One day baby we`ll be old . . .

Morgen i Kargicak har bestått av ingenting... Her sitter jeg med 4 tyrkere, Serhat, Serhan, Can og Ahmet. Jeg er rimelig lei av tyrkisk så jeg har putta ørepropper i ørene på fulleste guffe og hører på fantastiske Asaf Avidan med One day.. Å, magisk! Det er som jeg har blitt forelsket på nytt. Nesten sommerfugler i magen når notene begynner å spille. Vel, så jeg sitter når å venter på mat. Can er kokken i huset, sykt flink til å lage mat. Jeg suger på det fordi de har innmari annerledes mat her enn hva jeg kan lage hjemme. Så det eneste Serhat liker fra Norge er Taco. haha.. Gutten liker ikke en gang pizza. ?!?! Hva er det jeg har funnet meg for noe.. En som bare spiser ris og suppe.. Favoritten. Jeg liker verken ris eller suppe. Og det har vi spist hver eneste dag, helt til Can kom å trappet opp med noe bedre. Igår fikk vi en sykt god menemen til frokost, jeg håper på det samme i dag :)

Idag orker jeg rett og slett ikke å være her hjemme lenger, nå har vi vært hjemme så lenge. Det har regent og vært iskaldt, men likevel... Det blir drit kjedelig. Så Nå skal vi bare få noe i magen og så hååååper jeg det blir Alanya... Men jeg er 98% sikker på at det blir Mahmutlar. 

For et par kvelder siden kom Mesut Abi, Hasan, Özgür og en kompis av dem og hentet oss for å ta en kveld på byen. Faktisk... Det var lenge siden sist, og det var faktisk veldig deilig å gjøre noe annet enn  å bare sitte her hjemme og høre tyrkisk gutteprat. Vi dro til Terrassen og delt en falske vodka/Bull og ferden dro videre til James Dean der gutta fikk danset av seg på et nesten tomt dansegulv. Haha jeg ler meg ihjel... Det var en god kveld.. !

Igår var Serhat nok en gang på skolen for å ta eksamener.. så nå er han vel ferdig med sånn 7 stykker eller noe, fint å komme halvberuset til eksamen, men det gikk visst fint. :) SÅ i går kveld ble det avslappning med Pirates of the Caribbean her i heimen før alle lå og halvsov på sofaene her. Og i natt har jeg sovet så syyyykt digg, i Mor i huset sin seng... Hysj! En dag uten vondt i ryggen på morgen ... 

Men nå er det lunsj.. så Jeg håper dere alle får en fantastisk bra dag.. 

"Little me and little you
Kept doing all the things they do
They never really think it through
Like I can never think you're true"

Tine.

Ergun Villa !

Ja for nok en gang er jeg i Tyrkia. Og denne gangen i Kargicak er hvor Serhat bor. Kan ikke skryte på meg at det er deilig og varmt her for det er det slettes ikke, men solen har skint i dag og var har bare slappet av og kost oss.. for Serhat har den tankegangen om at om vi går ut så bruker vi penger og det er ikke nødvendig.. høøm... Så, ja.. Her sitter vi med varme på full guffe, to tykke pledd og koser oss på sofaen uten noe å tygge på for det koster penger.. neida.. Ama snus var. 

Vi har jo også kommet inn i et nytt år med nye muligheter og jeg ønsker dere alle et riktig flott og innholdsrikt nyttår, jeg vet det er sent å si.. Meeen, det er lenge siden jeg har lagt noe ut på denne bloggen, så bedre sent enn aldri. For min del ble nyttår feiret her i Alanya med gode venner og fantastisk kjereste, men jeg savnet min gullklump der hjemme i Norge, Hanne! Og jeg skulle også gitt min mamma en god nyttårsklem, men vi tar den igjen senere ;)
Nyttårforsetter for dette året;
1. slutte å kjøpe så mye klær.
2. slutte å bruke så mye penger i det hele tatt.
3. jeg skal jammen meg bli sunnere og slutte å spise så mye dritt. Trist å ikke passe inn i buksene lenger.
4. jeg skal bli flinkere til å være snill. altså nå mener jeg ikke at jeg ikke er snill altså! :)
5. jeg skal gjøre noe jeg aldri har gjort før.... hmmmm hva kan det bli for noe tro?!

