Idag har jeg vært på jobb i barnehagen jeg har jobbet litt i, i år. Åh, det var deilig å jobbe igjen og se igjen alle de søte vakre ansiktene! Nå er jeg ganske død i bena, har spilt fotball med gutta i 4 timer, og det er ikke kødd å spille med dem altså(5år)!!! Helt crazy, de er drit raske, dribler og er ikke redd for noen ting, slenger seg i hytt og gevær! OG de blir jo fader ikke slitene en gang! Er det mulig?! Spurte om drikkepause jeg, men neida det kunne jeg bare se langt etter....
Tid for å gå hjem fra jobb, men ikke uten et stort, klissete og snørrete kyss mitt i ansiktet fra det søteste lille gutte menneske jeg vet om. Haha barn altså, de er jo bare helt fantastiske ! Jeg ønsker meg en sånn en !!
1 mai i morgen, og frikvelden skal bare brukes til å slappe heeeelt av å kose meg foran tv`n!
adios!
Thursday, April 30, 2015
Tuesday, April 28, 2015
long time no see!
Oi oi oi, det var lenge siden jeg har vært her inne! Sist jeg skrev skulle jeg til Istanbul alene på bursdagen min, og det ble en tur jeg ikke glemmer lett for å si det sånn. Fantastiske Istanbul! For de av dere som ikke har vært i Istanbul så anbefaler jeg det på det aller sterkeste, det er en vakker og spennende by! Jeg har vært der noen ganger før, men det var faktisk deilig å dra alene og møte nye mennesker og se litt bak all turistgreiene! Jada, kjenner man folk som bor der så blir man tatt med på tur! hehe.
Men ja, det er jo et halvt år siden jeg har skrevet noe her sist, og vel... har det skjedd noe spennende? hmm.. Både ja og nei. Serhat og jeg har forlovet oss, noe som for meg er stort og som jeg er veldig lykkelig over! Verdens fineste og rareste Serhat ♥ Ellers har jeg kommet hjem til Norge, valgte å takke nei til Nazar i år og jobbe i Norge for å tjene litt penger, noe som ikke helt går etter planen jeg hadde tenkt meg.... Jeg har fått jobb i SAS, men jobber ikke så mye, så venter bare på at sommeren skal ordentlig begynne så jeg kan få noen vakter og jobbe litt igjen. Så jeg beveger meg sakte over til Stavanger der jobben er og har vært så heldig å få bo hos min tante og onkel, super takknemelig for det! Det er visst ikke så lett å skaffe seg jobb for tiden, det er mange om beinet! Så om noen vet om noe ekstra, ROP UT! :)
Det er jo ikke så at jeg er ferdig med Tyrkia, på INGEN måte! Jeg har jo fortsatt verdens beste gutt der, og hans familie og fantastiske venner og bekjente... Så nei, i`ll be back... ;) Men nå må jeg jobbe å tjene penger så vi kan få Serhat til Norge, og det er ikke bare bare skal jeg si! Visum for tyrkiske borgere er vanskelig til Norge, og en lang søknadsprosess... Det er helt forferdelig å ha den jeg elsker så langt unnå å ikke få lov til å få han hit når jeg vil.. Han har vært her en gang på turistvisum som vi var så heldig å få bare 6 dager etter vi hadde vært på ambassaden i Ankara og søkt, men nå vil jeg ha han her lenger om det går sånn vi vil. Ellers er det vel ingen andre muligheter enn at jeg finner meg en jobb i Tyrkia?! åå, det er så vanskelig! En familie her og en familie der, det blir aldri riktig på en måte. Men det er jo noe vi visste om, men håper det blir lettere! Det er jo ikke så langt unna, men langt nok..
Nå for tiden sitter jeg hjemme hos mamma i Tønsberg og lengter etter å jobbe, så det skjer ikke akkurat mye for tiden må jeg ærlig innrømme... Leter etter ekstra jobber dag inn og dag ut! Så nok en gang, om noen har noen ideer eller vet om noe SKRIK UT! Nå tar jeg nesten hvem som helst jobb! #Desperat!
Nå skal jeg lete videre etter arbe! :P
Ha en fin fin dag alle sammen ! ♥
Men ja, det er jo et halvt år siden jeg har skrevet noe her sist, og vel... har det skjedd noe spennende? hmm.. Både ja og nei. Serhat og jeg har forlovet oss, noe som for meg er stort og som jeg er veldig lykkelig over! Verdens fineste og rareste Serhat ♥ Ellers har jeg kommet hjem til Norge, valgte å takke nei til Nazar i år og jobbe i Norge for å tjene litt penger, noe som ikke helt går etter planen jeg hadde tenkt meg.... Jeg har fått jobb i SAS, men jobber ikke så mye, så venter bare på at sommeren skal ordentlig begynne så jeg kan få noen vakter og jobbe litt igjen. Så jeg beveger meg sakte over til Stavanger der jobben er og har vært så heldig å få bo hos min tante og onkel, super takknemelig for det! Det er visst ikke så lett å skaffe seg jobb for tiden, det er mange om beinet! Så om noen vet om noe ekstra, ROP UT! :)
Det er jo ikke så at jeg er ferdig med Tyrkia, på INGEN måte! Jeg har jo fortsatt verdens beste gutt der, og hans familie og fantastiske venner og bekjente... Så nei, i`ll be back... ;) Men nå må jeg jobbe å tjene penger så vi kan få Serhat til Norge, og det er ikke bare bare skal jeg si! Visum for tyrkiske borgere er vanskelig til Norge, og en lang søknadsprosess... Det er helt forferdelig å ha den jeg elsker så langt unnå å ikke få lov til å få han hit når jeg vil.. Han har vært her en gang på turistvisum som vi var så heldig å få bare 6 dager etter vi hadde vært på ambassaden i Ankara og søkt, men nå vil jeg ha han her lenger om det går sånn vi vil. Ellers er det vel ingen andre muligheter enn at jeg finner meg en jobb i Tyrkia?! åå, det er så vanskelig! En familie her og en familie der, det blir aldri riktig på en måte. Men det er jo noe vi visste om, men håper det blir lettere! Det er jo ikke så langt unna, men langt nok..
Nå for tiden sitter jeg hjemme hos mamma i Tønsberg og lengter etter å jobbe, så det skjer ikke akkurat mye for tiden må jeg ærlig innrømme... Leter etter ekstra jobber dag inn og dag ut! Så nok en gang, om noen har noen ideer eller vet om noe SKRIK UT! Nå tar jeg nesten hvem som helst jobb! #Desperat!
Nå skal jeg lete videre etter arbe! :P
Ha en fin fin dag alle sammen ! ♥
Tuesday, September 9, 2014
hjernen er uttørket!
åååh!! Jeg har så innmari mye å fortelle og tenke på, men jeg kan bare ikke si det høyt! Det er så sykt irriterende! Kjent det før ? Har bare lyst å skrike det ut og gjøre akkurat som det passer meg, men det passer ikke omverdenen noe særlig, og hvertfall ikke enkelte mennesker jeg ikke vil såre.. Eller.. ja, man kan vel si det sånn.. Vet bare virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg sitter i saksa nå altså.. Mellom mine egen følelser, valg og det lille jeg har av vett igjen oppi hodet.. What to doooo??
Jeg har visst gjort for mye allerede tror jeg... Eller lever jeg i min egen lille boble og ikke ser ut og ikke griper andre sjanser ? Jo, for det var jo det, tok en annen sjanse men... Det skulle vært annerledes.. Livet byr ikke bare på karameller for å si det sånn.. Det er ikke alltid like lett å være Tine Alette, synes jeg.. Ytterst ganske sjeldent.. Nei for en klagemor jeg er nå.. Men det er bare at jeg vet ikke hva jeg skal gjøøøøøre! Man vil en ting så sykt mye, men så er det andre ting som holder en tilbake.. Man skulle kunne vært 2 steder på en gang, rett og slett nesten levd 2 liv på samme tid.. Dobbelt liv ? :O Shit, tenk om jeg begynner å leve et dobbelt liv, tror jeg er to forskjellige personer.. Hei da må dere si i fra altså... Om det skjer mener jeg..
Nå snakker jeg mye vås.. Det er som dere vet, fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre... Enkelte ganger skal alt være så fryktelig vanskelig.
Men.. Nå har jeg ferie fra torsdag og 8 dager frem.. Lurer på hva jeg skal gjøre.. Nicklas har også ferie men gidder ikke være sammen med meg, fy søren for en ÅLREIT type!!! Så jeg vurderer... damdamdamdaaaaaamm.. Og reise over sjø og land og finne meg en gammel mann.. Var det sånn den gikk? Kan ikke huske sangen, men hvertfall.. Skal jeg ta meg en dag eller to til Istanbul på egen hånd og oppleve Istanbul ENNÅ en gang til ? Heeeelt alene! Tørr jeg det a? Sette meg ned på Backpackers og få noen alternative venner? Asså det er like før jeg gjør det.. Sjekke inn på Angels Home !? haha..
Nå ble jeg så ivrig at jeg glemte å skrive og heller sjekket hotell i Istanbul... Jeg mener, jeg trives jo godt i mitt eget selskap jeg! Og liker å tro at jeg ikke er redd for noen ting.. Hmm.. Så det kan jeg vel klare... :)
Jeg har visst gjort for mye allerede tror jeg... Eller lever jeg i min egen lille boble og ikke ser ut og ikke griper andre sjanser ? Jo, for det var jo det, tok en annen sjanse men... Det skulle vært annerledes.. Livet byr ikke bare på karameller for å si det sånn.. Det er ikke alltid like lett å være Tine Alette, synes jeg.. Ytterst ganske sjeldent.. Nei for en klagemor jeg er nå.. Men det er bare at jeg vet ikke hva jeg skal gjøøøøøre! Man vil en ting så sykt mye, men så er det andre ting som holder en tilbake.. Man skulle kunne vært 2 steder på en gang, rett og slett nesten levd 2 liv på samme tid.. Dobbelt liv ? :O Shit, tenk om jeg begynner å leve et dobbelt liv, tror jeg er to forskjellige personer.. Hei da må dere si i fra altså... Om det skjer mener jeg..
Nå snakker jeg mye vås.. Det er som dere vet, fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre... Enkelte ganger skal alt være så fryktelig vanskelig.
Men.. Nå har jeg ferie fra torsdag og 8 dager frem.. Lurer på hva jeg skal gjøre.. Nicklas har også ferie men gidder ikke være sammen med meg, fy søren for en ÅLREIT type!!! Så jeg vurderer... damdamdamdaaaaaamm.. Og reise over sjø og land og finne meg en gammel mann.. Var det sånn den gikk? Kan ikke huske sangen, men hvertfall.. Skal jeg ta meg en dag eller to til Istanbul på egen hånd og oppleve Istanbul ENNÅ en gang til ? Heeeelt alene! Tørr jeg det a? Sette meg ned på Backpackers og få noen alternative venner? Asså det er like før jeg gjør det.. Sjekke inn på Angels Home !? haha..
Nå ble jeg så ivrig at jeg glemte å skrive og heller sjekket hotell i Istanbul... Jeg mener, jeg trives jo godt i mitt eget selskap jeg! Og liker å tro at jeg ikke er redd for noen ting.. Hmm.. Så det kan jeg vel klare... :)
 |
| Eller?? |
Hadde egentlig vært super deilig å komme litt bort, jeg, mine tanker og min ut(inn)tørket hjerne... :)
Sunday, August 24, 2014
Stoned in paradise!
Har hatt fri i dag, og det feiret jeg i går med Serhat, Baris, Mesut og en flaske Absint.. Supersmart Tine, virkelig! Never again, det er klinkende klart ihvertfall. Fy fader, der ække godt en gang vettu.. Ikke god for kroppen dagen etter heller, jeg tror jeg først har blitt edru nå... Vi har ikke gjort noe som helst i dag, vært hjemme i Ergun Villa og slappet max av(sliiiten!!) med gutta, Serhan og hans kjæreste..
Øynene holder på å falle ned i fanget mitt og jeg er trøtt som tusan, men orker ikke gå å legge meg ennå. Jeg har jo friiii! (noen timer til)
Til min store forskrekkelse, så flasser jeg på hele den venstre skuldra og på brystet, wtf? Jeg visste ikke en gang at jeg har vært solbrent! Noen andre som kan huske det eller? For det har gått meg hus forbi!
Anyways, we her i leilighet 7/6 skal snart flytte, et par dager til så få jeg mitt eget bad og vi får et STORT kjøleskap som er crazy mye etterlengtet! 3 jenter med ett bad og det minste kjøleskapet i historien har fungert altså, det er ikke det, men skal ikke lure dere å si at jeg ikke gleder meg :)
Er det et tegn på at man skal legge hodet på puta når øynene svir og tårene renner, selv om du ikke gråter? Ja det er vel bare å legge seg da, til lyden av minidisco/underholding på hotellet nedenfor.. Wohoooo, det er ingenting som er bedre enn der.. Aaaaaaaramsamsam aaaramsamsam golligolligolligolligolli ramsamsam.. Fuck hvor lei jeg er av det.. HAHAHA nå gikk strømmen over hele hotellet og musikken og mikrofonen er lagt død! shit as, det var som at Gud hørte(leste?) tankene mine! Takk :D
Nattaaaaa♥
Øynene holder på å falle ned i fanget mitt og jeg er trøtt som tusan, men orker ikke gå å legge meg ennå. Jeg har jo friiii! (noen timer til)
Til min store forskrekkelse, så flasser jeg på hele den venstre skuldra og på brystet, wtf? Jeg visste ikke en gang at jeg har vært solbrent! Noen andre som kan huske det eller? For det har gått meg hus forbi!
