Dagen her i Elgevein starter rimelig greit etter min mening. En deilig varm dusj, sminke meg og dro av gårde til mitt værste mareritt, Tannlegen! Forferdelig det der. Vet ikke hva det er, men når jeg ligger på den der stolen med gapet i vildens sky, så kjenner jeg bare at hjertet begynner å pumpe fortere og jeg klarer jo ikke å puste. Forstår ikke tannleger at det blir problemer etterhvert når man ligger der med åpen munn, og det eneste man vil er å svelge? Og jeg, som det merkelige menneske jeg er, har ikke helt skjønt det der med å puste igjennom nesa. Nei, jeg er ikke særlig god på det og det er nok derfor dere alltid ser meg sitte å "måpe". Når jeg sitter å ser på tv, er det sjeldent jeg sitter med lukket gap. Ikke vet jeg, men sånn er det bare.. Vel, uansett.. Tannlegen gikk bra det, null hull (vel å merke, BRUK tanntråd!! du er på vei til å få hull mellom den og den tanna. OK...), litt kiking og litt FLOW eller hva hun kalte det, så var det greit... 1035 kron for under 15 min! Fy satan.... Anyways.... Det var ikke egentlig min tannlegetime jeg skulle fortelle om, det var noe helt annet. Også noe med lukket munn å gjøre dog. For når jeg kommer inn på dette venteværelset og ser alle de sure menneskene som sitter der, kan jeg ikke gjøre annet enn å smile. Og dere vet jo sikkert selv at når en "ny" person kommer inn på et sånn rom så titter alle opp fra mobiler, ukeblader og bøker for å glane deg ihjel og utforske ble et intenst blikk hvem som har kommet inn og avbrutt dem i stillheten og lesegleden. Hei det er jo bare meg, slutt å stirr! Så jeg gikk fornøyd, med en innerst inne dyp tannlegeskrekk, og smiler til alle som sitter der og sier "hei!".. Det sitter da altså 5 skoleelever, en mann og 4 damer og en eldre mann i rullestol som la oss si at han ikke var helt som alle oss andre. Kan dere tenke dere hvem som smilte og sa hei tilbake? KUN denne mannen i rullestol som lyste opp da noen sa noe til han. Den andre mannen nikket litt usikkert og gav en skjevt smil tilbake.. Jeg dreit rett og slett i alle de andre og sure og grettene menneskene som satt rundt og tok et blad som de fleste andre og satt med ned. Mannen i rullestol var visst ivrig etter å prate og fortalte IVRIG at han skulle på sjekket tennene sine. Og vi snakket litt hyggelig helt til hans "assistent" sa at han skulle slutte å plage meg. Seriøst? hva faen ?? Jeg bli rett og slett forbanna jeg. Skal hun legge munnkurv på stakkarn som prater med meg eller hva. Jeg sa jo selvfølgelig at det gikk helt fint, at han ikke plaget meg... Og da ble han glad igjen og fortalte meg om at han hadde vært på kino i helgen og se en skikkelig kul film med han som ikke har noe hår nesten og er superhelt. FETT tenkte jeg, men så ikke ut som de andre var så imponerte der de fortsatt satt å stirra bak ukebladene og telefonene sine. . .
Ferdig hos tannlegen satt jeg meg i bilen og P3 hadde sitt show gående, og da smalt det søren meg i mine ører. De sa følgene; " det er så merkelig, hver gang man er på fjellet, i skogen eller ute å går på ski, da sier alle hei til hverandre og smiler". Som at det er helt vanlig å hilse på hverandre, sant ? Men som de også sa så er det motsatt om man går i hjembyen, da sier man plutselig ikke hei eller smiler til hverandre. Er det galt i å trekke litt på musklene rundt munn så du får et vennligere fjes? Jeg kjenner jeg blir litt sånn hmmm.. Whats wrong with the world? Når man er på tur DA kan man smile, men når man ikke er på tur da ser det ut som man har spist sitron til både frokost,lunsj og middag ?
Så oppfordringen fra P3: SMIL MER!
Oppfordring fra meg : SMIL MER!! Smil til hverandre og for guds skyld når noen du ikke kjenner sier "hei" til deg betyr det ikke at man er en idiot som du behøver å granske skeptisk fra topp til tå.. Kanskje den personen bare prøvde å være hyggelig mot deg. Eller kanskje det rett og slett ikke var noen grunn i det hele tatt, kanskje samme grunn til at du sier "hei" til folk i det du suser av gårde i sporet på Skrim!
Tenk på den du!
