ja her sitter jeg, i min lille leilighet i Ulusoy og hører på fineste "sevdim seni bir kere" av Teoman og tårene triller. det her i ingen god dag.. i dag er det 9 måneder siden jeg så min kjæreste pappa ligge i sykesengen på Gran Canaria og respiratoren var blitt slått av. jeg kan ennå kjenne varmen hans og jeg bare savner han så utrolig mye! jeg skulle gitt alt i verden og mer til for å få han tilbake.. det er så vondt og så vanskelig uten han. her om dagen fikk Serhat holde meg en hel natt for jeg hadde en så vond drøm, men samtidig så utrolig god.. jeg gikk mot pappa og han sa: " men jenta mi hvorfor er du så lei deg? ikke vær det da".. og jeg fortalte han at det var fordi han ikke var her mer.. men så sa han " men jeg er jo her jo jenta mi." så klemte vi hverandre og gråt helt til jeg våknet og jeg trodde fortsatt det var ekte.. det føltes så ekte, men det var det ikke :(
pause ( Serhat kom å tok meg med til Balikcilar og kjøpte en cilek milkshake ...mmm mums filibaba!)
så nå kom jeg nettop hjem etter scooterturen ned til havnecafèen.. vært ute på vift.haha! nå er det bare 40 minutter til jeg skal være nede i gata her der jeg skal møte bussen å kjøre folket til flyplassen igjen.. en flyplasskveld jeg helst ville unngått.. for det er en skikkelig dritt dag... jeg blir nødt til å betale 300 tl også til jobben for at jeg har tatt feil beløp av en gjest! mmm life is great!
men noe som er ganske great, det er at idag kommer det en overraskelse til oss her i Damlatas! det vet ikke de andre ennå. men jeg har lengtet! å det blir så braaaa! :) en annen helt fantastisk ting det er at min mamma kommer 17.september, og hun tar med seg lillebror også! ååå som jeg skal klemme på dem! det kommer til å bli en perfekt uke! min lille familie <3
men nå må jeg faktisk hoppe i dusjen, må rekke å føne håret og få bort gråte øynene og alt det der... sååå tuddelu!
No comments:
Post a Comment
Kommentarer ♥