Norge v.s Tyrkia

Så er jeg hjemme etter nesten 9 måneder i Tyrkia. men ikke lenge hjemme. til lørdag drar jeg allerede ned igjen og denne gangen for å ta med meg Serhat til Ankara for å søke visum til Norge. krysser alle ben i kroppen for at det skal gå riktig vei, og at vi ikke behøver å vente i så lang tid på svar.. (noe som jeg tror ikke oppfyller mine ønsker, men lov å håpe!)

Det er uansett merkelig å komme hjem igjen til en stille by som Tønsberg etter Alanyas livlige gater. Har ennå ikke sett noen kjente eller sagt "hei" til noen på gata, og det er bare helt uvant. I Alanya ser man kjente hele tiden og sier "hei" til alle selvom man ikke kjenner hverandre. Store forskjeller. Det er faktisk nesten som en helt annen verden. Noe av de aller største forskjellene som jeg merker er at hjemme så er det alltid et tidspress, man skal rekke alt til visse tidspunkter og man skal være der og der til bestemte tider. Sånn er det absolutt ikke i Tyrkia. Der tar man seg god tid til alt, og jeg tror nok det må være noen av de mest avslappende folkene i verden.. Kanskje derfor man også kaller det "turkish time" ?! Sier man at man møtes om en time, så skjer det aldri.. Men det er jo også noe man blir vant med. Det blir liksom som en slags livsstil på en måte.  Ingen stress i det hele tatt. I Norge skal liksom alt fikses på en dag.. Alt på en gang. I Tyrkia så fikses en ting om gang.. God tid. Kommer man inn på et kontor for å få en underskrift på noe, søke om noe, inn på politistasjonen eller hva som helst, så er det som jeg sa til mamma idag, det er ikke vits å spørre om din tur, den kommer.. Og man må bare vente.. Og vente.. Og vente.. I flere timer kan man vente bare på å få svar på et enkelt spørsmål.. Man blir bydd på te og snakker med totalt random folk.. Skulle det noen gang skjedd i gode gamle Norge så tror jeg at jeg hadde falt av stolen. Folk her hjemme.. Eller her hjemme hva er det jeg sier? Hva er egentlig hjemme jeg vet ikke.. Men i Norge så føler jeg liksom ikke at folk bryr seg så mye om hverandre som i turkland. Klart man bryr seg om familie og alt det der, det er jo en selvfølge og noe man bare gjør av ren kjærlighet. Men jeg tenker mer sånn på folk man ikke kjenner så godt. Folk man møter på gaten. Folk som man kjenner men ikke helt hvem er. Lokalbefolkningen som klemmer og kysser på deg bare fordi du har sagt hei et par ganger og gått forbi.. De er så åpne og fulle av kjærlighet.
Som for eksempel på en av turene vi har hatt til en Landsby i sommer, som jeg hadde hver eneste gang sist sommer, besøker vi en familie i deres hus og drikker te og de viser gladelig frem det lille huset sitt med den eldste kokeplata jeg har sett, det skjeve gamle kjøkkenet som man blir redd for at alle tallerkner skal falle ned fra alle hyllene i, dyrene som er plassert i første etasje for å skape varme opp i huset da det blir kalt i fjellene på vinteren. Det eneste soverommet de har til en familie på 6 og oppbevaringsrommet der de har alle brukt og grønnsaker som de dyrker selv og lever av. Når jeg kom til denne familien første gang i sommer, stod familien der på trappa når jeg kom og omfavna meg med klemmer, kyss og en mengde tårer og ønsket meg velkommen tilbake. Den tilbakestående sønnen de har var sjeleglad og hoppet opp og ned og visste ikke helt om han skulle klemme meg eller kaste meg i taket. For en glede, det gjorde hele min dag det er helt sikkert! Og de hadde en million spørsmål om Norge, om hvordan jeg hadde det og hvordan det gikk med min familie. Det gjør ikke noe om jeg ikke kan alle ord på tyrkisk, for de forstår uansett.. kroppspråk og tårer sier mer enn ord. Jeg vet ikke helt om jeg skal si jeg er glad i dem eller hva, men det er DE som gjør hele landsbyturen verdt noe og det er DE jeg gleder meg til å dra til hver gang på turen. Det sier bare litt om åpenheten, hvordan de slipper mennesker inn på deres liv, viser stolt frem det lille de har og all kjærligheten til mennesker som de bærer inni seg. Norge har svært mye å lære der. Kanskje vi nordmenn er kommet lengre i alt metrealistisk, klær, elektroniske ting og tang osv.  Men det er jo egentlig ikke det som betyr noe er det vel ?