Til i år har det ikke skjedd så fryktelig mye. Jeg sitter å venter på melding fra Apollo, om jeg får jobb i sommer, ellers får jeg helt enkelt finne på noe nytt.. Men det er bare det at jeg har ikke særlig lyst til å reise fra Serhat`en min så lenge. det er liksom så greit å ha han i samme land. men likevel så skulle jeg så gjerne hatt alle dere andre også i samme land. hvorfor skal det være så vanskelig?! er det for mye å be om dere? hehe.

Igår dro Serhat, var komppis Mesut og jeg til Antalya i den super fantastisk bil som jeg ble forelsket i, synes vi bare leide den. Vi reiste fra øs pøs regnevær her i Alanya til strålende sol i Antalya der vi hentet storebroren til Serhat, Serhan, som faktisk var døpt savnet her i huset og han kompis Can. Derfra tok vi turen til Himmelen! Det vil si shopping senteret TerraCity. Som ble noe helt annet enn hva jeg er vant med når vi drar på TerraCity. shopping med 4 gutter og lite penger fungrer bare ikke, men det var sååå mye fint, og jeg skulle ønske jeg hadde lommeboken full av penger, for da skulle jeg shoppet hele Zara ! Jeg ble helt syk av å gå å se på alt det salget uten å kunne kjøpe noe, det var helt forferdelig skal jeg si dere. Men vi hadde hvertfall noen morsomme opplevelser med en Can som helt sikkert lider av forskjellige sykdommer som ADHD osv. Han var gal rett og slett. Puttet alarmer i bukselommene våre da vi skulle ut av butikker, breakdancet over hele senteret og var bare splitter pine gal.

Mesut, Serhan, Serhat & Can

Vel hjemme igjen hadde vi kjøpt med Subway som vi koste oss med på kvelden. REN glede ♥  
Alt i alt, en nice dag :) 

En fortreffelig kveld til alle fra Serhat og Tine ♥ 

ps. det er litt små windy her i Turkey

jul og jul og atter jul...

Så er vi i julestria nok en gang.. Har ikke lagt særlig merke til det ennå, bortsett fra julepyntede Tønsberg og adventstaker i vinduer i alle huser og alt det maset der.. Jo jeg har vel lagt merke til det når det står lysbekledde trær over det hele og snøen ligger fint på bakken, men stemningen er liksom ikke der.. Kanskje fordi jeg ikke gleder meg så mye til jul.. Kan være slik!

Anyways, alle sier at jula er så koselig og alt det der.. Helt ærlig er det bare koselig ? Syns det er egentlig ganske oppskrytt, folk vet ikke hvor de skal på juleaften og det blir sure miner fordi man ikke drar dit eller hit eller fordi folk mener at man skal ditt eller datt.. For meg hadde det vært helt i orden å bare kose meg med god mat, sette meg ned å se en film eller ett eller annet helt for meg selv.. Nei det var rimelig trist. Men hvertfall med mamma og lillebror. Ikke det at jeg ikke synes det er veldig hyggelig med familien for det synes jeg, absolutt! Har ingenting med det å gjøre.. Men nå hører man og leser SÅ mye om alle de som gruer seg til jul, som aldri har feiret jul, som ikke har noe sted å være på julaften, de som sitter hjemme alene og ikke har noen å feire med. Så tenker jeg, herlighet de skule fått min plass der ved spisebordet og knasket i seg svor, medisterkaker, poteter, ribbe og alt tilbehøret.... Jeg liker det jo ikke en gang! Men det er trist, her maser og styrer vi med ting som egentlig ikke har noen betydning mens andre sitter der ensomme og forlatte og alt de skulle ønske var bare noen å være sammen med i julen. Eller ennå verre, de som ikke en gang har noe hus eller sted å bo ? Som går på Frelsesarmeen eller Blåkors eller andre organisasjoner som deler ut god mat og et varmt sted å være på julekvelden. All respekt og ære til de som stiller opp for de som virkelig trenger det. Det mener jeg!

