Endelig kan jeg skrive det!
Siden Torsdag den 30. januar, den dagen Serhat dro hjem fikk jeg en skikkelig nedtur.. Virkelig. Noe som jeg absolutt ikke forventet! Det føltes litt som å bli skutt når jeg allerde lå nede.. Dette året skulle jeg ikke få jobbe i Alanya for selskapet jeg har jobbet for i 3 år nå.. Mange tårer trillet skal jeg love dere. Det er ikke bare en vanlig jobb for meg, det er en livsstil, det er på en måte livet mitt. Den jobben jeg elsker og som jeg har hatt det så bra med. Alle de fantastiske menneske jeg har jobbet med, jobben som har virkelig forandret livet mitt og meg selv som person.. Men nok om det. Svaret var nei... En annen destinasjon var ikke i min interesse heller. Jeg sendte ut søknader til alle andre selskaper, selvom alle selskaper allerede hadde alle guider de skulle ha i Alanya.. Men jeg prøvde meg likevel.. Har sendt mailer til hoteller og forskjellige firmaer rundt i Alanya og bare ventet og ventet. Den siste uken har jeg oppdatert mailen 100 ganger i timen, og blitt like skuffet hver gang da det bare har kommet telefonregninger og gratisprver på ditt og datt...
For hver dag som har gått så har jeg sett alle mine tidligere kolleger og venner fått stilling i Alanya og det gjorde bare så vondt, faktisk gjør det litt vondt ennå.. For jeg vet jeg er god i jobben min, jeg kan Alanya og jeg vet jeg skulle gjort en god sesong 2014.. Men, man må jo bare gå videre... Ingenting og gjøre med det... Så jeg begynte å søke stillinger i Drammen og tenkte at det skulle bli ganske bra å bo med min kjæreste venn Hanne for en god stund...
Men igår fikk jeg en mail, en mail jeg har ventet og ventet på.. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen. Endelig et håp! En mail fra Nazar om at de hadde rekruttert alle de behøvde på destinasjonen, men hun ville likevel ha et intervju med meg da hun hadde sett jeg hadde god erfaring fra tidligere jobb. Så etter bare en drøy time, var jeg på telefonintervju og satt igjen med et ennå større smil. Hun virket veldig hyggelig og jeg fikk et nytt intervju i dag kl 09.00.. Et skype-intervju! Det har jeg aldri gjort før og det føltes veldig merkelig å sitter der og hun kunne se meg men jeg kunne ikke se hun. Vi snakket lenge og etter intervjuet fikk jeg tester jeg skulle fylle ut. Så kom det er fantastisk hyggelig telefon kl 16.00... JEG FIKK JOBBEN! I Incekum, 25 min utenfor Alanya, med en fantastisk team leader, min lille Fanny! Så nå skal jeg ut på nye eventyr med Nazar :D Med flere av mine venniner, både Fanny, Camilla og Tess! Dette kan jo ikke bli bedre!? Jeg som trodde jeg skulle sitte på den blåe soffaen til mamma resten av året... Jippiyaaayooooo!
Istedenfor blir det å pakke kufferten og komme meg ned til Tyrkia! Jeg er så glad så glad !!!
No comments:
Post a Comment
Kommentarer ♥