I morgen..

da er vi klare for i morgen.. eller ikke klare. hvordan kan man noen gang bli klare til noe slikt?`jeg gruer meg så mye. det kommer til å bli så fryktelig vondt. jeg kjenner det nå.. det kommer til å bli helt forferdelig. gi slipp på pappa. det siste farvel.. :'(

jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å leve uten pappaen min. det gjør så vondt, det skulle ikke vært lov. men det kommer til å bli en dag vi kommer til å huske for alltid. og vi vil se tilbake på den som.. fin! det skal bli en fin dag, en fin begravelse. alt for at pappa skal få den fineste avskjeden. vi skal også klare å se tilbake på dagen og smile. men også felle noen tårer.

jeg vet ikke hvor mange som kommer, men jeg tror det blir mange... veldig mange. og det har pappa fortjent. han fortjener bare godt. han var et så fantastisk menneske. jeg er så stolt av han! så stolt av at han har gjort. så stolt av å være pappas jente! gud som jeg kommer til å savne han. hjertet mitt gråter. jeg kan nesten høre at det hyler. prøver så godt jeg kan å holde det inne, men det er ikke så lett. det bare presser mot halsen  og blir til en stor klump. men uansett... de som kommmer, det betyr så utrolig mye for meg, og jeg vet det er så mange som sitter i morgen og tenker på oss, som ikke kan komme.. jeg setter så pris på det. Ingvild som kommer helt fra Lillhammer til tross for eksamener og lang vei. Cecilia, Tine, Veronika, Remi, Thomas og Peder, tar seg fri for å være der. jeg er så himla glad i deg. dere aner ikke hvor mye det betyr for meg å ha dere der.  <3

nå er talene til både Jens Petter og meg i boks, så nå trenger vi å sove litt før morgendagen. det kommer til å bli en forferdelig trist, man kanskje også litt god(?) dag...
god natt!