Og hei forresten, husker dere i fjor jul? Da det var mangel på smør hel i landet? Og husker dere da at det var et hysteri uten like for hva i all verden skule vi gjøre med julebaksten ? Jo da kom jo være kjære "naboer", Danskene, kjørende med smør hit til Norge. Ærlig talt! Helt seriøst, hva i all verden tenker på folk på da ? At vi skal på død og liv ha det forbanna smøret mens det sitter mennesker og barn der ute i verden som ikke en gang vet hva smør er for noe! De har ikke en gang en liten skalk og til å smøre smør på en gang! Det er for vilt, det er bare sykt.. Om jeg ikke husker feil, så var det også slik at man fikk mye av dette smøret gratis.. Så hvorfor i all verden ikke sende det til et land der de ikke har et gram fett på kroppen, istedenfor å gi det til de fete hvite nordmennene!?? Verden har virkelig blitt egoistisk og selvopptatt.. Finnes det noen hjerter der ute i det hele tatt som ofrer en tanke til andre personer?! Vi reiser oss ikke opp på bussen lenger en gang for at gamlingene kan få sitte...

Vi tenker mer på oss selv, enn dette! 

Dessuten, mamma har jo gått skole og er nå i praksis på en skole her på Nøtterøy på småskoletrinnet kan man vel si, og der gjør de noe virkelig bra. Alle barna på hele skolen har funnet noe hjemme som de ikke bruker lenger og som ser veldig bra ut og er i god stand, de har pakket inn gavene og tatt de med på skolen, og hver dag så åpner de gavene for å se hva som er inni og til slutt så sender skolen disse gavene inn til Frelsesarmèen. Der blir de sjekket og pakket inn igjen så barn og unge som faktisk ikke får julegaver skal få en glede på julekvelden. Man tenker kanskje ikke på det at det er faktisk ganske mange fattige i Norge, eller som har virkelig dårlig råd, eller der mor og far er misbrukere av forskjellige ting.... Og disse barna som samler inn gavene lærer å gi bort og dele og kanskje de nå vet at ikke alle her i landet og verden har det like bra som dem. Så det synes jeg faktisk er en utrolig bra idè! Og hvis man vil kan man gjøre samme sak på egen hånd, pakk inn noe fint som du ikke behøver lenger og GI det bort... Hvorfor kaste fine ting du ikke har bruke for lenger når andre kan ha glede av det ? Bare en liten tankevekker om du/dere sitter med huset fult og skal kaste dere over julemat-fat og pakker-på-pakker-på-pakker på juleaften !

Gaver og klær som kommer inn i julen... 

Jammen godt at noen har varme i hjertet sitt til å hjelpe og tenke på andre

Men jula.... Jeg likte julen faktisk veldig godt før, pleide å glede meg til julen.. Men nå er det liksom ikke det samme lenger, men mye av grunnen er jo at pappa gikk bort i julen for 2 år siden. I dag er det faktisk 2 år siden han ble begravet og jeg synes tiden har gått altfor fort samtidig som jeg kan huske alt som skjedde som det var i går. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på min fantastiske pappa og noen tårer triller. Idag har mamma og jeg vært å tente lys på graven, og det blir jo aldri lettere å gå dit... Like vondt hver gang. Skulle så gjerne hatt en god pappa-klem noen ganger og hørt at alt ordner seg.. " det ordner seg vettu jenta mi" ... Det gjør jo ikke det, ikke uten han... Hvertfall ikke på samme måten. Og unnskyld pappa, jeg vet du HATER engler, og det er en som har lagt engler på graven din, flere faktisk... Og jeg kan ikke ta de vekk, sorry. Hadde det vært opp til meg skulle de aldri vært der. Men nå kjenner visst ikke alle personer deg ordentlig eller like godt.. Noen ganger tenker jeg mye på ting som jeg skulle hatt deg med på, ting som du skulle fått opplevd, ting VI skulle fått opplevd med DEG. Hvem skal følge meg opp kirkegulvet den dagen jeg gifter meg, med liljer, røde og hvite roser, akkurat det du syntes var finest. Merkelig, men vi snakket faktisk om det sommeren før du døde. " Jeg synes du ska ha hvite liljer når du gifter deg Tine, de er fine! Og røde rosær er også pent" .. Sånn skal det bli pappa, don`t you worry! Men da mangler jeg jo fortsatt deg, selvom jeg vet du er med oss hele tiden.. Men.... Hvertfall så skal barna mine få vite hvor utrolig god og snill morfar de hadde. Den mest fantastiske pappaen jeg kan tenke meg. Det er deg det ♥

