Dagen startet så koselig med stekt egg og bacon (jaaaa EKTE GRIS dere, det er lenge siden!! selvom jeg selv har blitt litt anti-gris etter mange måneder med islam rundtom ørene.) og verdens beste lillebror :)
Vi har fikset papir til bilen vår som endelig skal selges. SÅ om noen er keen på en deeeilig BMW, ta bare kontakt eller gå på finn.no, så ser dere gliset av en mørkeblå bmw! Anways, tenkte vi skulle dra til Sandefjord Politistasjon i dag også men det rakk vi ikke i og med at mamma skulle være med å fikse garantipapirer for verdens beste Serhat som skal prøve å få visum til Norge så han kan komme på besøk til oss! INSALLAH! Så nå er papirene postet med adresse Kargicak, Alanya, Turkey. Herlig følelse og jeg er sååå glad at mamma velger å hjelpe oss :)
Men hvorfor vi skulle til Sandefjord er jo en annen historie. Og det hele begynte med.......
Tine satt på toget hjem fra Tyrkia etter mange måneders jobb i Alanya. Hadde med vilt mye bagasje og toget var stappfullt. Men sorry jeg kan ikke akkurat trylle bagasjen mindre for å si det sånn, og tog konduktøren (eller hva denne stillingen heter nå til dags) hadde virkelig stått opp med feil bein og man ikke var konstant sur til vanlig. Han fortalte med så resten av vogna fikk det med seg, at jeg fikk værsegod å sette alle de veskene mine på hattehylla. Men da lurte jeg på hvordan i all verden jeg sulle klare å bære 40 kilo opp på hattehylla alene, og dessuten var kofferten for stor.... Svaret jeg fikk var ikke mer oppløftende enn at jeg fikk fikse sjæl, han brydde seg ikke om hvordan bare jeg fikk fiksa det. Jo takk for den fine servicen NS-FUCKING-B! Jeg oppholdt faktisk bare ETT sete på en 4-manns plass, og hun ovenfor meg sa det var heeelt greit å sitte litt trangt med beina pga kofferten. Men det var ikke greit for NSB-konduktør DrittSur! Vel i alt dette greiene så har så Min pc-mappe som stod ved mine føtter blitt stjålet, helt sikkert fra passasjer som satt bak meg som har stikket hånda si under mitt sete... Idiot! Klart jeg ble aggresiv ?! Konduktør DrittSur brydde seg heller ikke om dette med min Pc og gadd heller ikke å hjelpe meg med noe.. FORBANNA IDIOT, kjenner jeg blir sint når jeg tenker på han... Anyways, kom til Tønsberg, anmeldte mine ting og tang for stjålet.. Kamera og laptop.
Men nå kommer det morsomme....
For litt over en måned siden ringte Jens Petter, min lillebror, meg når jeg var i Tyrkia og kom med nyheten at politiet hadde funnet min laptop etter en rassia (stavet riktig?) i Sandefjord. Bare et år etter liksom. Går det an å ha så flax ? Haha.. Men jeg har ennå ikke kommet meg bort dit for å fikse det, for det er jo så utrolig gunstige tider hos politiet og alle statlig virksomheter.. Jeg blir seriøst helt matt i farga jeg! Det stenger når folk slutter på arbeidet, og tror dere de har åpent i helgen? Nope, ikke en sjanse i havet at du får ordnet noe i helgen.. Nei, så vi prøver igjen neste uke...