Når jeg er i Tyrkia så er det ikke så viktig alt ting, har man ikke mer penger enn til et brød og litt egg den ene dagen, så er det faktisk helt greit. Man behøver ikke 10 forskjellige pålegg, jeg behøver ikke en ipad eller den nyeste telefonen. Jeg har en gammel samsung som fungerer på det tredje året nå, og det er faktisk helt greit. Sminke? Nei det behøver jeg heller ikke hver dag når jeg går ut. I Norge skulle jeg aldri gå ut uten sminke.. never..
Jeg mener ikke det at Norge er dårlig når jeg skriver dette, Norge er bra på mange andre måter, men det som virkelig betyr noe når det kommer til en ende det er jo det å bry seg om hverandre uansett hvem du er, hvordan du ser ut eller hvor du er fra..  Jeg føler meg kanskje bare mer hjemme i Tyrkia.. På en måte. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde hele min familie der, men det har jeg bare ikke og det kommer jeg aldri heller til å ha. Men det er jo lov å drømme seg bort en gang i blandt til den verden der alt er perfekt♥


Men jeg håper på å ta med meg et lite stykke Tyrkia hjem til Tønsberg/Nøtterøy, Nemlig verdens beste Serhat, da er jeg nesten i en perfekt verden! Om alt går som det skal, Inshallah! ♥

Litt tanker fra en sliten sjel her på sofakanten sent om kvelden :)

♥Man kan ikke alltid gjøre stort, men lite med stor kjærlighet♥

Leif holder på som han selv vil... (Life)

Leif byr på mye. Veldig mye faktisk. Og har bydd på mye godt og vondt de siste månedene. Mest godt heldigvis! Selvom Leif svikter noen ganger så er jeg så glad for alle de fantastiske menneskene jeg har her i mitt liv. Og tenk at jeg har så mange fantastiske mennesker samlet her på ett og samme sted.

Selvfølgelig går dagene, ukene eller månedene litt opp og ned, det gjør det vel for alle? men når man bor et godt stykke unna mamma og familie så hender det ofte at tankene drømmer seg bort til der hjemme.. kunne ikke verden bare vært et kjempestort land? der vi alle bodde sammen i glade dager? så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Så kunne Serhat vært med hjem til meg også uten å søke rundt etter papirer og visum som tar en evig og som er vanskelig å få. Sorry at jeg har forelsket meg i feil land, Norge!

Nei, men det har hendt mye her. Noe som har forandret meg, noe som har gjort med trist og mye som har gjort med glad, overraskelser som jeg har hoppet i taket av og tårer som har trillet som en elv..