Vi har jo en snill morfar her i huset også.. Altså det vil si at vi bor nå hos morfar, han lar oss bo her inntil vi får leiligheten på lørdag. Skal bli veldig deilig å få flyttet alt inn i den nye leiligheten til mamma og få orden der. Jeg og Lillebror får vårt eget rom så når vi kommer på besøk er vi alltid velkommene, det er deilig :)
Så en uke igjen her med konstant sport på TV også er det rett og slett en liten ny epoke i livet... Fra stort hus i Vestskogen til liten Leilighet på Teie.. Jeg tror det skal bli veldig bra jeg!

Om meg... Jeg klarer jo ikke å opholde meg i dette landet så lenge om gangen, så billetten til Tyrkia er bestilt. 30. Desember er jeg på reisefot igjen, og da savner jeg nok kjæresten ennå mer enn jeg allerede gjør nå, om det går an! Så det blir nyttårsfeiring nok en gang i Alanya. Merkelig med det der... Men neste år håper jeg at Serhat har fått visum hit så vi kan ferie her med min familie og venner.. Vi var litt sent ute med å fikse papirer og det hele, så selv om alt er sendt og greier så er Tyrkia er land der ALT tar tid.. Tror ikke postkontorene har særlig styr på hva de driver med der nede nei... Hmm... Vi prøver igjen neste år med litt bedre tid på oss :)
Blir hvertfall deilig å se han igjen. Haha her sitter jeg å snakker som at jeg har vært borte fra han drit lenge, men jeg kom jo hjem den 22. November eller noe så det er jo ikke så altfor lenge siden... Men skulle gjerne sett han hver eneste dag !!

Nei nå har jeg babla og skrevet ned sånn ca 5% av hva som er inni hodet mitt, så dere skal slippe å høre på de 95 andre prosentene... Vel, jeg går å legge meg... Influensaen med stikking i kroppen, vondt i magen og hodet er på vei.. Så best å smutte under dyna og drømme fine drømmer og håpe at Gud(?) passer på de som ikke kan sove denne natt.... !

♥Tine

Det ække noe som heter dårlig vær....... bare dårlig klær!

Det er bare tøys å si, for når de blå små grader vipper opp i 16 minus så er det nesten det samme hva du har på du blir kald uansett! Selv kuldekremen på nesetippen og kinnbeina frosner og da veit du det er kaldt. I går kveld dalte det så fint ned en masse snø som jeg satt og titta på ut i den gult-gatelys-opplyste-mørke-Solveien, og jeg må jo faktisk innrømme at det var vakkert.. For det var det! Men når jeg våknet i dag så var jo over halvparten av snøen blitt kastet avgårde av vinden og det er slettes ikke så pent som det det i natt var.. Så ja det blæser godt i dag dere. Gleder meg til å ta på boblejakke, lua, votter, ekstra sokker, skjerf, ekstra genser og om det er noe mer jeg kan finne, for å traske inn til byen for å se om jeg kan finne noe julegaver.. eller noe til meg selv :) hehe.. 

Men det er ikke bare her i Norge vi har et lite vindkast. Alanya, 3.desember, ble rammet av en Tornado. Shit jeg ble redd da jeg sa bildet, for det så faktisk ganske så skremmende ut. Og særlig når Serhat befinner seg i nærheten... Apropos Serhat og denne Tornadoen så hadde jo Serhat uflaks som ALLTID! Han er ikke en særlig heldig fyr stakkarn, så denne gangen tok Tornado med seg den nyinnkjøpte robåten han hadde kjøpt til å fiske med...       * SHIP *

Serhat Ergun

we had really bad storm ın here sea took my shıp

my shıp ıs gone     

Skumle saker... 

