Da vi kom hjem sent i går, rundt 3 tiden tenker jeg, var verdens beste morfar hos oss og hadde fyrt i peisen for at vi skulle ha det godt når vi kom hjem. Morfar holdt rundt oss og det var ikke vits i å si noe. Det å gråte i hans armer sa alt. Stakkars søte morfar som hadde sittet oppe hele natten for vår skyld. Tante Ellen hadde vært her med mat til oss, omelett, karbonader, en stor bolle med god salat og loff.. Så omtenksom og snill! Gud så heldige vi er som har alle dere gode menneskene rundt oss. <3
Nå venter jeg på at lillebror skal komme hjem fra skolen, man må jo si ifra både på skole og jobb.. Så skal vi opp til far og mor, pappas foreldre, for å planlegge dødsannonse, begravelse osv. Dette kommer til å bli tøft! jeg forstår på en måte ikke hvordan vi skal klare det. Det er mor og far, lillebror og jeg som ser ut til å ha hovedansvaret siden vi er de nærmeste pårørende. dette er vanskelig. :'( Men vi må være sterke og tenke på alle de gode minnene og det bra som har skjedd.. Og legge det vonde som har hendt tidligere på hylla.. Kan ikke synke dypere ned nå, det er bare en vei og den går ikke nedover.. ! Men det kommer til å bli tøft og vondt.. og savnet kommer til å bli større :'(
----------------------------------------------------------------------------
<3
Kjære Tine. Så utrolig trist å høre/lese om pappan din, den flotte, sterke mannen! Kondolerer så mye! Du skal vite at vi er mange, mange flere enn du aner som tenker på deg og familien din! Hils Berit så mye fra meg. Stor klem fra Hilde Lønmo
ReplyDeleteja, det er noe vi ikke var forberedt på, en vond og sjokkerende melding å få. det er godt å tenke på at det er mange der ute som sender sin tanke. det styrker og en god følelse å kjenne på! jeg skal hilse varmt tilbake!
ReplyDelete