Anyways, we her i leilighet 7/6 skal snart flytte, et par dager til så få jeg mitt eget bad og vi får et STORT kjøleskap som er crazy mye etterlengtet! 3 jenter med ett bad og det minste kjøleskapet i historien har fungert altså, det er ikke det, men skal ikke lure dere å si at jeg ikke gleder meg :)
Er det et tegn på at man skal legge hodet på puta når øynene svir og tårene renner, selv om du ikke gråter? Ja det er vel bare å legge seg da, til lyden av minidisco/underholding på hotellet nedenfor.. Wohoooo, det er ingenting som er bedre enn der.. Aaaaaaaramsamsam aaaramsamsam golligolligolligolligolli ramsamsam.. Fuck hvor lei jeg er av det.. HAHAHA nå gikk strømmen over hele hotellet og musikken og mikrofonen er lagt død! shit as, det var som at Gud hørte(leste?) tankene mine! Takk :D
Nattaaaaa♥
 |
| så sjukt fornøyd! |
Ps. søren, strømmen er på igjen...
Wednesday, August 6, 2014
SPOKOYNOY NOCHI! спокойной ночи
Ja... jeg lærer meg russisk(ikke de merkelige bokstavene, de skjønner jeg ingenting av!). Jeg kan nå regne på TO hender alle de russiske ordene jeg kan ! jeg har nemlig tenkt litt på dette.. Selvom jeg HATER det språket, så er det faktisk et ganske så nyttig språk når man tenker seg om.. Ikke nyttig egentlig, men hvertfall med denne jobben jeg har så skal jeg love dere at man hører russisk hvor hen man går. Og helt sikkert over hele verden, de er overalt! Og Tyrkia, de nyrikes paradis! Men ja, og da er det jo klart at rundt ca tjue russere kommer opp i ansiktet ditt hver eneste dag og spytter ut disse forvrengte uspiselige russiske ordene, og du står der som en idiot og ikke skjønner et kvekk.. prøver du med "can you take that in english?", så ser de med det samme tomme blikket på deg og fortsetter å snakke russisk som at de skulle hvert the king of fucking everything.. Nei men det er helt seriøst, hadde vært greit med noen setninger man kunne svare tilbake med, og nå er jeg i gang. Dessuten så sier Olga, på vårt hotell, at jeg har en nydelig russisk uttale og at jeg kommer til å snakke perfekt russisk om jeg lærer meg språket, HM så det så !! Og ikke nok med det, så ha jeg fått en ny venn som kan hjelpe meg med den saken. Ja dere, jeg har blitt venn med en RUSS! En innmari ålreit en også :)
Idag har jeg vært bestevenn med baderommet og min kjære seng, ja jeg har vært sengeliggende med turistmage. Nei, ikke matforgiftning! Jeg er så mektig lei av å informere om at, nei det er nok ikke matforgiftning, men dere er i et annet land der temperaturen og luftfuktigheten er desidert høyere enn hjemme, bakteriene i luften er slettes ikke de samme som vi har i Skandinavia. Hvis man svelger klorvann i poolen så er det akkurat det samme som skjer om du skulle svelge klorvann i ditt eget hjemland - dårlig mage... Og dette er bare noen av tingene til dårlige mage, man kan jo være uheldig å styrte en IS-kald flaske vann i disse nesten 50 gradene, men det du kanskje ikke visste er at dette kan gi deg renna-stump? Ja, det er vanskelig for magen å ta imot iskald drikke når den selv er overopphetet, og vanskelig for kroppen å fungere om man ikke får i seg mat og drikke,som man ofte glemmer litt, under den steikene solen. Så nei, jeg har nok bare den samme, gode, gamle turistmagen igjen...
Igår var jeg fin og i full fart, ikke noe problem med kroppens oppbevaringsted, jeg og Troia dro inn til Alanya for å fornye den øverste delen av kroppen, nemlig håret... det tok sin tid, som det alltid gjør hos Cut by Celal.. Men resultat ble ok. skal ikke si noe mer enn ok denne gangen, jeg gråt ikke og jeg smilte ikke fra øret til øret.. Men det verste var at jeg skulle nå teste disse vippe extensions, og det var noe skikkelig dritt as.. de faller av allerede i dag, dagen etterpå.. dessuten så er de ikke satt på så fantastisk bra heller. Kommer EI til å bruke 150 lira på det igjen hvertfall, men man må jo prøve for å feile? Fader asså....
Jeg burde gå å legge meg, men jeg orker det bare ikke.... Jeg burde også ringe elskede Serhat, men jeg orker heller ikke det... Jeg er skikkelig fysen på noe godt, men jeg har ikke noe digg heller..
nei, det er vel bare å rulle seg sammen i lakenet og si go natt da... ! hadeeee ♥
Idag har jeg vært bestevenn med baderommet og min kjære seng, ja jeg har vært sengeliggende med turistmage. Nei, ikke matforgiftning! Jeg er så mektig lei av å informere om at, nei det er nok ikke matforgiftning, men dere er i et annet land der temperaturen og luftfuktigheten er desidert høyere enn hjemme, bakteriene i luften er slettes ikke de samme som vi har i Skandinavia. Hvis man svelger klorvann i poolen så er det akkurat det samme som skjer om du skulle svelge klorvann i ditt eget hjemland - dårlig mage... Og dette er bare noen av tingene til dårlige mage, man kan jo være uheldig å styrte en IS-kald flaske vann i disse nesten 50 gradene, men det du kanskje ikke visste er at dette kan gi deg renna-stump? Ja, det er vanskelig for magen å ta imot iskald drikke når den selv er overopphetet, og vanskelig for kroppen å fungere om man ikke får i seg mat og drikke,som man ofte glemmer litt, under den steikene solen. Så nei, jeg har nok bare den samme, gode, gamle turistmagen igjen...
Igår var jeg fin og i full fart, ikke noe problem med kroppens oppbevaringsted, jeg og Troia dro inn til Alanya for å fornye den øverste delen av kroppen, nemlig håret... det tok sin tid, som det alltid gjør hos Cut by Celal.. Men resultat ble ok. skal ikke si noe mer enn ok denne gangen, jeg gråt ikke og jeg smilte ikke fra øret til øret.. Men det verste var at jeg skulle nå teste disse vippe extensions, og det var noe skikkelig dritt as.. de faller av allerede i dag, dagen etterpå.. dessuten så er de ikke satt på så fantastisk bra heller. Kommer EI til å bruke 150 lira på det igjen hvertfall, men man må jo prøve for å feile? Fader asså....
Jeg burde gå å legge meg, men jeg orker det bare ikke.... Jeg burde også ringe elskede Serhat, men jeg orker heller ikke det... Jeg er skikkelig fysen på noe godt, men jeg har ikke noe digg heller..
nei, det er vel bare å rulle seg sammen i lakenet og si go natt da... ! hadeeee ♥
 |
| hard work... |
Thursday, July 10, 2014
hot hot hot days in The Turkyie!
well well well... varmen har steget og for litt over en uke siden gikk tyrkiske myndigheter ut på TV her i Türkland og advarte mot varmen som skulle komme.. "ikke ligg i solen for lenge, husk å drikke mengder med vann, IKKE drikk alkohol" osv osv.. De kunne opplyse om at temperaturen skulle komme opp i 60 grader i skyggen i løpet av ukene som skulle komme, men nå har vi ennå bare hatt 46, og det er jo ikke all verden det ?! Kjenner bare når man sitter på service (INNE) at svettedråpene renner om kapp ned mellom puppene og under rumpeballene, jummy jummy in my tummy altså.. Neida, avklimatiseringen har ikke fungert like godt i år som de andre år, men dette året kom varmen som en bombe fra klar himmel og alle begynte å svette... Jeg klager ikke, ikke i det hele tatt... Jeg er jo her i dette landet av egen fri vilje og det er jo her jeg vil være.. :) Men det jeg ikke skjønner, det er hvorfor den gode turist klager på varmen ? Kommer dere ikke hit for varmens skyld da ? For å ligge på solsengen mens svetten siler nedover, til dere ikke kan ligge langflate lenger å hopper i poolen og nyter en kalde drink hengende på bassengkanten ? Man har jo betalt tusenvis av kroner nettopp for DETTE! Kanskje slipper værguden en bombe i morgen på 55 grader, det hadde vært morsomt det ;) Nå skal jeg ikke snakke for høyt, det her med dårlig karma har en tendens til å fotfølge meg..
Snart er det ferie og jeg gleder meg!!! Ennå jeg ikke skal gjøre en skiiit.. Skal bare slappe av og kose meg glugg ihjæl! Ingen planer i verden, så får bare ta dagene som de kommer å Carpe Diem liksom.. Kanskje kommer Dennis ned på ferie, vi får se vi får sjå.. :)
Men en ting er helt sikkert, jeg trenger virkelig denne ferien.. Den er sterkt etterlengtet med hånden på hjertet! Søndag blir første dag, og den skal spenderes sammen med Serhat har jeg tenkt meg.. Og på kjøpet får jeg sikkert med Özgür og Serhats 2. kone, Mesut... Og kanskje Serhan, hvem vet? Jeg får aldri ha han for meg selv altså, ikke sjans i havet! Men helt ok, vi kameratene asss.. haha..
Snart er det ferie og jeg gleder meg!!! Ennå jeg ikke skal gjøre en skiiit.. Skal bare slappe av og kose meg glugg ihjæl! Ingen planer i verden, så får bare ta dagene som de kommer å Carpe Diem liksom.. Kanskje kommer Dennis ned på ferie, vi får se vi får sjå.. :)
Men en ting er helt sikkert, jeg trenger virkelig denne ferien.. Den er sterkt etterlengtet med hånden på hjertet! Søndag blir første dag, og den skal spenderes sammen med Serhat har jeg tenkt meg.. Og på kjøpet får jeg sikkert med Özgür og Serhats 2. kone, Mesut... Og kanskje Serhan, hvem vet? Jeg får aldri ha han for meg selv altså, ikke sjans i havet! Men helt ok, vi kameratene asss.. haha..
Ellers svært lite som hender i Türkler, her jeg bor.. Det hender faktisk ingenting i Türkler, ikke en damn skit... Marked på søndager, det er det vi har, det er jo ikke det største området vi bor på for å si det sånn.. Kjedelig as, jeg vet hvertfall hvor jeg ikke skal flytte hen når "jeg blir stor". Men i går hadde jeg fri, og var med Camilla og hennes mamma (mor/mooooa/dansk) til Antalya der vi hygget oss rundt i Antalyas gamle havnområdet og jeg nesten ble gift med en av selgerne i bazaren. Ja, men sorry da, jeg liker å prate ok?! Og jeg fikk pratet fra meg, det var sikkert og visst. Ettermiddagen tilbrakte vi på Terracity Shopping Center som jeg sterkt vurderer å bli nabo med. Jeg ELSKER Terracity, kunne gifta meg med det om det var en mann, men det hadde vært altfor dyrt.. Nei fy, forstår dere jeg er trøtt nå eller ? Jeg skal legge meg, jobb tidelig i morgen og gjespene står i køøøøø... Snakkas! ♥
Friday, June 6, 2014
Laaang dag og still on duty!
Asså den her dagen virket som den aldri skulle ende.. Mega trøtt og det er ingenting som har gått som det skulle, men likevel har alt klaffet og ting ble ikke så værst likevel.. Men likevel, kjenner bare det har vært en lang lang dag.. Og den er ikke ferdig ennå, jeg har vært så snill og grei å tatt nødtelefonen for min søteste kollega Nicklas, og med det skal han jammen spandere en middag på meg sa han... Veeel, vi får nå se :) Så fortsatt litt på jobb, men det gjør meg ikke noe, så lenge Nicklas koser seg og har det bra.. Håper bare for guds skyld ingen ringer, for det kan da bare bety en ting og det er at alle våre "barn" rundt om kring på alle destinasjoner har det bra! :)
Dagene går litt opp og ned men med fantastiske kolleger så klarer man alt... Gleder meg til i morgen kl 21.00 for da er dagen over og det betyr at jeg har en Serhat*dag igjen.. Fri på søndag og kjæreste og jeg skal trosse vår skrekk igjen og gå til tannlegen, det behøves på det sterkeste.. Mine tenner skriker etter hjelp.. Baktusbroooor!
Jeg har ikke så mye morsomt og fortelle faktisk, men kan jo fortelle høydepunktet denne uken, hadde en fantastisk utflukt med kun 2 skandinaviske gjester og resten finsker. Men det var ikke hvem som helst 2 personer, neida, for det var to av våre favorittgjester denne uken, så fantastisk søte er de. Og vi hygget hele dagen, både på Tea House, i moskèen, på den tyrkiske barneskolen og for å ikke glemme det 300 år gamle huset der vi spiste lunsj. Herlige mennesker å ha med på utflukt! Jeg spådde koppene til de som drakk tyrkisk kaffe, og jammen så stemte noen av dem gitt.. Morro for unga...og meg ;)
Dagene går litt opp og ned men med fantastiske kolleger så klarer man alt... Gleder meg til i morgen kl 21.00 for da er dagen over og det betyr at jeg har en Serhat*dag igjen.. Fri på søndag og kjæreste og jeg skal trosse vår skrekk igjen og gå til tannlegen, det behøves på det sterkeste.. Mine tenner skriker etter hjelp.. Baktusbroooor!