Vel, en som ikke var så fryktelig heldig var en kar jeg traff utenfor Meny på Teie i dag.. Jeg holdt på å fryse ihjel der jeg gikk forbi han med 2 store handleposer og en pakke nybakte boller med RUSSIN for 5 til 25 Riksdaler... Fikk innmari vondt i hjertet da jeg hasta forbi han og fikk øye på stakkarn i øyekroken.. Kunne ikke annet enn å hende om å gi han det lommeruske av noen penger jeg hadde og raslet den i kaffekoppen fra Narvesen. Han smilte så varmt, selvom han satt der på den iskalde asfalten med bena i kors og gråe hullete vanter på seg. Spurte jeg, om han ville ha ei bolle... Han smilte, men han skjønte visst ikke hva jeg sa.. Men tok opp bolla og han tok av den hullete grå vanta og varmet seg på bolla før han puttet den på innerlomma og sa på gebrokkent " Thank you!"... En god gjerning blant de kalde følelsesløse menneskene som trasket og fortet seg forbi i det de prøvde å skjule at de hadde sett stakkarn sitte der. Skam dere. Han er et menneske han også... I det vi kjørte forbi vinket og smilte han, og jeg begynte nesten å gråte. Legge ut mat til fuglene hver vinter, det kan folk. Men se virkelighet, den prøver folk å gjemme seg fra og å gjøre så lite som mulig med. Takk for meg, Amen!
Thursday, November 29, 2012
Wednesday, November 28, 2012
og så var sommeren over.. for denne gang!
Nå har jeg så altfor mange ganger kiket innom bloggen min, kikket innom bloggen til min kjære Hanne. Men blir like skuffet hver gang. null og niks oppdateringer.. Dager har gått, uker har gått, til og med måneder har gått uten at et eneste ord har blitt kladdet ned. Nei for det er jammen ikke noe å skrive.... Jeg kunne sikkert ha skrevet ned mye. Hva jeg har gjort og drevet med, min hverdag, mine tanker, ting som irriterer meg, FOLK som irriterer meg, det deilig været, det forferdelige været.... Men, nei... Fingrene ville ikke skrive noe!
Men nå kan jeg jo slurve ned noen setninger når jeg først er i gang. For dere som ikke vet det er jeg tilbake i gamle, triste, kalde Norge etter litt over 8,5 måned i deilig, varme, glade og spennende Tyrkia. Litt av en forandring å komme hjem til hva?! Jeg synes nå hvertfall det.
Men de siste ukene i Tyrkia har jeg bare kosa meg og slappet av med min rare lille Serhat og hans storebror Cahit Serhan. Og jaggu fikk vi ikke klovnen Mesut på kjøpet mesteparten av tiden også! Heldige vi er.
Vi har vært på scooterturer i fjellene med for lite bensin og fullt uvitende om at man aldeles ikke kunne snu på veien og turen kom til å ta over 3 timer. Takk og lov er ikke Mesut av den sjenerte typen så han rappa noen granatepler så vi hadde litt niste. Mums! Utrolig hva de dyrker der oppe i fjellene, det er en hel utendørs frukthall av eksotiske frukter og bær. Jeg trivs! Men som sagt, bensin var et problem , og Serhat som hadde fylt kun 5 Tl angra seg nok litt da vi trilla sakte men sikkert nedover hver eneste lille nedoverbakke :)
Fisketur har vi også vært på, med Mustafa Amca og til og med JEG har dykket... Skal påpeke at det var kun med snorkel og dykkemaske, men jeg er livredd etter jeg fikk skrekken i meg i fjor da vi måtte på liv og død dykke (med riktig utstyr) med Apollo for å observere dykning. Never again! Så jeg var egentlig rimelig stolt av meg selv og det var Serhat også... Helt til jeg dykket ned og så en halvskildpadde (noe som Serhat ikke tror på) og svømte for harde livet samtidig som jeg prøvde å puste gjennom den dumme snorkelen. Jeg får det bare ikke til, så jeg holder pusten, enkelt og greit. Men hvertfall holdt jeg på å drukne Serhat og han ble lettere irritert da han forsøkte å jobbe.. For Serhat forstår dere, har nemlig blitt fisker.. My fisherman ♥
Men nå er det jo sånn at alle rundtomkring de får bebiser.. ALLE.. Hva i all videste verden skjer med det ? Jeg har jo også lyst på! De jeg jobber sammen vet at hver gang det kommer en liten unge forbi blir jeg helt bløt i hjertet og en gang på Simit Saray holdt jeg faktisk på å kidnappe en liten søt jente. Og jeg vil jo egentlig ha en liten gutt.. Ja så nei, vi fikk 2 hunder vi da, istedenfor.. Og det passet egentlig veldig fint. " I will kill the dogs! You are spending more time together with them than with me!!" Sorry Serhat, men jeg ble innmari glad i dem. De to stakkars søte hundene fant vi helt avmagret på stranden nedenfor huset vårt i Kargicak, og da var det ikke et spørsmål en gang. Vi var alle sammen enige om at de skulle bli med hjem og bo hos oss.. Jeg var verdens lykkeligste akkurat da. Så Candy og Lillen(som egentlig ikke har noe navn) fotfulgte oss hvorhen vi gikk, men de var så små når vi først fikk dem at de falt ned i sprinkler osv i gatene, men de lærte fort og nå lystrer de så fint så. kan både Gi labb, Sitt/Otur og Öp som betyr Kyss.. Vet dere hvor vanskelig det var å dra fra dem ? Jeg gråt ikke da jeg sa hade til Serhat, men da jeg fikk öp av hundene og da Serhat sa "Mesut is coming to say goodbye to you", DE TO gangene rant tårene.. Haha merkelig..