Så nå dere, skal jeg ut i kulden og bruke beina jeg har fått av mor! Pakke meg inn og masjere av gårde ! Hejdå, håper dere får en fantastisk fin dag, både i kaldt og varmt land :)

Du som metter liten fugl!

Dagen startet så koselig med stekt egg og bacon (jaaaa EKTE GRIS dere, det er lenge siden!! selvom jeg selv har blitt litt anti-gris etter mange måneder med islam rundtom ørene.) og verdens beste lillebror :)
Vi har fikset papir til bilen vår som endelig skal selges. SÅ om noen er keen på en deeeilig BMW, ta bare kontakt eller gå på finn.no, så ser dere gliset av en mørkeblå bmw!  Anways, tenkte vi skulle dra til Sandefjord Politistasjon i dag også men det rakk vi ikke i og med at mamma skulle være med å fikse garantipapirer for verdens beste Serhat som skal prøve å få visum til Norge så han kan komme på besøk til oss! INSALLAH! Så nå er papirene postet med adresse Kargicak, Alanya, Turkey. Herlig følelse og jeg er sååå glad at mamma velger å hjelpe oss  :)

Men hvorfor vi skulle til Sandefjord er jo en annen historie. Og det hele begynte med.......

Tine satt på toget hjem fra Tyrkia etter mange måneders jobb i Alanya. Hadde med vilt mye bagasje og toget var stappfullt. Men sorry jeg kan ikke akkurat trylle bagasjen mindre for å si det sånn, og tog konduktøren (eller hva denne stillingen heter nå til dags) hadde virkelig stått opp med feil bein og man ikke var konstant sur til vanlig. Han fortalte med så resten av vogna fikk det med seg, at jeg fikk værsegod å sette alle de veskene mine på hattehylla. Men da lurte jeg på hvordan i all verden jeg sulle klare å bære 40 kilo opp på hattehylla alene, og dessuten var kofferten for stor.... Svaret jeg fikk var ikke mer oppløftende enn at jeg fikk   fikse sjæl, han brydde seg ikke om hvordan bare jeg fikk fiksa det. Jo takk for den fine servicen NS-FUCKING-B! Jeg oppholdt faktisk bare ETT sete på en 4-manns plass, og hun ovenfor meg sa det var heeelt greit å sitte litt trangt med beina pga kofferten. Men det var ikke greit for NSB-konduktør DrittSur! Vel i alt dette greiene så har så Min pc-mappe som stod ved mine føtter blitt stjålet, helt sikkert fra passasjer som satt bak meg som har stikket hånda si under mitt sete... Idiot! Klart jeg ble aggresiv ?! Konduktør DrittSur brydde seg heller ikke om dette med min Pc og gadd heller ikke å hjelpe meg med noe.. FORBANNA IDIOT, kjenner jeg blir sint når jeg tenker på han... Anyways, kom til Tønsberg, anmeldte mine ting og tang for stjålet.. Kamera og laptop.
Men nå kommer det morsomme....
For litt over en måned siden ringte Jens Petter, min lillebror, meg når jeg var i Tyrkia og kom med nyheten at politiet hadde funnet min laptop etter en rassia (stavet riktig?) i Sandefjord. Bare et år etter liksom. Går det an å ha så flax ? Haha.. Men jeg har ennå ikke kommet meg bort dit for å fikse det, for det er jo så utrolig gunstige tider hos politiet og alle statlig virksomheter.. Jeg blir seriøst helt matt i farga jeg! Det stenger når folk slutter på arbeidet, og tror dere de har åpent i helgen? Nope, ikke en sjanse i havet at du får ordnet noe i helgen.. Nei, så vi prøver igjen neste uke...