Jeg har ikke så mye morsomt og fortelle faktisk, men kan jo fortelle høydepunktet denne uken, hadde en fantastisk utflukt med kun 2 skandinaviske gjester og resten finsker. Men det var ikke hvem som helst 2 personer, neida, for det var to av våre favorittgjester denne uken, så fantastisk søte er de. Og vi hygget hele dagen, både på Tea House, i moskèen, på den tyrkiske barneskolen og for å ikke glemme det 300 år gamle huset der vi spiste lunsj. Herlige mennesker å ha med på utflukt! Jeg spådde koppene til de som drakk tyrkisk kaffe, og jammen så stemte noen av dem gitt.. Morro for unga...og meg ;)
 |
| Turkish Cofee |
 |
| Studentene som hadde bestått skolen og gikk ut av skolen ville ta bilder med oss! |
 |
| Det 300 år gamle huset i Akseki |
 |
| Fineste ! |
Nei igjen! nattiiii! nå faller øynene igjen :)
Sunday, June 1, 2014
Guide life!
tenkte legge igjen litt spor av meg igjen her, er en god stund siden sist. får liksom aldri tid til sånt. Men i dag har jeg hatt fri og kost meg i godt selskap med Serhat, Erhan Baba og Mustafa Amca.... Ren familiehygge på Amca`s båt i havnen i et nok så forblåst vær... heldigvis kom vi oss til Iliyas og søteste Domenic før himlen raste sammen i store, tunge, våte dråper. Fine Iliyas og Domenic som bare noen måneder senere skal bli til en familie på tre, fantastisk! Så oss i mellom gikk praten i ett sett før vi kjørte hjem til Serhat for en aldri så liten høneblund før elskeling skulle på jobb igjen.. Må si det er enkle kår han lever i for tiden, 3 madrasser oppå hverandre på et gammelt etterlatt kontor.. Det er hardt å være "Animation" ! Eller oioioi, nå sier jeg feil igjen! Han har jo nå fått tittelen CHEF! :) endelig har han blitt sjef for underholdningen på hotellet han jobber på og er storfornøyd med det, Gratulerer Serhatski, well done ♥
Nå sitter jeg her inne i leiligheten i Kaleköy med min homie Satu ovenfor meg skypende med sin bror og homie 2, Johanna, som surrer rundt her og fixer og ordner! Hva skulle vel vi to småungene gjort uten Mor Johanna?! :) Utenfor er de store, tunge, våte dråpene blitt til illsint lyn og torden og vinduene lyses opp hvert 10ende sekund mens musikken spilles mega høyt fra et av all inclusive hotellene rett nedenfor oss.. Her er det aldri stille om kveldene/nettene kan jeg med hånden på hjertet fortelle... Minidisco`et er vår desidert favoritt! Not.
Men ja, jobben er bra.. veldig forskjellig måter å gjøre saker og ting på enn hva jeg er vant med fra forrige jobb, men føler jeg lærer meg det hele og det går mye bedre nå enn hva det gjorde i starten :) jobber med supre mennesker og det var ikke feil å prøve Incekum. Jeg sparer jo hele lønnen min jo! Eller, hvertfall frem til i dag da Serhat fikk seg nye t.skjorter og vi kjøpte oss nye parfymer og skeiet ut på Mc Donalds... Så ikveld er Serhat fin på jobb med ny tskjorte som har den velsignende skriften "Fuck me Jesus" på magen....Valgt ut av Tine !
Imorgen er det opp på jobb igjen med hvertfall 2 inspirasjonsmøter, så det blir bræææ! Ny uke nye muligheter! Så er det noen som har tenkt seg å reise til Tyrkia i nærmeste fremtid så anbefaler jeg Pegasos Resort eller Royal, så sees vi der, et fantastisk hotell dere... Book 1 hotell og du får bruke 3! Det kan vel ikke bli noe bedre enn det ??! :) komsi komsi !
Nei, nå er det natta her i huset... Tidlig opp på jobb i morgen, så sov godt`a dere. Det vet jeg om en som skal her hvertfall :) Adios Amigos!
Nå sitter jeg her inne i leiligheten i Kaleköy med min homie Satu ovenfor meg skypende med sin bror og homie 2, Johanna, som surrer rundt her og fixer og ordner! Hva skulle vel vi to småungene gjort uten Mor Johanna?! :) Utenfor er de store, tunge, våte dråpene blitt til illsint lyn og torden og vinduene lyses opp hvert 10ende sekund mens musikken spilles mega høyt fra et av all inclusive hotellene rett nedenfor oss.. Her er det aldri stille om kveldene/nettene kan jeg med hånden på hjertet fortelle... Minidisco`et er vår desidert favoritt! Not.
Imorgen er det opp på jobb igjen med hvertfall 2 inspirasjonsmøter, så det blir bræææ! Ny uke nye muligheter! Så er det noen som har tenkt seg å reise til Tyrkia i nærmeste fremtid så anbefaler jeg Pegasos Resort eller Royal, så sees vi der, et fantastisk hotell dere... Book 1 hotell og du får bruke 3! Det kan vel ikke bli noe bedre enn det ??! :) komsi komsi !
Nei, nå er det natta her i huset... Tidlig opp på jobb i morgen, så sov godt`a dere. Det vet jeg om en som skal her hvertfall :) Adios Amigos!
Monday, March 17, 2014
Fanny`s rop!
Jeg har virkelig ligget på latsiden med denne bloggen i det siste.. Har ikke hatt noe å skrive om egentlig.. Så min kjære søte Fanny sa at nå var det på tide... her kan du jo se hvor spennende mitt liv er for tiden Fanny.. höhö!
Men nå bare gleeeder jeg meg til å spre vingene og fly tilbake til Tyrkia, til ny jobb, nye muligheter og en ny sesong! Som sagt tidligere denne gangen i Incekum, som blir veldig spennende. Fint med noe nytt og sette fingrene i. Jeg håper av hele mitt hjerte at Serhat finner et hotell i Incekum eller Okurcalar området å jobbe på så vi kan sees en gang i blandt, hvertfall litt mer enn de andre sesongene. Men uansett, det blir bra om det blir det ene eller det andre. Føler på meg at dette skal blir SUPERT!
Her hjemme skjer det ikke mye... Eller nå ljuger jeg jo litt, jeg har faktisk hvert i Tyrkia 10 dager, for å besøke Familien Ergun og min elskede Serhat. Det var deilig, avslappende og gøy, men føltes som det var bare 3 dager.. Dagene går så fort der, mens her hjemme går de så tregt... Why??
Ellers driver jeg å selger alt jeg har av klær.. Stakkars mamma oppbevarer jo alt for meg, og det er sikkert 1 tonn klær :) Så om noen vil ha klær til veldig veldig billig penge så er det bare å rope ut!!
På mandag var jeg i Oslo for å søke visum og nå venter jeg bare på at passet skal komme til rette. Det blir så deilig å få en flybillett, visum i hånda og kofferten pakket! Ikke at jeg har begynt å pakke ennå, men transfersko og nylonstrømpebukser er hvertfall kjøpt inn så da er jeg på god vei.. eller?
Nå har mørket lagt seg for lengst, og sengen roper mitt navn høyere og høyere :)
God natt !
Men nå bare gleeeder jeg meg til å spre vingene og fly tilbake til Tyrkia, til ny jobb, nye muligheter og en ny sesong! Som sagt tidligere denne gangen i Incekum, som blir veldig spennende. Fint med noe nytt og sette fingrene i. Jeg håper av hele mitt hjerte at Serhat finner et hotell i Incekum eller Okurcalar området å jobbe på så vi kan sees en gang i blandt, hvertfall litt mer enn de andre sesongene. Men uansett, det blir bra om det blir det ene eller det andre. Føler på meg at dette skal blir SUPERT!
Her hjemme skjer det ikke mye... Eller nå ljuger jeg jo litt, jeg har faktisk hvert i Tyrkia 10 dager, for å besøke Familien Ergun og min elskede Serhat. Det var deilig, avslappende og gøy, men føltes som det var bare 3 dager.. Dagene går så fort der, mens her hjemme går de så tregt... Why??
Ellers driver jeg å selger alt jeg har av klær.. Stakkars mamma oppbevarer jo alt for meg, og det er sikkert 1 tonn klær :) Så om noen vil ha klær til veldig veldig billig penge så er det bare å rope ut!!
 |
| litt av utvalget... |
Nå har mørket lagt seg for lengst, og sengen roper mitt navn høyere og høyere :)
God natt !
Friday, February 7, 2014
Når en dør lukkes så åpnes en ny !
Endelig kan jeg skrive det!
Siden Torsdag den 30. januar, den dagen Serhat dro hjem fikk jeg en skikkelig nedtur.. Virkelig. Noe som jeg absolutt ikke forventet! Det føltes litt som å bli skutt når jeg allerde lå nede.. Dette året skulle jeg ikke få jobbe i Alanya for selskapet jeg har jobbet for i 3 år nå.. Mange tårer trillet skal jeg love dere. Det er ikke bare en vanlig jobb for meg, det er en livsstil, det er på en måte livet mitt. Den jobben jeg elsker og som jeg har hatt det så bra med. Alle de fantastiske menneske jeg har jobbet med, jobben som har virkelig forandret livet mitt og meg selv som person.. Men nok om det. Svaret var nei... En annen destinasjon var ikke i min interesse heller. Jeg sendte ut søknader til alle andre selskaper, selvom alle selskaper allerede hadde alle guider de skulle ha i Alanya.. Men jeg prøvde meg likevel.. Har sendt mailer til hoteller og forskjellige firmaer rundt i Alanya og bare ventet og ventet. Den siste uken har jeg oppdatert mailen 100 ganger i timen, og blitt like skuffet hver gang da det bare har kommet telefonregninger og gratisprver på ditt og datt...
For hver dag som har gått så har jeg sett alle mine tidligere kolleger og venner fått stilling i Alanya og det gjorde bare så vondt, faktisk gjør det litt vondt ennå.. For jeg vet jeg er god i jobben min, jeg kan Alanya og jeg vet jeg skulle gjort en god sesong 2014.. Men, man må jo bare gå videre... Ingenting og gjøre med det... Så jeg begynte å søke stillinger i Drammen og tenkte at det skulle bli ganske bra å bo med min kjæreste venn Hanne for en god stund...
Men igår fikk jeg en mail, en mail jeg har ventet og ventet på.. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen. Endelig et håp! En mail fra Nazar om at de hadde rekruttert alle de behøvde på destinasjonen, men hun ville likevel ha et intervju med meg da hun hadde sett jeg hadde god erfaring fra tidligere jobb. Så etter bare en drøy time, var jeg på telefonintervju og satt igjen med et ennå større smil. Hun virket veldig hyggelig og jeg fikk et nytt intervju i dag kl 09.00.. Et skype-intervju! Det har jeg aldri gjort før og det føltes veldig merkelig å sitter der og hun kunne se meg men jeg kunne ikke se hun. Vi snakket lenge og etter intervjuet fikk jeg tester jeg skulle fylle ut. Så kom det er fantastisk hyggelig telefon kl 16.00... JEG FIKK JOBBEN! I Incekum, 25 min utenfor Alanya, med en fantastisk team leader, min lille Fanny! Så nå skal jeg ut på nye eventyr med Nazar :D Med flere av mine venniner, både Fanny, Camilla og Tess! Dette kan jo ikke bli bedre!? Jeg som trodde jeg skulle sitte på den blåe soffaen til mamma resten av året... Jippiyaaayooooo!
Istedenfor blir det å pakke kufferten og komme meg ned til Tyrkia! Jeg er så glad så glad !!!
Siden Torsdag den 30. januar, den dagen Serhat dro hjem fikk jeg en skikkelig nedtur.. Virkelig. Noe som jeg absolutt ikke forventet! Det føltes litt som å bli skutt når jeg allerde lå nede.. Dette året skulle jeg ikke få jobbe i Alanya for selskapet jeg har jobbet for i 3 år nå.. Mange tårer trillet skal jeg love dere. Det er ikke bare en vanlig jobb for meg, det er en livsstil, det er på en måte livet mitt. Den jobben jeg elsker og som jeg har hatt det så bra med. Alle de fantastiske menneske jeg har jobbet med, jobben som har virkelig forandret livet mitt og meg selv som person.. Men nok om det. Svaret var nei... En annen destinasjon var ikke i min interesse heller. Jeg sendte ut søknader til alle andre selskaper, selvom alle selskaper allerede hadde alle guider de skulle ha i Alanya.. Men jeg prøvde meg likevel.. Har sendt mailer til hoteller og forskjellige firmaer rundt i Alanya og bare ventet og ventet. Den siste uken har jeg oppdatert mailen 100 ganger i timen, og blitt like skuffet hver gang da det bare har kommet telefonregninger og gratisprver på ditt og datt...
For hver dag som har gått så har jeg sett alle mine tidligere kolleger og venner fått stilling i Alanya og det gjorde bare så vondt, faktisk gjør det litt vondt ennå.. For jeg vet jeg er god i jobben min, jeg kan Alanya og jeg vet jeg skulle gjort en god sesong 2014.. Men, man må jo bare gå videre... Ingenting og gjøre med det... Så jeg begynte å søke stillinger i Drammen og tenkte at det skulle bli ganske bra å bo med min kjæreste venn Hanne for en god stund...
Men igår fikk jeg en mail, en mail jeg har ventet og ventet på.. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen. Endelig et håp! En mail fra Nazar om at de hadde rekruttert alle de behøvde på destinasjonen, men hun ville likevel ha et intervju med meg da hun hadde sett jeg hadde god erfaring fra tidligere jobb. Så etter bare en drøy time, var jeg på telefonintervju og satt igjen med et ennå større smil. Hun virket veldig hyggelig og jeg fikk et nytt intervju i dag kl 09.00.. Et skype-intervju! Det har jeg aldri gjort før og det føltes veldig merkelig å sitter der og hun kunne se meg men jeg kunne ikke se hun. Vi snakket lenge og etter intervjuet fikk jeg tester jeg skulle fylle ut. Så kom det er fantastisk hyggelig telefon kl 16.00... JEG FIKK JOBBEN! I Incekum, 25 min utenfor Alanya, med en fantastisk team leader, min lille Fanny! Så nå skal jeg ut på nye eventyr med Nazar :D Med flere av mine venniner, både Fanny, Camilla og Tess! Dette kan jo ikke bli bedre!? Jeg som trodde jeg skulle sitte på den blåe soffaen til mamma resten av året... Jippiyaaayooooo!