Nå er det slik at vi kan ikke ta vare på disse små fantastiske skapningene, men det kommer noen får å ta de med til en slags hundegård som ligger i Demirtas litt inn i fjellene så jeg tror faktisk de kommer til å få det fint. Og vi kan besøke dem.. Men ååå som jeg savner de små tassene der..
Kveldene har bydd på total kos. God mat, fruktfater, litt godis av og til om ikke storebror hadde vært i kjølskapet før andre rakk å ta et skritt inn på kjøkkenet, litt alkohol når vi følte for det og selvfølgelig FILM. Tyrkernes store lidenskap! Jeg tror jeg har sett alle slosskamp-filmer, skrekk-filmer, kriger-filmer, romvesen-filmer og alt mulig merkelig slags filmer og da også ofte på tyrkisk.. Men neida, jeg har kosa meg jeg altså! Likær film på soffaen i en god armkrok ♥
Ellers har vi ikke vært mye ute på Disco da får å se det sånn, et par ganger da Hollywood hadde ett eller annet arrangement og en annen kveld vi gjorde en våt entrè på James Dean etter å ha kjørt Scooter fra Kargicak i fullt regnevær. Lovely! Begge kvelder var kjempemorsomme de, men godt Serhan er sterk i armene så han kunne bære meg over skulderen som en potetsekk. Forstår kanskje hvorfor vi ikke var så mye ute :)
3 fantastsiske uker mer kjeresten og 8 spennende, utfordrende, humpete, morsomme, crazy, opplevelsesrike, noen ganger triste og tårevåte, slitsomme, herlige måneder med mange super gode mennesker som jeg savner fra Teamet. Jeg lurer mange ganger på hvorfor i all verden jeg gjør dette? Står å tar i mot dritt fra gjester som ikke har sett nøye nok igjennom hva de har booket, eller gjester som mener vi som guider burde få en slutt på alle disse bønneropene som er i Tyrkia, gjester som klager fordi de har fått en mygg inn på rommet sitt, eller som synes at det er dårlig at Aircondition ikke fungerer like bra når balkongdøren står åpen. Ærlig talt! Om det er noen som i det hele tatt leser dette av dere som er ute å reiser, jeg hater dere ikke, jeg liker dere, men kan dere ikke komme ned på ferie med et smil om munn og ikke henge dere opp i unødvendige småting?! Er det noe, si til på en hyggelig måte så blir det så mye letter å fikse og ordne på ting. Dere er en uke eller 2 på ferie, hva er vitsen med å sløse bort dager på å være sur og grinete på guidene som faktisk bare er der for å hjelpe dere til å få det best mulig! Men FOR GUDS SKYLD, les igjennom det dere har booket så det ikke blir noen uhyggelige overraskelser som at man har booket et dobbeltrom for 4 pers. ALLE vet hva dobbel betyr ? 1+1 = 2. Kan jeg få en dobbel pølse i brød ? 2 pøls i et brød ok? Dobbel = 2 ! Der har dere det .... Så kanskje booke 2 dobbeltrom neste gang!