Vel, en som ikke var så fryktelig heldig var en kar jeg traff utenfor Meny på Teie i dag.. Jeg holdt på å fryse ihjel der jeg gikk forbi han med 2 store handleposer og en pakke nybakte boller med RUSSIN for 5 til 25 Riksdaler... Fikk innmari vondt i hjertet da jeg hasta forbi han og fikk øye på stakkarn i øyekroken.. Kunne ikke annet enn å hende om å gi han det lommeruske av noen penger jeg hadde og raslet den i kaffekoppen fra Narvesen. Han smilte så varmt, selvom han satt der på den iskalde asfalten med bena i kors og gråe hullete vanter på seg. Spurte jeg, om han ville ha ei bolle... Han smilte, men han skjønte visst ikke hva jeg sa.. Men tok opp bolla og han tok av den hullete grå vanta og varmet seg på bolla før han puttet den på innerlomma og sa på gebrokkent " Thank you!"...  En god gjerning blant de kalde følelsesløse menneskene som trasket og fortet seg forbi i det de prøvde å skjule at de hadde sett stakkarn sitte der. Skam dere. Han er et menneske han også...  I det vi kjørte forbi vinket og smilte han, og jeg begynte nesten å gråte. Legge ut mat til fuglene hver vinter, det kan folk. Men se virkelighet, den prøver folk å gjemme seg fra og å gjøre så lite som mulig med. Takk for meg, Amen!

og så var sommeren over.. for denne gang!

Nå har jeg så altfor mange ganger kiket innom bloggen min, kikket innom bloggen til min kjære Hanne. Men blir like skuffet hver gang. null og niks oppdateringer.. Dager har gått, uker har gått, til og med måneder har gått uten at et eneste ord har blitt kladdet ned. Nei for det er jammen ikke noe å skrive.... Jeg kunne sikkert ha skrevet ned mye. Hva jeg har gjort og drevet med, min hverdag, mine tanker, ting som irriterer meg, FOLK som irriterer meg, det deilig været, det forferdelige været.... Men, nei... Fingrene ville ikke skrive noe!

Men nå kan jeg jo slurve ned noen setninger når jeg først er i gang. For dere som ikke vet det er jeg tilbake i gamle, triste, kalde Norge etter litt over 8,5 måned i deilig, varme, glade og spennende Tyrkia. Litt av en forandring å komme hjem til hva?! Jeg synes nå hvertfall det.
Men de siste ukene i Tyrkia har jeg bare kosa meg og slappet av med min rare lille Serhat og hans storebror Cahit Serhan. Og jaggu fikk vi ikke klovnen Mesut på kjøpet mesteparten av tiden også! Heldige vi er.

Vi har vært på scooterturer i fjellene med for lite bensin og fullt uvitende om at man aldeles ikke kunne snu på veien og turen kom til å ta over 3 timer. Takk og lov er ikke Mesut av den sjenerte typen så han rappa noen granatepler så vi hadde litt niste. Mums! Utrolig hva de dyrker der oppe i fjellene, det er en hel utendørs frukthall av eksotiske frukter og bær. Jeg trivs! Men som sagt, bensin var et problem , og Serhat som hadde fylt kun 5 Tl angra seg nok litt da vi trilla sakte men sikkert nedover hver eneste lille nedoverbakke :)

Askim ve ben

Fisketur har vi også vært på, med Mustafa Amca og til og med JEG har dykket... Skal påpeke at det var kun med snorkel og dykkemaske, men jeg er livredd etter jeg fikk skrekken i meg i fjor da vi måtte på liv og død dykke (med riktig utstyr) med Apollo for å observere dykning. Never again! Så jeg var egentlig rimelig stolt av meg selv og det var Serhat også... Helt til jeg dykket ned og så en halvskildpadde (noe som Serhat ikke tror på) og svømte for harde livet samtidig som jeg prøvde å puste gjennom den dumme snorkelen. Jeg får det bare ikke til, så jeg holder pusten, enkelt og greit. Men hvertfall holdt jeg på å drukne Serhat og han ble lettere irritert da han forsøkte å jobbe.. For Serhat forstår dere, har nemlig blitt fisker.. My fisherman ♥