Istedenfor blir det å pakke kufferten og komme meg ned til Tyrkia! Jeg er så glad så glad !!!
Thursday, February 6, 2014
Blir det Alanya 2014 likevel?
Jeg er så glad så glad så glad ! Jeg har endelig fått svar fra et selskap i dag, og allerede hatt telefon intervju! Imorgen står det på planen skype intervju kl 09.00 og jeg skal stråle med det det store rundt søte ansktiet mitt så de ikke kan si nei! haha.. Om jeg gruer meg til skype intervju ? Ikke i det hele tatt, jeg har 137 sommerfugler i magen som flakser som bare det !
Nei men det skulle bare vært helt perfekt!! Enten i Alanya eller litt utenfor.. Det er samme for meg, jeg blir like glad :D
Kryss fingrene for meg i morgen a dere!!! Så sees vi kanksje i Alanya i sommer også :D
For en fantastisk dag det har vært, nytt håp og nye muligheter !
Tuesday, February 4, 2014
Romantikken i forhold!
Ja nå folkens, nå har jeg bare rotet til bloggen ennå mer med utseende og greier, men nå gidder jeg ikke mer, for jeg innser at jeg må ta et kurs i data og internett for å begi meg ut på noe mer avanserte greier enn å trykke på tastaturet og legge til bilder.. Sorry! Det er visst bare ikke min sterkeste side.. Nå er bloggen hvertfall enkel og grei og ikke noe mer enn det :)
Det er jo så mye snakk om for tiden om forhold og det at man skal ha et perfekt liv. Mamma og jeg har sittet og hatt litt tv-titting om det akkurat nå.. Og det er jo egentlig sant, når man har vært sammen i lang tid så er ikke alt like spennende lenger som det var i begynnelsen, selv om man fortsatt er forelsket og elsker hverandre.. Det begynner med sms`er med 10 hjerter og 1000 kyss. Man savner hverandre etter 5 minutter og man skryter av hverandre opp i skyene hvor søt, vakker, kjekk og fantastisk man er. Etter noen måneder så går det ned til 5 hjerter og mange kyss, og man behøver jo ikke si hvor fantastisk man er for det vet allerede personen at man synes. Etter et halvt års tid så er det forkortet ned til "Hei skatt. Hvordan går det? Elsker deg♥ kyss" ... Men etter et år så sier man det man skal på melding og slenger med et hjertet på slutten... Tenk dere da etter flere år, så behøver man ikke sende melding hver dag, man sier det man skal og ferdig med det. Noen ganger et hjerte, noen ganger et kjælenavn eller noen gang kyss eller puss... Noen ganger så kan det avsluttes med prikk.prikk.prikk.. Da kjenner man hverandre så godt at man vet hva en prikk betyr. Man vet hva to prikker betyr. Og man vet hva tre prikker betyr. Er det flere enn tre burde man være engstelig, for da vet man ikke helt hva som foregår.. Men hvorfor slutter man plutselig å skrive de super søte og koselige meldingene ? På en måte som; " hei nei nå har jeg kjempet nfor å fått deg, nå er vi jo sammen.. Jeg behøver ikke å prøve mer for du er jo allerede min" .. Det er jo ikke sånn det fungerer.. Man kan jo ikke bare slutte å gi hverandre komplimenter fordi man har tråkket over terskelen og beveget seg mer inn i hverandres liv.. Det er jo da det trenges!! For å føle at man fortsatt blir kjempet for og for at man virkelig vet at det er hverandre man vil ha og ingen andre...
Hyggelig hva?
Det er så mange ting man kan gjøre til daglig som gjør alt så mye bedre... Det er ingen grense på hvor mange ganger du kan si "jeg elsker deg" i løpet av en dag.. Det er ingen grense på hvor mange kyss man kan gi i løpet av en dag. Og det er ingen grense på å gi hverandre komplimenter eller si pene ting til hverandre i hverdagen.. Ok, det behøver ikke bli kleint og overdrevent slitsomt.. Men bare vise at man fortsatt bryr seg og vil være sammen med hverandre.. Hva med små overraskelser som er helt uventet, eller små koselig ting som gjør den andre glad og at den får en god dag? Hva med en fin hjemmelaget middag med litt vin, istedenfor vann på en helt vanlig onsdag? En filmkveld der man ser enten hans eller hennes yndlings film mens man sitter sammenkrøket sammen i sofaen med tente lys.. Eller kjøpe med sjokoladen som du VET han/hun elsker på vei hjem fra jobb.. Uansett hva som helst.. Bare så man viser at man setter pris på hverandre.. En blomst med et lite kort der det absolutt ikke trenger å stå mer enn "i love you" på.. Eller bare et kort for den sakens skyld.. Det er så mange småting som man kan gjøre uten at det behøver å koste noe heller.. Det er jo slike ting som man SKAL gjøre mot og med hverandre.. Gjør man ingenting så dør jo forholdt.... Eller har jeg feil? Kanskje ikke dør, men er hvertfall ikke så spennende lenger.
Det er jo så mye snakk om for tiden om forhold og det at man skal ha et perfekt liv. Mamma og jeg har sittet og hatt litt tv-titting om det akkurat nå.. Og det er jo egentlig sant, når man har vært sammen i lang tid så er ikke alt like spennende lenger som det var i begynnelsen, selv om man fortsatt er forelsket og elsker hverandre.. Det begynner med sms`er med 10 hjerter og 1000 kyss. Man savner hverandre etter 5 minutter og man skryter av hverandre opp i skyene hvor søt, vakker, kjekk og fantastisk man er. Etter noen måneder så går det ned til 5 hjerter og mange kyss, og man behøver jo ikke si hvor fantastisk man er for det vet allerede personen at man synes. Etter et halvt års tid så er det forkortet ned til "Hei skatt. Hvordan går det? Elsker deg♥ kyss" ... Men etter et år så sier man det man skal på melding og slenger med et hjertet på slutten... Tenk dere da etter flere år, så behøver man ikke sende melding hver dag, man sier det man skal og ferdig med det. Noen ganger et hjerte, noen ganger et kjælenavn eller noen gang kyss eller puss... Noen ganger så kan det avsluttes med prikk.prikk.prikk.. Da kjenner man hverandre så godt at man vet hva en prikk betyr. Man vet hva to prikker betyr. Og man vet hva tre prikker betyr. Er det flere enn tre burde man være engstelig, for da vet man ikke helt hva som foregår.. Men hvorfor slutter man plutselig å skrive de super søte og koselige meldingene ? På en måte som; " hei nei nå har jeg kjempet nfor å fått deg, nå er vi jo sammen.. Jeg behøver ikke å prøve mer for du er jo allerede min" .. Det er jo ikke sånn det fungerer.. Man kan jo ikke bare slutte å gi hverandre komplimenter fordi man har tråkket over terskelen og beveget seg mer inn i hverandres liv.. Det er jo da det trenges!! For å føle at man fortsatt blir kjempet for og for at man virkelig vet at det er hverandre man vil ha og ingen andre...
I begynnelsen av forhold så kan man ligge leeenge i sengen før man sovner og snakke og le og gjøre det vanlige man pleier å gjøre i et forhold. Det er liksom dagens hyggestund der man er helt alene. Og man sovner omfavnet inntil hverandre i ren kjærlighet mens man holder hverandre i hendene.. Etter en god stund ut i forholdet så forsvinner snakkingen om dagen, om livet og de gode tingene og det man vanligvis snakket om. Og over ennå lengre tid så kanskje man tar opp de små problemene man har hatt den siste tiden eller i løpet av dagen på sengekanten... Til man til slutt bare er så lei så lei så lei og sovner.. Bare sovner.. Kanskje til om med med en tåre trillene ned på kinnet uten at man en gang har gitt et god nattkyss og et "jeg elsker deg"..
 |
| Før... |
 |
| Etter.... |
Det er så mange ting man kan gjøre til daglig som gjør alt så mye bedre... Det er ingen grense på hvor mange ganger du kan si "jeg elsker deg" i løpet av en dag.. Det er ingen grense på hvor mange kyss man kan gi i løpet av en dag. Og det er ingen grense på å gi hverandre komplimenter eller si pene ting til hverandre i hverdagen.. Ok, det behøver ikke bli kleint og overdrevent slitsomt.. Men bare vise at man fortsatt bryr seg og vil være sammen med hverandre.. Hva med små overraskelser som er helt uventet, eller små koselig ting som gjør den andre glad og at den får en god dag? Hva med en fin hjemmelaget middag med litt vin, istedenfor vann på en helt vanlig onsdag? En filmkveld der man ser enten hans eller hennes yndlings film mens man sitter sammenkrøket sammen i sofaen med tente lys.. Eller kjøpe med sjokoladen som du VET han/hun elsker på vei hjem fra jobb.. Uansett hva som helst.. Bare så man viser at man setter pris på hverandre.. En blomst med et lite kort der det absolutt ikke trenger å stå mer enn "i love you" på.. Eller bare et kort for den sakens skyld.. Det er så mange småting som man kan gjøre uten at det behøver å koste noe heller.. Det er jo slike ting som man SKAL gjøre mot og med hverandre.. Gjør man ingenting så dør jo forholdt.... Eller har jeg feil? Kanskje ikke dør, men er hvertfall ikke så spennende lenger.
Bare en lapp før man fyker av gårde på jobb?
Ingen forhold er perfekte. Jeg kan ikke snakke for alle, men et forhold kan bli litt som en selvfølge etterhvert... Og man glemmer de små tingene som man kanskje ser som de så ikke viktige, men som egentlig er så utrooooolig viktige og som kan hjelpe hverandre til å få det bedre sammen.
I mitt og Serhats forhold så vil jeg ikke si vi har det dårlig... Vi sier flere ganger i løpet av dagen at vi elsker hverandre og klemmer og kysser på hverandre... Og når jeg tenker meg om så sier vi også fortsatt fine ting til hverandre nesten hver dag etter 4 år sammen.. Og det er viktig, kjempe viktig! Det behøver jo ikke være helt tiden, men HVERTFALL innimellom. Og vi prater fortsatt sammen når vi legger oss, og det hender aldri at vi sovner uten å si " i love you" og godnatt kyss. Man vet faktisk aldri hva som kan skje i løpet av natten ? Man vet aldri hvor lenge man har hverandre.. Det beste som finnes er å bli holdt rundt, holde rundt eller ha en hånd å holde i når man sovner.. Men mindre hyggelig å legge seg etter en fight uten å ha sagt unnskyld.. Det føles elendig.. Heldigvis hender ikke det ofte, takk og lov! Men jeg skal love dere vi kan krangle så huset rister og tårer flyter rundt og ting blir kastet veggimellom.. Alle gjør vel det? Heeeelt naturlig!
Men søte meldinger hender ikke hver dag.. Men nå er jo jeg i Norge og han i Tyrkia, klart man hele tiden sier jeg savner deg, og elsker deg og bla bla bla hver gang man snakker sammen så det blir kanskje litt annerledes. Men det er ikke 10 eller 5 hjerter i slutten av hver melding..
Noe som vi kanskje kunnet trengt, er å snakke mer sammen, om ting som vi er lei oss for eller som vi synes er vanskelig, men når både han og jeg synes det er vanskelig å snakke om følelser på det settet, så føles det hvertfall ekstra viktig de gangene vi snakker om det.. Jeg vet ikke.. Man snakker jo liksom ikke om så mange triste ting til vanlig, men heller om de fine tingene eller det man er uenig i eller om jobb og andre vanlige ting.. Vet ikke hvordan dere har det med det?
Noe som jeg elsker med vårt forhold det er at vi kan være sammen med alle! Jeg mener, Serhat kan være med mine venniner, og jeg kan være med hans kompiser uten at det blir feil.. Det er deilig! Om Serhat skal på kino med sin kompis så spør han om jeg skal være med. Skal jeg til Fanny så får han gjerne være med. Skal vi ut på byen så selvfølgelig kan vi dra sammen. Da føler man liksom at man er godtatt på en måte, om dere forstår..
Men jeg så en forskning for en god stund tilbake som jeg fortalte Serhat en gang i vinter da vi var ute på scootertur i Taurus fjellene i Kargicak.. Det var nemlig så her:
1: Et par som ikke krangler, lærer aldri å kjenner hverandre helt, de vet ikke de gode og dårlige sidene ved sin partner, og de vet aldri hvor grensene går og når man tråkker over.
2: Et par som krangler HELE tiden, fra de minste småting til verdensproblemer. Bare om at man legger gaffelen og kniven på feil side av tallerken kan bli et problem. Dette paret kommer til å ende i total fiasko. Man må gi hverandre litt albuerom, ikke alt trenger å være perfekt. Mennesket er ikke perfekt, man gjør feil og feil går an å ryddes opp i. Så et par som krangler hele tiden, vet altfor mye om hverandre til og med ting man ikke behøver å vite..
3: Men et par som krangler noen ganger, og nærmest hopper på hverandre av sinnet, er et sunt horhold. Det kan være store krangler, men ikke ofte.. Dette paret kjenner hverandre på godt og vondt. De vet hvor grensene går og vet hva man skal si og hva man ikke skal si. De kan krangle så busta fyker, men det ordner seg alltid. Kanskje etter 5 minutter, kanskje etter 2 timer, en dag eller fler.. Men de kan ikke leve uten hverandre.