Litt frustrasjon og irritasjon har det blitt disse månedene, men vi skandinaviere har bare blitt så altfor bortskjemte at man ikke en gang tenker på at standaren er forskjellig i andre land og at folk lever annerledes. OG NEI, det kan være at du ikke får GRIS og leverpostei på to uker! Men du overlever...
Men tilbake til hvorfor jeg gjør dette? Noen ganger vet jeg ikke. Men jobben gir så utrolig mye, bortsett fra en dårlig lønn. Man lærer ting som andre kanskje bruker flere år på å studere. Jeg er sikker på at jeg hadde blitt en sykt bra psykolog uten utdannelse! Dere aner ikke hvordan folk åpner seg opp når de er på ferie, man må rett og slett sitte der og være en rådgiver eller psykolog. Men det synes jeg faktisk er helt flott, snakk for guds skyld, åpne opp munnen og SNAKK! For det er jo noe som vi absolutt ikke gjøre her hjemme i Norge, Sverige eller Danmark. Man skal liksom ikke snakke om hvordan man har det, om følelser og om sine problemer. Så jeg synes det er fantastisk at kanskje Göran velger akkurat MEG å prate med. Og historielærer kunne man blitt på strak hånd, no problemo! Og for ikke å snakke om alt det som gjestene lærer oss. Ikke bare personlige, men de vet så mye når de først blir med på noe, som for eksempel en tur opp til Taurus Fjellene for å besøke den lokale befolkningen, til moskèene der de får i gang praten om islam og andre religioner og de tar oss med på tur i deres historier igjennom forskjellige land og steder de har utforsket og opplevd igjennom livet.
Man lærer seg og bli selvstendig og tenke på andre måter, man lærer seg andre språk og til og med døvespråk, man er ikke lenger så avhengig av andre mennesker, men MÅ rett og slett ta egne beslutninger og valg der og da, man lærer hvordan man skal behandle forskjellige type mennesker. Åh Jøss så mange forskjellige typer mennesker det finnes dere ut ei verden. Jeg tror jeg har møtt på hver eneste "sort" om man kan kalle det det. Utrolig spennende! Og det som er så bra, Det er jo ingen dag som er lik... Det hender noe hver eneste dag som forandrer dagene til det forskjellige... Men er det vært det ? Ja absolutt! Og det beste av alt, jeg får jobbe i Alanya som jeg elsker og nær kjæresten som betyr så mye for meg. En god plass å jobbe på !
Nå er jeg jo hjemme som sagt, mamma har solgt vårt fine hus i Konvallveien som jeg har bodd i siden jeg var 3, så vi bor hos Morfar inntil Moder Jord får sin nye leilighet den 15 des. Det er bare merkelig, veldig veldig merkelig. Og det er liksom ikke hjem... Så "hjemme i Norge-følelsen" den har jeg faktisk ikke fått.. Det er veldig deilig å se familien igjen, men jeg lengter tilbake. For en drøm å kunne ha familien i Tyrkia! Åh, den drømmen kan jeg bare legge på hylla, for det kommer ikke til å skje. Men det blir bra når vi skal flytte inn i ny leilighet, det unner jeg mamma som har gått igjennom ild og vann den siste tiden stakkars.
Nå begynner det faktisk å bli leggetid og jeg gleder meg til i morgen for da skal jeg pakke mitt pikkpakk og dra til Drammen til fineste Hanne for en langhelg. Og jeg som har vært så heldig å bli bedt på julebord med Drammens-jentene. Oi, det skal bli bra å se venner igjen... Så, neste oppdatering blir kanskje noen morsomme bilder fra Drammen. Det skal dere ikke se bort i fra :)
Adios Amigos ♥
Men nå kan jeg jo slurve ned noen setninger når jeg først er i gang. For dere som ikke vet det er jeg tilbake i gamle, triste, kalde Norge etter litt over 8,5 måned i deilig, varme, glade og spennende Tyrkia. Litt av en forandring å komme hjem til hva?! Jeg synes nå hvertfall det.