Serhat

Mustafa Amca

Serhan

Men nå er det jo sånn at alle rundtomkring de får bebiser.. ALLE.. Hva i all videste verden skjer med det ? Jeg har jo også lyst på! De jeg jobber sammen vet at hver gang det kommer en liten unge forbi blir jeg helt bløt i hjertet og en gang på Simit Saray holdt jeg faktisk på å kidnappe en liten søt jente. Og jeg vil jo egentlig ha en liten gutt.. Ja så nei, vi fikk 2 hunder vi da, istedenfor.. Og det passet egentlig veldig fint. " I will kill the dogs! You are spending more time together with them than with me!!" Sorry Serhat, men jeg ble innmari glad i dem. De to stakkars søte hundene fant vi helt avmagret på stranden nedenfor huset vårt i Kargicak, og da var det ikke et spørsmål en gang. Vi var alle sammen enige om at de skulle bli med hjem og bo hos oss.. Jeg var verdens lykkeligste akkurat da. Så Candy og Lillen(som egentlig ikke har noe navn) fotfulgte oss hvorhen vi gikk, men de var så små når vi først fikk dem at de falt ned i sprinkler osv i gatene, men de lærte fort og nå lystrer de så fint så. kan både Gi labb, Sitt/Otur og Öp som betyr Kyss.. Vet dere hvor vanskelig det var å dra fra dem ? Jeg gråt ikke da jeg sa hade til Serhat, men da jeg fikk öp av hundene og da Serhat sa "Mesut is coming to say goodbye to you", DE TO gangene rant tårene.. Haha merkelig..
Nå er det slik at vi kan ikke ta vare på disse små fantastiske skapningene, men det kommer noen får å ta de med til en slags hundegård som ligger i Demirtas litt inn i fjellene så jeg tror faktisk de kommer til å få det fint. Og vi kan besøke dem.. Men ååå som jeg savner de små tassene der..

Candy

Lillen

Kveldene har bydd på total kos. God mat, fruktfater, litt godis av og til om ikke storebror hadde vært i kjølskapet før andre rakk å ta et skritt inn på kjøkkenet, litt alkohol når vi følte for det og selvfølgelig FILM. Tyrkernes store lidenskap! Jeg tror jeg har sett alle slosskamp-filmer, skrekk-filmer, kriger-filmer, romvesen-filmer og alt mulig merkelig slags filmer og da også ofte på tyrkisk.. Men neida, jeg har kosa meg jeg altså! Likær film på soffaen i en god armkrok  ♥

Ellers har vi ikke vært mye ute på Disco da får å se det sånn, et par ganger da Hollywood hadde ett eller annet arrangement og en annen kveld vi gjorde en våt entrè på James Dean etter å ha kjørt Scooter fra Kargicak i fullt regnevær. Lovely! Begge kvelder var kjempemorsomme de, men godt Serhan er sterk i armene så han kunne bære meg over skulderen som en potetsekk. Forstår kanskje hvorfor vi ikke var så mye ute :)