Jeg er glad for Serhats svar... we are the last one! Men noen ganger vet jeg at han bare vil halshugge meg. Og JA jeg føler det på samme måte.
Måtte vi alle leve lykkelige i alle dager til dødens skiller oss ad! haha.. Good luck couples, jeg skal ta opp litt småting med Serhat neste gang jeg ser han.. Nå skal romantikken blomstre!!!!! eller...... ?
Monday, February 3, 2014
No energy...
Det er ikke særlig deilig å våkne opp at du nesten ikke får puste.. Sånn startet min dag.. Med mandler så store som appelsiner.. Og da snakker jeg om de mandlene i halsen.. Litt småsyk, og absolutt ingen energi.. Ikke nok med det, så har jeg vokse smerter i det ene beinet... Og jeg som hadde planlagt at jeg ikke skulle bli høyere nå.. Hvertfall ikke bare i ett ben! Fra før av kan jeg ikke bruke høye heler for da blir jeg litt høyere enn Serhat.. Nei nei nei, kroppen, ikke voks mer nå....! Verken i høyden eller bredden!!!
Altså ikke det at det er det viktigste, alder og høyde.. Meeeen.. At Serhat skal stå på tå og jeg bøye meg ned når vi skal ta bryllupsbilder... Nei herlighet, nå er jeg streng! Men Gud hør min bønn, jeg vil ikke vokse mer !
Men nå kom kjære søte mamma hjem etter jobb og apotek tur, men masse halspastiller, pinex, fotkrem og en syke-gave...Nail wrap stickers i rosa med diamanter.. Åh så søt hun er :)
Hold dere inne med skjerf rundt halsen, snø og regn er ikke en god kombinasjon !
Blogghelvette..
Jeg forstår jo INGENTING av data og layouter og bilder og gud hjelpe meg alt det der.. Tror ikke det er mulig å bli dårligere enn meg på data.. Rett og slett ikke skapt for sånne avangserte(?) greier.. Så nå har jeg ødelagt bloggen og det barnslige utseende den hadde til noe helt merkelig.. Noen som kan lære meg dette eller hva? Til og med en 80åring som har gått på data og internettskurs hadde klart dette bedre enn meg, det er jeg sikker på... Det får gå enn så lenge.. Får vente til i morgen når øyenene ikke henger ned på kinnene og munnen gisper etter luft og hodet og kroppen lengter etter puta og dyna..
God natt alle sammen, og dere som ser på Super Bowl, kos dere a, blir nok en god og lang natt :)
God natt alle sammen, og dere som ser på Super Bowl, kos dere a, blir nok en god og lang natt :)
Saturday, February 1, 2014
"Man kan ikke bare leve på luft og kjærlighet"......
Mammaen til en god vennine av meg sa det en gang... Det er så veldig veldig sant! Men med det mente hun vel heller lettere sagt røyk og gutter vi møtte på Strømstadferja da vi var yngre... Hehe. Men uansett, sant nok det hun sa.. Nå sitter jeg her i en blå sofa i stua i min mammas leilighet.. Og det jeg gjør nå er å leve på luft og kjærlighet, det hun ba oss pent om å ikke gjøre.. Vel, ikke røyk denne gangen og ikke Strømstad ferjas utlendinger som sikkert skulle kjøpe for langt over kvota, men som så kvinnelig jeg er, en snus under leppa og savnet etter Serhat!
Endelig har Serhat fått lov til å sette sine ben utenfor Tyrkias grenser med turistvisum til Norge. Han kom rett før jul og fikk oppleve den norske jula med gaver, julemiddag, julesanger, julekaker og familie.. MASSE familie! Han har bestemt seg for å komme tilbake neste jul også, for han har aldri fått så mange gaver i sitt liv. Og om det er noen som lurer så NEI, han spiste ikke ribbe! Mens jeg spiste surkål, en halv medisterkake og en potet (nei jeg er ikke spesiellt glad i julemat) og skuet bort på min høyre side, satt Serhat der og spiste det beste han vet... Kylling og ris... Jeg har spurt i 15 år om å skifte ut julematen, uten god respons på det. "Berit(min mamma), i dont think i like your christmasfood, and i dont eat pig.." "Oh but Serhat what do you want to eat?" ... Neste år skal jeg prøvde det samme... Og det med julesanger.........Vi har sluttet med det for sånn ca 10 år siden, men I ÅR, JA DA skulle vi synge julesanger, alle familiemedlemmene på 15 pers som var samlet stemte i for full hals, julesang på julesang... Og det hele toppet seg med Onkel Tom`s "sardiner svømmer i middelhavet aboskiiboo aboskiboo", ikke bare på norsk for han synger den på alle språk. Serhat må trodd min familie var gal.. Og det viste seg også å være sant. Men han elsket dem :)
Det er jo så at i lille Tønsberg så er det ikke mye å finne på om vinteren, det er kaldt, ingen folk å se og dyrt for to personer uten intekt! TAKK MAMMA, for at du har passet på oss... Så Serhat ble i nesten 6 uker før han dro hjem på torsdag.. Det har vært så utrolig fint å ha han her så han kunne se hvordan jeg bor i Norge, møte min familie og norsk kultur og natur. Jeg er SÅ heldig som har fått hatt han her på besøk.. Vi har nok gått mer på beina enn Serhat har gjort på flere år og han kan trykt og godt si på norsk " UT PÅ TUR, ALDRI SUR" !
Drunken Jenga har blitt spilt i Drammen by med beste venner!
 |
| Iiiiiiiskald fisketur på Hella.. |
 |
| Tur til Gøteborg for å besøke Ali og søte Stephanie♥ |
 |
| Turken har prøvd snowboard for første gang.. |
 |
| Har sett Tønsbergs store stolthet... En falleferdig "Kysten".... |
 |
| Besøkt og fått litt kunnskap om slottsfjellet.. |
 |
| Selvfølgelig sittet i selveste Julenissens stol! |
 |
| Besøkt Verdens Ende |
 |
| Var litt lei seg for å dra hjem... |
 |
| Det eneste han fikk oppleve av Oslo var flyplassen.. |
 |
| Hade bra Elskeling ♥ |
Jepp... Det var en måned med mye glede og latter ! Nå er han tilbake i varmere strøk og jeg hadde håpet på det samme om en liten stund.. Men det ser svært dårlig ut uten jobb for sommeren.. Håper på noe positivt svar fra noen selskaper snart så jeg kan dra ut på tur med søte gode turister igjen ! Vi får se hva tiden bringer, for man kan jo tross alt ikke bare leve på luft og kjærlighet :)
Om det er noen som vet om en jobb i Alanya, og har lyst å fortelle meg om det så send en melding, jeg blir sjeleglad for det skal dere vite !!
Wednesday, November 6, 2013
Norge v.s Tyrkia
Så er jeg hjemme etter nesten 9 måneder i Tyrkia. men ikke lenge hjemme. til lørdag drar jeg allerede ned igjen og denne gangen for å ta med meg Serhat til Ankara for å søke visum til Norge. krysser alle ben i kroppen for at det skal gå riktig vei, og at vi ikke behøver å vente i så lang tid på svar.. (noe som jeg tror ikke oppfyller mine ønsker, men lov å håpe!)
Det er uansett merkelig å komme hjem igjen til en stille by som Tønsberg etter Alanyas livlige gater. Har ennå ikke sett noen kjente eller sagt "hei" til noen på gata, og det er bare helt uvant. I Alanya ser man kjente hele tiden og sier "hei" til alle selvom man ikke kjenner hverandre. Store forskjeller. Det er faktisk nesten som en helt annen verden. Noe av de aller største forskjellene som jeg merker er at hjemme så er det alltid et tidspress, man skal rekke alt til visse tidspunkter og man skal være der og der til bestemte tider. Sånn er det absolutt ikke i Tyrkia. Der tar man seg god tid til alt, og jeg tror nok det må være noen av de mest avslappende folkene i verden.. Kanskje derfor man også kaller det "turkish time" ?! Sier man at man møtes om en time, så skjer det aldri.. Men det er jo også noe man blir vant med. Det blir liksom som en slags livsstil på en måte. Ingen stress i det hele tatt. I Norge skal liksom alt fikses på en dag.. Alt på en gang. I Tyrkia så fikses en ting om gang.. God tid. Kommer man inn på et kontor for å få en underskrift på noe, søke om noe, inn på politistasjonen eller hva som helst, så er det som jeg sa til mamma idag, det er ikke vits å spørre om din tur, den kommer.. Og man må bare vente.. Og vente.. Og vente.. I flere timer kan man vente bare på å få svar på et enkelt spørsmål.. Man blir bydd på te og snakker med totalt random folk.. Skulle det noen gang skjedd i gode gamle Norge så tror jeg at jeg hadde falt av stolen. Folk her hjemme.. Eller her hjemme hva er det jeg sier? Hva er egentlig hjemme jeg vet ikke.. Men i Norge så føler jeg liksom ikke at folk bryr seg så mye om hverandre som i turkland. Klart man bryr seg om familie og alt det der, det er jo en selvfølge og noe man bare gjør av ren kjærlighet. Men jeg tenker mer sånn på folk man ikke kjenner så godt. Folk man møter på gaten. Folk som man kjenner men ikke helt hvem er. Lokalbefolkningen som klemmer og kysser på deg bare fordi du har sagt hei et par ganger og gått forbi.. De er så åpne og fulle av kjærlighet.
Som for eksempel på en av turene vi har hatt til en Landsby i sommer, som jeg hadde hver eneste gang sist sommer, besøker vi en familie i deres hus og drikker te og de viser gladelig frem det lille huset sitt med den eldste kokeplata jeg har sett, det skjeve gamle kjøkkenet som man blir redd for at alle tallerkner skal falle ned fra alle hyllene i, dyrene som er plassert i første etasje for å skape varme opp i huset da det blir kalt i fjellene på vinteren. Det eneste soverommet de har til en familie på 6 og oppbevaringsrommet der de har alle brukt og grønnsaker som de dyrker selv og lever av. Når jeg kom til denne familien første gang i sommer, stod familien der på trappa når jeg kom og omfavna meg med klemmer, kyss og en mengde tårer og ønsket meg velkommen tilbake. Den tilbakestående sønnen de har var sjeleglad og hoppet opp og ned og visste ikke helt om han skulle klemme meg eller kaste meg i taket. For en glede, det gjorde hele min dag det er helt sikkert! Og de hadde en million spørsmål om Norge, om hvordan jeg hadde det og hvordan det gikk med min familie. Det gjør ikke noe om jeg ikke kan alle ord på tyrkisk, for de forstår uansett.. kroppspråk og tårer sier mer enn ord. Jeg vet ikke helt om jeg skal si jeg er glad i dem eller hva, men det er DE som gjør hele landsbyturen verdt noe og det er DE jeg gleder meg til å dra til hver gang på turen. Det sier bare litt om åpenheten, hvordan de slipper mennesker inn på deres liv, viser stolt frem det lille de har og all kjærligheten til mennesker som de bærer inni seg. Norge har svært mye å lære der. Kanskje vi nordmenn er kommet lengre i alt metrealistisk, klær, elektroniske ting og tang osv. Men det er jo egentlig ikke det som betyr noe er det vel ?
Når jeg er i Tyrkia så er det ikke så viktig alt ting, har man ikke mer penger enn til et brød og litt egg den ene dagen, så er det faktisk helt greit. Man behøver ikke 10 forskjellige pålegg, jeg behøver ikke en ipad eller den nyeste telefonen. Jeg har en gammel samsung som fungerer på det tredje året nå, og det er faktisk helt greit. Sminke? Nei det behøver jeg heller ikke hver dag når jeg går ut. I Norge skulle jeg aldri gå ut uten sminke.. never..
Jeg mener ikke det at Norge er dårlig når jeg skriver dette, Norge er bra på mange andre måter, men det som virkelig betyr noe når det kommer til en ende det er jo det å bry seg om hverandre uansett hvem du er, hvordan du ser ut eller hvor du er fra.. Jeg føler meg kanskje bare mer hjemme i Tyrkia.. På en måte. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde hele min familie der, men det har jeg bare ikke og det kommer jeg aldri heller til å ha. Men det er jo lov å drømme seg bort en gang i blandt til den verden der alt er perfekt♥
Men jeg håper på å ta med meg et lite stykke Tyrkia hjem til Tønsberg/Nøtterøy, Nemlig verdens beste Serhat, da er jeg nesten i en perfekt verden! Om alt går som det skal, Inshallah! ♥
Det er uansett merkelig å komme hjem igjen til en stille by som Tønsberg etter Alanyas livlige gater. Har ennå ikke sett noen kjente eller sagt "hei" til noen på gata, og det er bare helt uvant. I Alanya ser man kjente hele tiden og sier "hei" til alle selvom man ikke kjenner hverandre. Store forskjeller. Det er faktisk nesten som en helt annen verden. Noe av de aller største forskjellene som jeg merker er at hjemme så er det alltid et tidspress, man skal rekke alt til visse tidspunkter og man skal være der og der til bestemte tider. Sånn er det absolutt ikke i Tyrkia. Der tar man seg god tid til alt, og jeg tror nok det må være noen av de mest avslappende folkene i verden.. Kanskje derfor man også kaller det "turkish time" ?! Sier man at man møtes om en time, så skjer det aldri.. Men det er jo også noe man blir vant med. Det blir liksom som en slags livsstil på en måte. Ingen stress i det hele tatt. I Norge skal liksom alt fikses på en dag.. Alt på en gang. I Tyrkia så fikses en ting om gang.. God tid. Kommer man inn på et kontor for å få en underskrift på noe, søke om noe, inn på politistasjonen eller hva som helst, så er det som jeg sa til mamma idag, det er ikke vits å spørre om din tur, den kommer.. Og man må bare vente.. Og vente.. Og vente.. I flere timer kan man vente bare på å få svar på et enkelt spørsmål.. Man blir bydd på te og snakker med totalt random folk.. Skulle det noen gang skjedd i gode gamle Norge så tror jeg at jeg hadde falt av stolen. Folk her hjemme.. Eller her hjemme hva er det jeg sier? Hva er egentlig hjemme jeg vet ikke.. Men i Norge så føler jeg liksom ikke at folk bryr seg så mye om hverandre som i turkland. Klart man bryr seg om familie og alt det der, det er jo en selvfølge og noe man bare gjør av ren kjærlighet. Men jeg tenker mer sånn på folk man ikke kjenner så godt. Folk man møter på gaten. Folk som man kjenner men ikke helt hvem er. Lokalbefolkningen som klemmer og kysser på deg bare fordi du har sagt hei et par ganger og gått forbi.. De er så åpne og fulle av kjærlighet.
