Monday, January 31, 2011

dag 2.

Mine foreldre.

Mamshi Mamsha er verdens snilleste, det synes nå hvertfall jeg.. hun gjør absolutt alt for meg og lillebror, alt for at vi skal ha det bra. Mamma er en rar liten skrue, det kan jeg godt si. men det er hvertfall ingenting vondt i henne. noen ganger er hun som et lite barn, innmari søt. men lite teknisk, det er ikke til å legge bak en stein.. som for et par dager siden da jeg skulle hjelpe henne med å komme på facebook, for nå var hun jammen lei av at alle vennene hennes var der og ikke hun selv.. såå jaa. vi satte i gang da. et prosjekt som skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd. og som jeg måtte sette av mer tid til enn det jeg gjort! så absolutt! vi kom til Passord.... greit.. det kan være vanskelig å komme på noe i farta.. men 18 minutter?! kanskje i lengste laget? og så presterer hun å komme opp med; "hva med HOME? altså, som i hjem?" ja rimelig kort mamma, og nå har du allerede sagt det til meg og jens petter?! åja, søren det var jo dumt da.. hun kom på noe til slutt og vi fikke mekka denne profilen og greier og hun ble sjeleglad da hun hadde 5 venner.. så var det  dette med meldinger og slikt da, hver gang hun fikk en såkalt "varsel".. begynte hun å fnise som en liten skolejente som har fått en hemmelig lapp i timen.. gurimalla! søt er hun da..men neste dag hadde hun glemt alt og vi måtte ha opplæring på nytt ;)
mamshi mamsha hadde jeg aldri i verden klart meg uten, det skal være snickers og twist. selvom vi er ganske så forskjellige så er vi jo ganske like også.. vi ler like mye, er ganske så blide og fornøyde begge to, utrolig følsomme, glad i mennesker. men smaken er som baken den er delt.. er neimen ikke alt som er likt heller. uansett elsker jeg mamma så høøøyt <3

Pappa er det fineste mennesket. han døde for 2 måneder siden.. jeg savner han så forferdelig mye. det er nå jeg forstår hvor mye han har betydd for meg og hvor mye jeg har trengt han og hvor mye jeg trenger han nå. han var alltid der for meg, bare noen tastetrykk unna så var han på vei om det var noe. jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til pappa, og det er jeg så vanvittig glad for! alle elsket han, jeg vet ikke om et eneste menneske som ikke liker pappa.. han var helt spesiell og det er så mange som tenker på og savner han nå. alltid hjalp han alle fremfor seg selv. han var et godt menneske, lignet ikke på noen andre. avslappet og behagelig å være sammen med. vi hadde det alltid gøy sammen. hadde alltid noen morsomme kommentarer på lur. gode armer og kaste seg inn i om man trengte en klem. det er så rart at jeg aldri skal få se han her igjen. det gjør så vondt, så utrolig vondt. en del av meg er på en måte borte.. og det kommer aldri til å bli det samme uten han. alt som skulle skje. å pappa, om jeg bare fikk gitt deg en siste klem og høre stemmen din. jeg elsker deg for evig pappa, du er i tankene mine hele tiden. <3

1 comment:

  1. Hei Jeg heter Marita og er 16 år.
    Du kjenner ikke meg, men vi har en ting til felles... desverre må jeg nesten si, for vi begge har mistet en forelder... Jeg mistet Mammaen min fjerde juledag, og syntes det var litt fint å finne deg og tenkte kanskje vi kunne dele noen erfaringer... jeg vet ikke. kanskje du føler litt som meg noen ganger og tenker at ingen forstår deg, og kanskje vi kan forstå hverandre? Om du i det helatatt ønsker å snakke om det da... ikke alle som gjør det, og det kan jeg godt forstå.
    du virker iallefall som ei blid og trivelig jente, som får dagene til å gå selv om det ikke altid er gode dager :)

    ReplyDelete

Kommentarer ♥