3 fantastsiske uker mer kjeresten og 8 spennende, utfordrende, humpete, morsomme, crazy, opplevelsesrike, noen ganger triste og tårevåte, slitsomme, herlige måneder med mange super gode mennesker som jeg savner fra Teamet. Jeg lurer mange ganger på hvorfor i all verden jeg gjør dette? Står å tar i mot dritt fra gjester som ikke har sett nøye nok igjennom hva de har booket, eller gjester som mener vi som guider burde få en slutt på alle disse bønneropene som er i Tyrkia, gjester som klager fordi de har fått en mygg inn på rommet sitt, eller som synes at det er dårlig at Aircondition ikke fungerer like bra når balkongdøren står åpen. Ærlig talt! Om det er noen som i det hele tatt leser dette av dere som er ute å reiser, jeg hater dere ikke, jeg liker dere, men kan dere ikke komme ned på ferie med et smil om munn og ikke henge dere opp i unødvendige småting?! Er det noe, si til på en hyggelig måte så blir det så mye letter å fikse og ordne på ting. Dere er en uke eller 2 på ferie, hva er vitsen med å sløse bort dager på å være sur og grinete på guidene som faktisk bare er der for å hjelpe dere til å få det best mulig! Men FOR GUDS SKYLD, les igjennom det dere har booket så det ikke blir noen uhyggelige overraskelser som at man har booket et dobbeltrom for 4 pers. ALLE vet hva dobbel betyr ? 1+1 = 2. Kan jeg få en dobbel pølse i brød ? 2 pøls i et brød ok? Dobbel = 2 ! Der har dere det .... Så kanskje booke 2 dobbeltrom neste gang!
Litt frustrasjon og irritasjon har det blitt disse månedene, men vi skandinaviere har bare blitt så altfor bortskjemte at man ikke en gang tenker på at standaren er forskjellig i andre land og at folk lever annerledes. OG NEI, det kan være at du ikke får GRIS og leverpostei på to uker! Men du overlever...
Men tilbake til hvorfor jeg gjør dette? Noen ganger vet jeg ikke. Men jobben gir så utrolig mye, bortsett fra en dårlig lønn. Man lærer ting som andre kanskje bruker flere år på å studere. Jeg er sikker på at jeg hadde blitt en sykt bra psykolog uten utdannelse! Dere aner ikke hvordan folk åpner seg opp når de er på ferie, man må rett og slett sitte der og være en rådgiver eller psykolog. Men det synes jeg faktisk er helt flott, snakk for guds skyld, åpne opp munnen og SNAKK! For det er jo noe som vi absolutt ikke gjøre her hjemme i Norge, Sverige eller Danmark. Man skal liksom ikke snakke om hvordan man har det, om følelser og om sine problemer. Så jeg synes det er fantastisk at kanskje Göran velger akkurat MEG å prate med. Og  historielærer kunne man blitt på strak hånd, no problemo! Og for ikke å snakke om alt det som gjestene lærer oss. Ikke bare personlige, men de vet så mye når de først blir med på noe, som for eksempel en tur opp til Taurus Fjellene for å besøke den lokale befolkningen, til moskèene der de får i gang praten om islam og andre religioner og de tar oss med på tur i deres historier igjennom forskjellige land og steder de har utforsket og opplevd igjennom livet.
Man lærer seg og bli selvstendig og tenke på andre måter, man lærer seg andre språk og til og med døvespråk, man er ikke lenger så avhengig av andre mennesker, men MÅ rett og slett ta egne beslutninger og valg der og da, man lærer hvordan man skal behandle forskjellige type mennesker. Åh Jøss så mange forskjellige typer mennesker det finnes dere ut ei verden. Jeg tror jeg har møtt på hver eneste "sort" om man kan kalle det det. Utrolig spennende! Og det som er så bra, Det er jo ingen dag som er lik... Det hender noe hver eneste dag som forandrer dagene til det forskjellige... Men er det vært det ? Ja absolutt! Og det beste av alt, jeg får jobbe i Alanya som jeg elsker og nær kjæresten som betyr så mye for meg. En god plass å jobbe på !

Nå er jeg jo hjemme som sagt, mamma har solgt vårt fine hus i Konvallveien som jeg har bodd i siden jeg var 3, så vi bor hos Morfar inntil Moder Jord får sin nye leilighet den 15 des. Det er bare merkelig, veldig veldig merkelig. Og det er liksom ikke hjem... Så "hjemme i Norge-følelsen" den har jeg faktisk ikke fått.. Det er veldig deilig å se familien igjen, men jeg lengter tilbake. For en drøm å kunne ha familien i Tyrkia! Åh, den drømmen kan jeg bare legge på hylla, for det kommer ikke til å skje. Men det blir bra når vi skal flytte inn i ny leilighet, det unner jeg mamma som har gått igjennom ild og vann den siste tiden stakkars.

Nå begynner det faktisk å bli leggetid og jeg gleder meg til i morgen for da skal jeg pakke mitt pikkpakk og dra til Drammen til fineste Hanne for en langhelg. Og jeg som har vært så heldig å bli bedt på julebord med Drammens-jentene. Oi, det skal bli bra å se venner igjen... Så, neste oppdatering blir kanskje noen morsomme bilder fra Drammen. Det skal dere ikke se bort i fra :)

Adios Amigos ♥