Som for eksempel på en av turene vi har hatt til en Landsby i sommer, som jeg hadde hver eneste gang sist sommer, besøker vi en familie i deres hus og drikker te og de viser gladelig frem det lille huset sitt med den eldste kokeplata jeg har sett, det skjeve gamle kjøkkenet som man blir redd for at alle tallerkner skal falle ned fra alle hyllene i, dyrene som er plassert i første etasje for å skape varme opp i huset da det blir kalt i fjellene på vinteren. Det eneste soverommet de har til en familie på 6 og oppbevaringsrommet der de har alle brukt og grønnsaker som de dyrker selv og lever av. Når jeg kom til denne familien første gang i sommer, stod familien der på trappa når jeg kom og omfavna meg med klemmer, kyss og en mengde tårer og ønsket meg velkommen tilbake. Den tilbakestående sønnen de har var sjeleglad og hoppet opp og ned og visste ikke helt om han skulle klemme meg eller kaste meg i taket. For en glede, det gjorde hele min dag det er helt sikkert! Og de hadde en million spørsmål om Norge, om hvordan jeg hadde det og hvordan det gikk med min familie. Det gjør ikke noe om jeg ikke kan alle ord på tyrkisk, for de forstår uansett.. kroppspråk og tårer sier mer enn ord. Jeg vet ikke helt om jeg skal si jeg er glad i dem eller hva, men det er DE som gjør hele landsbyturen verdt noe og det er DE jeg gleder meg til å dra til hver gang på turen. Det sier bare litt om åpenheten, hvordan de slipper mennesker inn på deres liv, viser stolt frem det lille de har og all kjærligheten til mennesker som de bærer inni seg. Norge har svært mye å lære der. Kanskje vi nordmenn er kommet lengre i alt metrealistisk, klær, elektroniske ting og tang osv. Men det er jo egentlig ikke det som betyr noe er det vel ?
Når jeg er i Tyrkia så er det ikke så viktig alt ting, har man ikke mer penger enn til et brød og litt egg den ene dagen, så er det faktisk helt greit. Man behøver ikke 10 forskjellige pålegg, jeg behøver ikke en ipad eller den nyeste telefonen. Jeg har en gammel samsung som fungerer på det tredje året nå, og det er faktisk helt greit. Sminke? Nei det behøver jeg heller ikke hver dag når jeg går ut. I Norge skulle jeg aldri gå ut uten sminke.. never..
Jeg mener ikke det at Norge er dårlig når jeg skriver dette, Norge er bra på mange andre måter, men det som virkelig betyr noe når det kommer til en ende det er jo det å bry seg om hverandre uansett hvem du er, hvordan du ser ut eller hvor du er fra.. Jeg føler meg kanskje bare mer hjemme i Tyrkia.. På en måte. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde hele min familie der, men det har jeg bare ikke og det kommer jeg aldri heller til å ha. Men det er jo lov å drømme seg bort en gang i blandt til den verden der alt er perfekt♥
Men jeg håper på å ta med meg et lite stykke Tyrkia hjem til Tønsberg/Nøtterøy, Nemlig verdens beste Serhat, da er jeg nesten i en perfekt verden! Om alt går som det skal, Inshallah! ♥
Litt tanker fra en sliten sjel her på sofakanten sent om kvelden :)
♥Man kan ikke alltid gjøre stort, men lite med stor kjærlighet♥
Saturday, October 19, 2013
Leif holder på som han selv vil... (Life)
Leif byr på mye. Veldig mye faktisk. Og har bydd på mye godt og vondt de siste månedene. Mest godt heldigvis! Selvom Leif svikter noen ganger så er jeg så glad for alle de fantastiske menneskene jeg har her i mitt liv. Og tenk at jeg har så mange fantastiske mennesker samlet her på ett og samme sted.
Selvfølgelig går dagene, ukene eller månedene litt opp og ned, det gjør det vel for alle? men når man bor et godt stykke unna mamma og familie så hender det ofte at tankene drømmer seg bort til der hjemme.. kunne ikke verden bare vært et kjempestort land? der vi alle bodde sammen i glade dager? så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Så kunne Serhat vært med hjem til meg også uten å søke rundt etter papirer og visum som tar en evig og som er vanskelig å få. Sorry at jeg har forelsket meg i feil land, Norge!
Nei, men det har hendt mye her. Noe som har forandret meg, noe som har gjort med trist og mye som har gjort med glad, overraskelser som jeg har hoppet i taket av og tårer som har trillet som en elv..
Den 19 juni tvang min gode venn Avin meg til å ta en test siden jeg joket om at min uke ikke hadde kommet på 2 måneder og jeg de siste ukene hadde vært så trøtt som en strømpe, spist om en hest og vært kvalm hele tiden.. Jeg tok testen i fred og ingen fare og kom ut til Avin som et spørsmålstegn, testen var så positiv som den overhode kunne blitt, behøvde ikke en gang å vente i 10 sek på at den skulle vise svaret..
det ble en lang kveld.... Men for å være helt sikkert ble Camilla og Avin med meg på sykehuset dagen etter for å sjekket at det faktisk var en liten en i min mage.. Maria på sykehuset var med meg hele tiden og holdt meg i hånden når jeg tok ultralyd, og det stemte godt. 8 uker og 6 dager... ikke rart min uke ikke hadde kommet. Samtalen etterpå med legen var ikke fullt så hyggelig.. På tyrkisk forteller han meg og Maria at her i Tyrkia kan man ikke ta abort etter 9 uker, det er ulovelig og jeg hadde nå denne dagen til å bestemme meg på om jeg ville beholde det eller ikke.. Jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid så skal jeg aldri ta abort, ALDRI! Jeg skal bare si dere at det er vanskeligere å høre det der enn det man tror, og det er vanskeligere å være i den situasjonen enn det man egentlig kan tenke seg. Leif byr på mye som sagt, og her har det gitt meg et lite et som vokser og lever inni meg? Jeg ble jo selvfølgelig nødt til å snakke med Serhat om dette før jeg kunne bestemme meg for noen ting, vi var jo tross alt to om det!
Men da jeg kom ut fra ultralyd og så mine to venninner sitter der smilende og lurte på hvordan det hadde gått kunne jeg ikke annet enn å gråte.. Vet ikke om det var gledestårer, om jeg var lei meg eller hva. Men jeg tror egentlig jeg bare mest var redd. Redd for det hele, redd for hva Serhat skulle si og hva mamma skulle si.. alt.. Jeg kjørte direkte ut til Serhat for å prate. Han var glad da han så på bilde, men sjokkert, han visste ikke helt hva han skulle si.. Vi visste egentlig ingenting noen av oss. Men vi bor begge to her i Alanya, uten spesielt mye penger, uten en leilighet som er vår. vi har jo ingenting utenom hverandre.. Så det var vanskelig men et avgjørende valg at det ikke var rett tid for oss å få et barn.. gjør vondt i hjertet å tenke på det, og jeg kan ikke si det var en rett eller gal beslutning og ta. Det kommer vi jo aldri helt tid å vite?
Så kl 08.00 på morgen den 21.06 drar jeg alane til sykehuset for å å gjennomføre den vanskelige beslutningen. helt alene blir jeg trillet inn på operasjonsstuen, møter noen veldig søte og hyggelig leger før jeg blir dopet ned og sovner. Når jeg våkner opp ser jeg inn i Camillas ansikt og om jeg husker rett så bare gråter jeg... det er egentlig det jeg husker av den dagen, kanskje jeg bare har fortrengt det andre.. men dagene etter var forferdelig. Mange av mine venner var innom her og de var utrolige, men så fort de var ute og jeg var alene rant bare tårene, og det kan de ennå gjøre, selvom jeg vet jeg selv har gjort den avgjørelsen selv. Men jeg kan ikke få meg selv til å ta vekk det lille bildet som henger på mitt speil, det kan jeg bare ikke. For nå er det en del av meg ♥
Men tiden har dagene har gått, ukene har gått og månedene har gått, og jeg har det ganske så bra. Tenk at jeg kunne gått med en kul på magen nå.. hmm merkelig å tenke på. Men når rett tid kommer, og det håper jeg den gjør, så kommer jeg aldri til å ta den besluttningen igjen som jeg gjorde, og det har jeg også sagt til Serhat og han var enig. Og det er jo hvertfall godt. Så Inshallah, om Gud vil, så skjer det igjen... senere..
Men, det har vært andre gode ting de siste månedene, som for eksempel stod verdens beste venninne, Hanne rett fremfor meg på flyplassen når jeg tok imot Oslo flyet på Antalya flyplass! Snakk om overraskelse!!! Beste overraskelsen jeg har fått på evigheter, kanskje beste noen gang!! Det var akkurat det jeg behøvde, verdens beste Hanne her hos meg! og oi oi oi for en uke det var! Fantastisk, både dag som natt.... Og ikke nok med det, men så kom jammen meg også Fanny fra Side som hadde holdt dette skjult for meg i 2 lange måneder.... Og hvordan Louie klarte å holde dette skult for meg det aner jeg ikke siden vi har vært som 2 perler på en snor de siste månedene..Herremin som jeg gleder meg til å se dette vakre ansiktet igjen når jeg kommer hjem, du er mitt anker Hanne. Du er faktisk den beste. Det mest fantastiske. Og jeg elsker deg over alt. Og den der overraskelsen, den kommer jeg til å leve lenge på♥
Ja for nå er det ikke lenge til jeg skal vende snuta hjemover mot kalde nord. Mamma sa nettopp det var rim på bakken idag tidelig, og her sitter jeg med et palmetre som nærmeste nabo mens solen strømmer inn gjennom vinduet.. Det høres jo ikke akkurat fristende ut å bytte dette ut med vinteren, men sånn blir det. Men det er jo denne tiden jeg elsker mest med Tyrkia.. Når det er skikkelig høst følelse her og folk begynner å pakke seg inn i jakker og skjerf og sitter rundt om kring med sine sigaretter, vannpiper og kopper med varme drikker.. Når hele byen har lagt et skall rundt om seg og drysset glinsende avslappningspulver over hele byen. Jeg elsker denne følelsen, ingen stress, ingen som kaster deg inn i butikker og restaurante. Gamle, kvinner og barn som ser lyset etter å ha kommet ut fra sine skjulesteder fra turistenes korte shortser og magetopper mens de fråtser i seg mengder med alkohol, danser toppløse på barene og sitter i bikini eller bar overkropp på restaurantene. Hverdagslivet er tilbake♥ Og jeg elsker det! Det er ingen som vet bedre om å slappe av enn tyrkerne gjør.. Det er noe de kan, de vet å hygge seg :)
Men dette skal jeg så hjem fra.. tenker å bli en uke eller 2 etter jeg har sluttet å jobbe for å være litt sammen med Serhat, siden vi nesten ikke har sett hverandre i sommer. Npr han har fri har ikke jeg fri, og når jeg har fri har ikke han fri. Jobb... Planene er foreløpig at jeg skal hjem til Tøns for å fikse noen papirer hos politiet, dra tilbake til Istanbul der jeg møter Elskelingen min så drar vi på Ambassaden. Har vi tid til å besøke til familie her også så gjør vi det, før vi kanskje drar til Ankara og hjem..
Nå er det slik at vi holder på å forsøke fikse visum til Serhat så han kan komme å hilse på min familie i Norge. Det hadde vært tipptopptommelopp! det er høyest prioritert på min ønskeliste akkurat nå. Jeg ville elsket å sitte sammen han på flyet hjem til MITT hjem og vise han rundt. Ikke det at Tønsberg er så fryktelig spennende, men det er jo mitt hjem og jeg har møtt hele hans familie og vært i huset han vokste opp i og besøkte både tanter og onkler og farfar og sjo og hei.. og han møtte først mamma og Jens Petter i sommer.. etter 4 år sammen. Jeg tror han blir et godt familiemedlem. Så ihvertfall ut som mamma og lillebror likte han. Mamma snakket i vei på engelsk med et par ord norsk innimellom og Serhat gjorde likedant. :) det kommer til å bli så bræææ.. Vi får bare krysse fingrene, for det å få visum er ikke bare bare...
Har fri i dag, så skal hoppe i dusjen! ha en fin dag ;)
Selvfølgelig går dagene, ukene eller månedene litt opp og ned, det gjør det vel for alle? men når man bor et godt stykke unna mamma og familie så hender det ofte at tankene drømmer seg bort til der hjemme.. kunne ikke verden bare vært et kjempestort land? der vi alle bodde sammen i glade dager? så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Så kunne Serhat vært med hjem til meg også uten å søke rundt etter papirer og visum som tar en evig og som er vanskelig å få. Sorry at jeg har forelsket meg i feil land, Norge!