Men de siste ukene i Tyrkia har jeg bare kosa meg og slappet av med min rare lille Serhat og hans storebror Cahit Serhan. Og jaggu fikk vi ikke klovnen Mesut på kjøpet mesteparten av tiden også! Heldige vi er.
Vi har vært på scooterturer i fjellene med for lite bensin og fullt uvitende om at man aldeles ikke kunne snu på veien og turen kom til å ta over 3 timer. Takk og lov er ikke Mesut av den sjenerte typen så han rappa noen granatepler så vi hadde litt niste. Mums! Utrolig hva de dyrker der oppe i fjellene, det er en hel utendørs frukthall av eksotiske frukter og bær. Jeg trivs! Men som sagt, bensin var et problem , og Serhat som hadde fylt kun 5 Tl angra seg nok litt da vi trilla sakte men sikkert nedover hver eneste lille nedoverbakke :)
 |
| Askim ve ben |
Fisketur har vi også vært på, med Mustafa Amca og til og med JEG har dykket... Skal påpeke at det var kun med snorkel og dykkemaske, men jeg er livredd etter jeg fikk skrekken i meg i fjor da vi måtte på liv og død dykke (med riktig utstyr) med Apollo for å observere dykning. Never again! Så jeg var egentlig rimelig stolt av meg selv og det var Serhat også... Helt til jeg dykket ned og så en halvskildpadde (noe som Serhat ikke tror på) og svømte for harde livet samtidig som jeg prøvde å puste gjennom den dumme snorkelen. Jeg får det bare ikke til, så jeg holder pusten, enkelt og greit. Men hvertfall holdt jeg på å drukne Serhat og han ble lettere irritert da han forsøkte å jobbe.. For Serhat forstår dere, har nemlig blitt fisker.. My fisherman ♥
 |
| Serhat |
 |
| Mustafa Amca |
 |
| Serhan |
Nå er det slik at vi kan ikke ta vare på disse små fantastiske skapningene, men det kommer noen får å ta de med til en slags hundegård som ligger i Demirtas litt inn i fjellene så jeg tror faktisk de kommer til å få det fint. Og vi kan besøke dem.. Men ååå som jeg savner de små tassene der..
 |
| Candy |
 |
| Lillen |
Ellers har vi ikke vært mye ute på Disco da får å se det sånn, et par ganger da Hollywood hadde ett eller annet arrangement og en annen kveld vi gjorde en våt entrè på James Dean etter å ha kjørt Scooter fra Kargicak i fullt regnevær. Lovely! Begge kvelder var kjempemorsomme de, men godt Serhan er sterk i armene så han kunne bære meg over skulderen som en potetsekk. Forstår kanskje hvorfor vi ikke var så mye ute :)
3 fantastsiske uker mer kjeresten og 8 spennende, utfordrende, humpete, morsomme, crazy, opplevelsesrike, noen ganger triste og tårevåte, slitsomme, herlige måneder med mange super gode mennesker som jeg savner fra Teamet. Jeg lurer mange ganger på hvorfor i all verden jeg gjør dette? Står å tar i mot dritt fra gjester som ikke har sett nøye nok igjennom hva de har booket, eller gjester som mener vi som guider burde få en slutt på alle disse bønneropene som er i Tyrkia, gjester som klager fordi de har fått en mygg inn på rommet sitt, eller som synes at det er dårlig at Aircondition ikke fungerer like bra når balkongdøren står åpen. Ærlig talt! Om det er noen som i det hele tatt leser dette av dere som er ute å reiser, jeg hater dere ikke, jeg liker dere, men kan dere ikke komme ned på ferie med et smil om munn og ikke henge dere opp i unødvendige småting?! Er det noe, si til på en hyggelig måte så blir det så mye letter å fikse og ordne på ting. Dere er en uke eller 2 på ferie, hva er vitsen med å sløse bort dager på å være sur og grinete på guidene som faktisk bare er der for å hjelpe dere til å få det best mulig! Men FOR GUDS SKYLD, les igjennom det dere har booket så det ikke blir noen uhyggelige overraskelser som at man har booket et dobbeltrom for 4 pers. ALLE vet hva dobbel betyr ? 1+1 = 2. Kan jeg få en dobbel pølse i brød ? 2 pøls i et brød ok? Dobbel = 2 ! Der har dere det .... Så kanskje booke 2 dobbeltrom neste gang!