Nei, men det har hendt mye her. Noe som har forandret meg, noe som har gjort med trist og mye som har gjort med glad, overraskelser som jeg har hoppet i taket av og tårer som har trillet som en elv..
Den 19 juni tvang min gode venn Avin meg til å ta en test siden jeg joket om at min uke ikke hadde kommet på 2 måneder og jeg de siste ukene hadde vært så trøtt som en strømpe, spist om en hest og vært kvalm hele tiden.. Jeg tok testen i fred og ingen fare og kom ut til Avin som et spørsmålstegn, testen var så positiv som den overhode kunne blitt, behøvde ikke en gang å vente i 10 sek på at den skulle vise svaret..
det ble en lang kveld.... Men for å være helt sikkert ble Camilla og Avin med meg på sykehuset dagen etter for å sjekket at det faktisk var en liten en i min mage.. Maria på sykehuset var med meg hele tiden og holdt meg i hånden når jeg tok ultralyd, og det stemte godt. 8 uker og 6 dager... ikke rart min uke ikke hadde kommet. Samtalen etterpå med legen var ikke fullt så hyggelig.. På tyrkisk forteller han meg og Maria at her i Tyrkia kan man ikke ta abort etter 9 uker, det er ulovelig og jeg hadde nå denne dagen til å bestemme meg på om jeg ville beholde det eller ikke.. Jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid så skal jeg aldri ta abort, ALDRI! Jeg skal bare si dere at det er vanskeligere å høre det der enn det man tror, og det er vanskeligere å være i den situasjonen enn det man egentlig kan tenke seg. Leif byr på mye som sagt, og her har det gitt meg et lite et som vokser og lever inni meg? Jeg ble jo selvfølgelig nødt til å snakke med Serhat om dette før jeg kunne bestemme meg for noen ting, vi var jo tross alt to om det!
Men da jeg kom ut fra ultralyd og så mine to venninner sitter der smilende og lurte på hvordan det hadde gått kunne jeg ikke annet enn å gråte.. Vet ikke om det var gledestårer, om jeg var lei meg eller hva. Men jeg tror egentlig jeg bare mest var redd. Redd for det hele, redd for hva Serhat skulle si og hva mamma skulle si.. alt.. Jeg kjørte direkte ut til Serhat for å prate. Han var glad da han så på bilde, men sjokkert, han visste ikke helt hva han skulle si.. Vi visste egentlig ingenting noen av oss. Men vi bor begge to her i Alanya, uten spesielt mye penger, uten en leilighet som er vår. vi har jo ingenting utenom hverandre.. Så det var vanskelig men et avgjørende valg at det ikke var rett tid for oss å få et barn.. gjør vondt i hjertet å tenke på det, og jeg kan ikke si det var en rett eller gal beslutning og ta. Det kommer vi jo aldri helt tid å vite?
Så kl 08.00 på morgen den 21.06 drar jeg alane til sykehuset for å å gjennomføre den vanskelige beslutningen. helt alene blir jeg trillet inn på operasjonsstuen, møter noen veldig søte og hyggelig leger før jeg blir dopet ned og sovner. Når jeg våkner opp ser jeg inn i Camillas ansikt og om jeg husker rett så bare gråter jeg... det er egentlig det jeg husker av den dagen, kanskje jeg bare har fortrengt det andre.. men dagene etter var forferdelig. Mange av mine venner var innom her og de var utrolige, men så fort de var ute og jeg var alene rant bare tårene, og det kan de ennå gjøre, selvom jeg vet jeg selv har gjort den avgjørelsen selv. Men jeg kan ikke få meg selv til å ta vekk det lille bildet som henger på mitt speil, det kan jeg bare ikke. For nå er det en del av meg ♥
 |
| ikke stor, men likevel der |
Men, det har vært andre gode ting de siste månedene, som for eksempel stod verdens beste venninne, Hanne rett fremfor meg på flyplassen når jeg tok imot Oslo flyet på Antalya flyplass! Snakk om overraskelse!!! Beste overraskelsen jeg har fått på evigheter, kanskje beste noen gang!! Det var akkurat det jeg behøvde, verdens beste Hanne her hos meg! og oi oi oi for en uke det var! Fantastisk, både dag som natt.... Og ikke nok med det, men så kom jammen meg også Fanny fra Side som hadde holdt dette skjult for meg i 2 lange måneder.... Og hvordan Louie klarte å holde dette skult for meg det aner jeg ikke siden vi har vært som 2 perler på en snor de siste månedene..Herremin som jeg gleder meg til å se dette vakre ansiktet igjen når jeg kommer hjem, du er mitt anker Hanne. Du er faktisk den beste. Det mest fantastiske. Og jeg elsker deg over alt. Og den der overraskelsen, den kommer jeg til å leve lenge på♥
 |
| ♥ |
Men dette skal jeg så hjem fra.. tenker å bli en uke eller 2 etter jeg har sluttet å jobbe for å være litt sammen med Serhat, siden vi nesten ikke har sett hverandre i sommer. Npr han har fri har ikke jeg fri, og når jeg har fri har ikke han fri. Jobb... Planene er foreløpig at jeg skal hjem til Tøns for å fikse noen papirer hos politiet, dra tilbake til Istanbul der jeg møter Elskelingen min så drar vi på Ambassaden. Har vi tid til å besøke til familie her også så gjør vi det, før vi kanskje drar til Ankara og hjem..
Nå er det slik at vi holder på å forsøke fikse visum til Serhat så han kan komme å hilse på min familie i Norge. Det hadde vært tipptopptommelopp! det er høyest prioritert på min ønskeliste akkurat nå. Jeg ville elsket å sitte sammen han på flyet hjem til MITT hjem og vise han rundt. Ikke det at Tønsberg er så fryktelig spennende, men det er jo mitt hjem og jeg har møtt hele hans familie og vært i huset han vokste opp i og besøkte både tanter og onkler og farfar og sjo og hei.. og han møtte først mamma og Jens Petter i sommer.. etter 4 år sammen. Jeg tror han blir et godt familiemedlem. Så ihvertfall ut som mamma og lillebror likte han. Mamma snakket i vei på engelsk med et par ord norsk innimellom og Serhat gjorde likedant. :) det kommer til å bli så bræææ.. Vi får bare krysse fingrene, for det å få visum er ikke bare bare...
Har fri i dag, så skal hoppe i dusjen! ha en fin dag ;)
Tine♥
Friday, August 9, 2013
20 TL tips!
I går hadde jeg utflukt, en utflukt jeg ikke har kjørt i år som gikk fantastisk bra! alle mine 36 gjester var mega glade og sosiale. det var ikke èn person i gruppa som kunne snudd på foten og gått hjem, alle var supre! Danskene forstod meg, svenskene forstod meg, norskene............. ~ det var kun emeg som var norsk.. vi dro til Tyrkias nest største dråpstensgrotte der alle kom svette ut i fra med et stort smil om munnen ~ fasinerende og spennende, "noe vi aldri kommer til å glemme" ~ . . . Etter et hyggelig stopp hos en lokal familie som serverte oss frukter og johannesbrødshots, dro vi oss videre ned til Dim Cay elven der folket koste seg med mat, drikke og et iiiiiskaldt bad i den 14 grader kalde elven. Varmere ble det da vi trasket rundt på borgen for å se Aladdin Keykubats Perler fra 1200tallet i ca 50 varmegrader. sykt varmt, men det endret ikke humøret på mine gode gjester! Jeg kan bare si at det var en syyykt bra dag! ikke noe mer å si om det !
Etter tur går mine gjester av på sine hoteller og klemmer, håndtrykk og klapp på skuldern får jeg av de alle, og en søt eldre dansk mann stikker en 20liras seddel inn i hånden min som jeg nekter å ta i mot, men mannen protesterer og sier; "bare fordi du er så søt og dyktig, ta den du min venn"... okej da.. så tar jeg den.. Jeg kjenner at jeg begynner å få det litt dårlig og da de siste gjestene har gått av i Oba så kjenner jeg virkelig at nå skal jeg bare hjem.. kvalmen løper opp i halsen på meg som en galloperende hest og jeg tenker bare "HOLD DET FOR H*#VE$$E INNE"... stopper foran guideleilighetene, men DOH!!!! det er allerede for sent, skaden er skjedd.. Tine har spydd utover hele seg selv og utover bussen til stakkars Ismail.. jaja... det var de 20 liraene.. Ismail fikk dem til å vaske sin buss... Og nei, jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg gikk forbi Kalle`s Place (restaurant) og inn til meg selv, full av spy.. Yeay! Love my life! :) Men så idag ligger jeg her i min seng, løper frem og tilbake til toalettet hele tiden og føler meg egentlig ganske crappy...
Men litt bilder fra i går ...
Etter tur går mine gjester av på sine hoteller og klemmer, håndtrykk og klapp på skuldern får jeg av de alle, og en søt eldre dansk mann stikker en 20liras seddel inn i hånden min som jeg nekter å ta i mot, men mannen protesterer og sier; "bare fordi du er så søt og dyktig, ta den du min venn"... okej da.. så tar jeg den.. Jeg kjenner at jeg begynner å få det litt dårlig og da de siste gjestene har gått av i Oba så kjenner jeg virkelig at nå skal jeg bare hjem.. kvalmen løper opp i halsen på meg som en galloperende hest og jeg tenker bare "HOLD DET FOR H*#VE$$E INNE"... stopper foran guideleilighetene, men DOH!!!! det er allerede for sent, skaden er skjedd.. Tine har spydd utover hele seg selv og utover bussen til stakkars Ismail.. jaja... det var de 20 liraene.. Ismail fikk dem til å vaske sin buss... Og nei, jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg gikk forbi Kalle`s Place (restaurant) og inn til meg selv, full av spy.. Yeay! Love my life! :) Men så idag ligger jeg her i min seng, løper frem og tilbake til toalettet hele tiden og føler meg egentlig ganske crappy...
Men litt bilder fra i går ...
 |
 |
 |
| Den beste familien på 3, der i midten :) |
 |
| Min kjære Esra, vår lokalguide som jeg har vært så heldig å få dra på tur med i 3 år nå :) |
 |
| Dim Cay, deiligste og fineste stedet i Alanya :) Og sist men ikke minst, min stakkars lille bussjåfør Ismail som fikk litt av en jobb etter denne fine dagen : |
 |
| Han hadde ikke dette smilet da jeg gikk av bussen, stakkars... |
Over & Out
Tuesday, June 18, 2013
same old empty feeling in your heart...
Fri i dag, og jeg har ennå ikke kommet meg ut døren selvom jeg var lys våken kl 9.00 etter nattens festligheter... det var en rett og slett Fu#*ed upkveld i går. Vi var på team middag med Baskent sykehus på den av de fineste restaurantene i byen, Filika og fikk god mat og jeg fikk jammen snakket sykehusprat der jeg satt imellom alle Baskent folkene bare fordi jeg kom altfor sent, og jeg fikk vite hvorfor jeg aldri skulle få kontrastveske igjen.. ?! Men kom jo forsent, ikke godt ikke godt, men alt gikk bare feil i går og når alt går feil så er det ikke vits å prøve en gang. sminkefjerner 3 ganger før det ble...okej! skiftet klær 20 ganger fordi vi skulle være fint kledd, og endte opp meg bukse. hmm.. Anyways, maten var god og godt selskap gjorde kvelden bedre og bedre.
Tok en overfylt taxi til Hesten der vi fikk en drink før vi skyndte oss videre til Queens. Mariann var full kl 23.00 og ingenting er som å se Amanda full dansende til Gangnam style.. Skulle si happy birthday til Emre, men tyrkere blir ofte sure og tonen tikk en annen pipe for å si det sånn. "FUCK MY BIRTHDAY". ok ? Den er grei, da får du tilbake i samme spann bare så du vet Emre... Det er merkelig hvordan man også kan bli supermann etter en Muzo special, så vi suste av gårde til Istanbul der jeg møtte Berkis og Bilal før alle var borte fra meg og jeg suste rundt for å finne gud og værmann... men fant ingen av dem. Da jeg får en crazy sint türk på telefonen, som tydeligvis er min kjæreste som ber meg om å fucke off.. what the hell ? Takk og lov ble det hele avsluttet meg kyss klapp og klem og 2 roser. ( Takk Mesut, jeg vet det var egentlig du som gav dem til meg... Serhat skulle aldri tenkt på det! )
Julia var full og løp hjem alene, Louise ble borte for meg og jeg forsøkte frebrilsk og finne en taxi som kunne kjøre meg hjem for 10 lira... det tok sykt lang tid, men til slutt fant jeg en godhjertet tjukkis som mer enn gjerne hadde kjørt meg hjem for 5 ! og her ligger jeg nå, på sofaen i stua og hører på bønneropene der utenfor som sirkulerer om hverandre fra alle de 100 moskene som ligger rundt meg. ganske så vakkert. Tenk om det ikke hadde vært bønnerop her ? det hadde blitt merkelig. det passer liksom så godt inn. Jeg ser for meg hvordan folk hadde reist seg opp fra sine teglass og starbucks kopper, stoppet samtalene som de var i gang meg, tittet ut av vinduer og spisset ørene om plutselig en dag bønneropene hadde uteblitt...
Nei jeg vurderer å gå ut å legge meg i poolen, siden det ikke er noen av de som har fri som gidder å leke med meg (eller svarer ikke på tlf hvertfall) ... Vasken er i gang og frokosten er spist opp, det eneste som mangler er et stort glass melk. Shit det er mange ting jeg begynner å savne nå...
Norsk melk... ååå!! Fiskeboller i hvit saus! ordentlig brødskive med leverpostei og rødbett! jeg begynner å savne alle sånn merkelig ting.. Sånne man ikke kan få tak i her. Men nå kommer mamma og lillebror om bare 2 uker og jeg gleder meg såååå mye!! vet dere egentlig hvor tomt det føles å være her ? det er mega tomt.. inni kroppen liksom.. Selvfølgelig har man kollegaer rundt seg hele tiden, men det er ikke alltid nok.. Noen ganger skulle man ønske man bare kunne trylle seg hjem bare for EN dag. det hadde vært nok, bare for å sjekke at alt er som det skal der hjemme og klemme litt på dem du er glad i og kanskje irritere seg over småting som man egentlig har glemt man irriterer seg over.
Men jeg savner også min aller aller besteste bestevennine. Jeg savner og ha deg som jeg kan bare være helt totalt meg selv med, snakke om alt og ingenting. Ligge i armkroken din og kanskje gråte en tåre eller to for kanskje ikke alt er så bra akkurat den dagen. fortelle deg hva jeg har på hjertet og ha det så gøy som bare du og jeg kan ! jeg behøver ingen andre, for du og jeg har det morsomt uansett hva vi gjør, hvor vi er og til hvilken tid. Du kjenner meg så altfor godt, bedre enn noen andre. Og det er bare så deilig. Behøver ikke si noe en gang. Og jeg lengter etter deg hver eneste dag Hanne! Jeg vet at en dag kommer vi til å sitte der på gamlehjem(om vi er så uheldig), men likevel sammen og ler oss ihjel mens vi baksnakker en eller annen idiot som har kommet for å besøke mammaen sin på hjemmet. Du og jeg, For alltid og evig ♥
Tok en overfylt taxi til Hesten der vi fikk en drink før vi skyndte oss videre til Queens. Mariann var full kl 23.00 og ingenting er som å se Amanda full dansende til Gangnam style.. Skulle si happy birthday til Emre, men tyrkere blir ofte sure og tonen tikk en annen pipe for å si det sånn. "FUCK MY BIRTHDAY". ok ? Den er grei, da får du tilbake i samme spann bare så du vet Emre... Det er merkelig hvordan man også kan bli supermann etter en Muzo special, så vi suste av gårde til Istanbul der jeg møtte Berkis og Bilal før alle var borte fra meg og jeg suste rundt for å finne gud og værmann... men fant ingen av dem. Da jeg får en crazy sint türk på telefonen, som tydeligvis er min kjæreste som ber meg om å fucke off.. what the hell ? Takk og lov ble det hele avsluttet meg kyss klapp og klem og 2 roser. ( Takk Mesut, jeg vet det var egentlig du som gav dem til meg... Serhat skulle aldri tenkt på det! )
Julia var full og løp hjem alene, Louise ble borte for meg og jeg forsøkte frebrilsk og finne en taxi som kunne kjøre meg hjem for 10 lira... det tok sykt lang tid, men til slutt fant jeg en godhjertet tjukkis som mer enn gjerne hadde kjørt meg hjem for 5 ! og her ligger jeg nå, på sofaen i stua og hører på bønneropene der utenfor som sirkulerer om hverandre fra alle de 100 moskene som ligger rundt meg. ganske så vakkert. Tenk om det ikke hadde vært bønnerop her ? det hadde blitt merkelig. det passer liksom så godt inn. Jeg ser for meg hvordan folk hadde reist seg opp fra sine teglass og starbucks kopper, stoppet samtalene som de var i gang meg, tittet ut av vinduer og spisset ørene om plutselig en dag bønneropene hadde uteblitt...
Nei jeg vurderer å gå ut å legge meg i poolen, siden det ikke er noen av de som har fri som gidder å leke med meg (eller svarer ikke på tlf hvertfall) ... Vasken er i gang og frokosten er spist opp, det eneste som mangler er et stort glass melk. Shit det er mange ting jeg begynner å savne nå...
Norsk melk... ååå!! Fiskeboller i hvit saus! ordentlig brødskive med leverpostei og rødbett! jeg begynner å savne alle sånn merkelig ting.. Sånne man ikke kan få tak i her. Men nå kommer mamma og lillebror om bare 2 uker og jeg gleder meg såååå mye!! vet dere egentlig hvor tomt det føles å være her ? det er mega tomt.. inni kroppen liksom.. Selvfølgelig har man kollegaer rundt seg hele tiden, men det er ikke alltid nok.. Noen ganger skulle man ønske man bare kunne trylle seg hjem bare for EN dag. det hadde vært nok, bare for å sjekke at alt er som det skal der hjemme og klemme litt på dem du er glad i og kanskje irritere seg over småting som man egentlig har glemt man irriterer seg over.
Men jeg savner også min aller aller besteste bestevennine. Jeg savner og ha deg som jeg kan bare være helt totalt meg selv med, snakke om alt og ingenting. Ligge i armkroken din og kanskje gråte en tåre eller to for kanskje ikke alt er så bra akkurat den dagen. fortelle deg hva jeg har på hjertet og ha det så gøy som bare du og jeg kan ! jeg behøver ingen andre, for du og jeg har det morsomt uansett hva vi gjør, hvor vi er og til hvilken tid. Du kjenner meg så altfor godt, bedre enn noen andre. Og det er bare så deilig. Behøver ikke si noe en gang. Og jeg lengter etter deg hver eneste dag Hanne! Jeg vet at en dag kommer vi til å sitte der på gamlehjem(om vi er så uheldig), men likevel sammen og ler oss ihjel mens vi baksnakker en eller annen idiot som har kommet for å besøke mammaen sin på hjemmet. Du og jeg, For alltid og evig ♥
♥
Sunday, April 21, 2013
Bli med meg til byen som jeg bor i, der blomstene er blodet mitt...
Jeg har igjen flyttet på meg. Igjen til Alanya. Hjertet mitt banker igjen. Her hvor jeg er underbetalt, blakk og for øyeblikket kjæresteløs. Men det er fiiiine, jeg er okej.. Sist kveld vil jeg ikke huske, og jeg vet ikke hva som er hendt.. Serhat gråt, Tine gråt, slutt ble det.. Hmm.. Hyggelig avsluttning på en god kveld? Serhat har akkurat vært her for å snakke, og fortelle at han elsker meg, men han kommer kanskje senere i kveld/natt... Så får vi vel se. Det er ikke som at vi ikke har vært igjennom dette før... Men dette er annerledes.. Insallah så går det an å løses! Jeg krysser fingrene, for han er virkelig mitt hjerte ♥
Det her er bare dager som er sykt kjipe og alt er dritt og alt går på trynet... Ingenting som går riktig veien. Også kommer det en irriterende parkeringsbot på 58 TL.. Siste shpenna jeg hadde.. Åå!! Det er lite greit å ikke kunne bli med på morroa fordi jeg faktisk har 20 kürüs (50 øre).Har levd på Serhat men nå er han også blakk, så Gud så deilig det skal bli med lønning i slutten av måneden, teller ned hver dag og gleder meg!
Det braker løs her utenfor, skikkelig dritt vær med torden & lyn og øspøs skitväder! Takke Faen for at jeg har bil på hotellservice i morgen :) Forresten så er jeg jo i jobb igjen, derfor jeg er her i Alanya. Ubeskrivelig deilig å begynne å gjøre noe igjen, etter vinterens dvale.. Så fullt kjør, med danske søte gjester som snart også blir til svensker.. Været er litt skuffende nå, men har vært sol og varmt frem til kveldene hver dag og det ligger vel på noen og 20 grader, så det er faktisk heeelt ok! Jeg gleder meg til det blir flere utflukter, og mer å gjøre. Skal bli fantastisk å guide litt rundt igjen. Frem til nå har jeg hatt en landsbytur/Sappadere og en båttur. På båtturen så var jeg faktisk, tro det eller ej, VIPguide for Alexander Rybak på en privat liten hyggelig båt.. Deilig dag med god mat fra Elite Restaurant som hadde med sine egne kokker og servitører. Det var helt ok, litt spess, men helt ok :)
Det er visst ikke bare i Skandinavia at jentene er gale etter denne fyren. Personlig ikke noe som mine øyne hviler ekstra lenge på, men smaken er jo som baken, delt i 2. Men de tyrkiske jentene, OH MY GOD! Det var nesten folk som besvimte, de gråt mens de ringte andre venniner for å fortelle at de har tatt bilde med han eller sagt "hei", de var helt ville... Og her snakker vi ikke bare 14, men også godt over 20 åra. Det gikk altså så langt med en av disse jentene som satt seg på fanget hans og kysset han osv, at hun ble kastet ut. Ikke bare en gang, men 6...Hun hadde også med sin mor som så ut som en av de som står på gatehjørnene i Oslo Sentrum, og de to var bare rett og slett syke. Satt her istad og bladde nedover facebooksiden, og jammen så var det et bilde bra Barcelona Restaurant av Alexander Rybak, sammen med flere tyrkiske jenter.. Og tror dere ikke mor og datter var der også da? Stalkers as! haha..
Jeg blir redd jeg, det høres ut som tredje verdenskrig her utenfor, det tordner og regner så forferdelig mye! Men det er nice med regn i Alanya,så lenge man er inne .. Så nå har jeg laget meg kakao på melk og Nutella med pisket krem. Diiigg!Jeg veit å kose meg når jeg kan, jeg har fortjent det idag, happy ending på en crappy dag!
Ellers skjer det det vanelige i Alanya, alltid noe grums som hender når man er på byen og nye rykter og sladder sprer seg som ild i tørt gress og vi koser oss egentlig glugg ihjel. Jeg har noen supersøte kollegaer dette året, så jeg spår en vill, syk, morsom, psyko, fantastisk sesong med disse menneskene. Altså jeg har ikke så mye å skrive akkuratt i dag, men jeg skal nok bli flinkere, jeg har jo faktisk vært her over 1 måned nå og ennå ikke sagt til bloggverden at jeg befinner meg midt i smørrøyet .. Men nå vet dere :) Im back, and it feels greeeeat! Her kan man leve ..
Jeg skal skrive når det faller meg inn noe friske saker.. Nå skal jeg spille Okey før jeg hopper i bingen for noen timer før jeg skal på jobb i morgen ... Jeg har fått helt sykt dilla på Okey, dette tyrkiske spillet dere vet.. avhenging. Men så har jeg hvertfall avvent meg med Empires ;)
Go natt...
♥Tine
Det her er bare dager som er sykt kjipe og alt er dritt og alt går på trynet... Ingenting som går riktig veien. Også kommer det en irriterende parkeringsbot på 58 TL.. Siste shpenna jeg hadde.. Åå!! Det er lite greit å ikke kunne bli med på morroa fordi jeg faktisk har 20 kürüs (50 øre).Har levd på Serhat men nå er han også blakk, så Gud så deilig det skal bli med lønning i slutten av måneden, teller ned hver dag og gleder meg!
Det braker løs her utenfor, skikkelig dritt vær med torden & lyn og øspøs skitväder! Takke Faen for at jeg har bil på hotellservice i morgen :) Forresten så er jeg jo i jobb igjen, derfor jeg er her i Alanya. Ubeskrivelig deilig å begynne å gjøre noe igjen, etter vinterens dvale.. Så fullt kjør, med danske søte gjester som snart også blir til svensker.. Været er litt skuffende nå, men har vært sol og varmt frem til kveldene hver dag og det ligger vel på noen og 20 grader, så det er faktisk heeelt ok! Jeg gleder meg til det blir flere utflukter, og mer å gjøre. Skal bli fantastisk å guide litt rundt igjen. Frem til nå har jeg hatt en landsbytur/Sappadere og en båttur. På båtturen så var jeg faktisk, tro det eller ej, VIPguide for Alexander Rybak på en privat liten hyggelig båt.. Deilig dag med god mat fra Elite Restaurant som hadde med sine egne kokker og servitører. Det var helt ok, litt spess, men helt ok :)
 |
| Ikke et heldig bildet av Tine, men her er også noen av mine fine kolleger, Amanda, Peter, Mariam, Alexander og meg på Elite Restaurant for autografskrivning. |
Jeg blir redd jeg, det høres ut som tredje verdenskrig her utenfor, det tordner og regner så forferdelig mye! Men det er nice med regn i Alanya,så lenge man er inne .. Så nå har jeg laget meg kakao på melk og Nutella med pisket krem. Diiigg!Jeg veit å kose meg når jeg kan, jeg har fortjent det idag, happy ending på en crappy dag!
Ellers skjer det det vanelige i Alanya, alltid noe grums som hender når man er på byen og nye rykter og sladder sprer seg som ild i tørt gress og vi koser oss egentlig glugg ihjel. Jeg har noen supersøte kollegaer dette året, så jeg spår en vill, syk, morsom, psyko, fantastisk sesong med disse menneskene. Altså jeg har ikke så mye å skrive akkuratt i dag, men jeg skal nok bli flinkere, jeg har jo faktisk vært her over 1 måned nå og ennå ikke sagt til bloggverden at jeg befinner meg midt i smørrøyet .. Men nå vet dere :) Im back, and it feels greeeeat! Her kan man leve ..
Jeg skal skrive når det faller meg inn noe friske saker.. Nå skal jeg spille Okey før jeg hopper i bingen for noen timer før jeg skal på jobb i morgen ... Jeg har fått helt sykt dilla på Okey, dette tyrkiske spillet dere vet.. avhenging. Men så har jeg hvertfall avvent meg med Empires ;)
 |
| må prøves ut!! dere kan teste online på Facebook :) |
Go natt...
♥Tine
Subscribe to:
Posts (Atom)