Litt frustrasjon og irritasjon har det blitt disse månedene, men vi skandinaviere har bare blitt så altfor bortskjemte at man ikke en gang tenker på at standaren er forskjellig i andre land og at folk lever annerledes. OG NEI, det kan være at du ikke får GRIS og leverpostei på to uker! Men du overlever...
Men tilbake til hvorfor jeg gjør dette? Noen ganger vet jeg ikke. Men jobben gir så utrolig mye, bortsett fra en dårlig lønn. Man lærer ting som andre kanskje bruker flere år på å studere. Jeg er sikker på at jeg hadde blitt en sykt bra psykolog uten utdannelse! Dere aner ikke hvordan folk åpner seg opp når de er på ferie, man må rett og slett sitte der og være en rådgiver eller psykolog. Men det synes jeg faktisk er helt flott, snakk for guds skyld, åpne opp munnen og SNAKK! For det er jo noe som vi absolutt ikke gjøre her hjemme i Norge, Sverige eller Danmark. Man skal liksom ikke snakke om hvordan man har det, om følelser og om sine problemer. Så jeg synes det er fantastisk at kanskje Göran velger akkurat MEG å prate med. Og historielærer kunne man blitt på strak hånd, no problemo! Og for ikke å snakke om alt det som gjestene lærer oss. Ikke bare personlige, men de vet så mye når de først blir med på noe, som for eksempel en tur opp til Taurus Fjellene for å besøke den lokale befolkningen, til moskèene der de får i gang praten om islam og andre religioner og de tar oss med på tur i deres historier igjennom forskjellige land og steder de har utforsket og opplevd igjennom livet.
Man lærer seg og bli selvstendig og tenke på andre måter, man lærer seg andre språk og til og med døvespråk, man er ikke lenger så avhengig av andre mennesker, men MÅ rett og slett ta egne beslutninger og valg der og da, man lærer hvordan man skal behandle forskjellige type mennesker. Åh Jøss så mange forskjellige typer mennesker det finnes dere ut ei verden. Jeg tror jeg har møtt på hver eneste "sort" om man kan kalle det det. Utrolig spennende! Og det som er så bra, Det er jo ingen dag som er lik... Det hender noe hver eneste dag som forandrer dagene til det forskjellige... Men er det vært det ? Ja absolutt! Og det beste av alt, jeg får jobbe i Alanya som jeg elsker og nær kjæresten som betyr så mye for meg. En god plass å jobbe på !
Nå er jeg jo hjemme som sagt, mamma har solgt vårt fine hus i Konvallveien som jeg har bodd i siden jeg var 3, så vi bor hos Morfar inntil Moder Jord får sin nye leilighet den 15 des. Det er bare merkelig, veldig veldig merkelig. Og det er liksom ikke hjem... Så "hjemme i Norge-følelsen" den har jeg faktisk ikke fått.. Det er veldig deilig å se familien igjen, men jeg lengter tilbake. For en drøm å kunne ha familien i Tyrkia! Åh, den drømmen kan jeg bare legge på hylla, for det kommer ikke til å skje. Men det blir bra når vi skal flytte inn i ny leilighet, det unner jeg mamma som har gått igjennom ild og vann den siste tiden stakkars.
Nå begynner det faktisk å bli leggetid og jeg gleder meg til i morgen for da skal jeg pakke mitt pikkpakk og dra til Drammen til fineste Hanne for en langhelg. Og jeg som har vært så heldig å bli bedt på julebord med Drammens-jentene. Oi, det skal bli bra å se venner igjen... Så, neste oppdatering blir kanskje noen morsomme bilder fra Drammen. Det skal dere ikke se bort i fra :)
Adios Amigos ♥
Subscribe to:
Posts (Atom)