Den 19 juni tvang min gode venn Avin meg til å ta en test siden jeg joket om at min uke ikke hadde kommet på 2 måneder og jeg de siste ukene hadde vært så trøtt som en strømpe, spist om en hest og vært kvalm hele tiden.. Jeg tok testen i fred og ingen fare og kom ut til Avin som et spørsmålstegn, testen var så positiv som den overhode kunne blitt, behøvde ikke en gang å vente i 10 sek på at den skulle vise svaret..
det ble en lang kveld.... Men for å være helt sikkert ble Camilla og Avin med meg på sykehuset dagen etter for å sjekket at det faktisk var en liten en i min mage.. Maria på sykehuset var med meg hele tiden og holdt meg i hånden når jeg tok ultralyd, og det stemte godt. 8 uker og 6 dager... ikke rart min uke ikke hadde kommet. Samtalen etterpå med legen var ikke fullt så hyggelig.. På tyrkisk forteller han meg og Maria at her i Tyrkia kan man ikke ta abort etter 9 uker, det er ulovelig og jeg hadde nå denne dagen til å bestemme meg på om jeg ville beholde det eller ikke.. Jeg har alltid sagt at om jeg blir gravid så skal jeg aldri ta abort, ALDRI! Jeg skal bare si dere at det er vanskeligere å høre det der enn det man tror, og det er vanskeligere å være i den situasjonen enn det man egentlig kan tenke seg. Leif byr på mye som sagt, og her har det gitt meg et lite et som vokser og lever inni meg? Jeg ble jo selvfølgelig nødt til å snakke med Serhat om dette før jeg kunne bestemme meg for noen ting, vi var jo tross alt to om det!
Men da jeg kom ut fra ultralyd og så mine to venninner sitter der smilende og lurte på hvordan det hadde gått kunne jeg ikke annet enn å gråte.. Vet ikke om det var gledestårer, om jeg var lei meg eller hva. Men jeg tror egentlig jeg bare mest var redd. Redd for det hele, redd for hva Serhat skulle si og hva mamma skulle si.. alt.. Jeg kjørte direkte ut til Serhat for å prate. Han var glad da han så på bilde, men sjokkert, han visste ikke helt hva han skulle si.. Vi visste egentlig ingenting noen av oss. Men vi bor begge to her i Alanya, uten spesielt mye penger, uten en leilighet som er vår. vi har jo ingenting utenom hverandre.. Så det var vanskelig men et avgjørende valg at det ikke var rett tid for oss å  få et barn.. gjør vondt i hjertet å tenke på det,  og jeg kan ikke si det var en rett eller gal beslutning og ta. Det kommer vi jo aldri helt tid å vite?

Så kl 08.00 på morgen den 21.06 drar jeg alane til sykehuset for å å gjennomføre den vanskelige beslutningen. helt alene blir jeg trillet inn på operasjonsstuen, møter noen veldig søte og hyggelig leger før jeg blir dopet ned og sovner. Når jeg våkner opp ser jeg inn i Camillas ansikt og om jeg husker rett så bare gråter jeg... det er egentlig det jeg husker av den dagen, kanskje jeg bare har fortrengt det andre.. men dagene etter var forferdelig. Mange av mine venner var innom her og de var utrolige, men så fort de var ute og jeg var alene rant bare tårene, og det kan de ennå gjøre, selvom jeg vet jeg selv har gjort den avgjørelsen selv. Men jeg kan ikke få meg selv til å ta vekk det lille bildet som henger på mitt speil, det kan jeg bare ikke. For nå er det en del av meg ♥

ikke stor, men likevel der

Men tiden har dagene har gått, ukene har gått og månedene har gått, og jeg har det ganske så bra. Tenk at jeg kunne gått med en kul på magen nå.. hmm merkelig å tenke på. Men når rett tid kommer, og det håper jeg den gjør, så kommer jeg aldri til å ta den besluttningen igjen som jeg gjorde, og det har jeg også sagt til Serhat og han var enig. Og det er jo hvertfall godt. Så Inshallah, om Gud vil, så skjer det igjen... senere..

Men, det har vært andre gode ting de siste månedene, som for eksempel stod verdens beste venninne, Hanne rett fremfor meg på flyplassen når jeg tok imot Oslo flyet på Antalya flyplass! Snakk om overraskelse!!! Beste overraskelsen jeg har fått på evigheter, kanskje beste noen gang!! Det var akkurat det jeg behøvde, verdens beste Hanne her hos meg! og oi oi oi for en uke det var! Fantastisk, både dag som natt.... Og ikke nok med det, men så kom jammen meg også Fanny fra Side som hadde holdt dette skjult for meg i 2 lange måneder.... Og hvordan Louie klarte å holde dette skult for meg det aner jeg ikke siden vi har vært som 2 perler på en snor de siste månedene..Herremin som jeg gleder meg til å se dette vakre ansiktet igjen når jeg kommer hjem, du er mitt anker Hanne. Du er faktisk den beste. Det mest fantastiske. Og jeg elsker deg over alt. Og den der overraskelsen, den kommer jeg til å leve lenge på♥

♥

Ja for nå er det ikke lenge til jeg skal vende snuta hjemover mot kalde nord. Mamma sa nettopp det var rim på bakken idag tidelig, og her sitter jeg med et palmetre som nærmeste nabo mens solen strømmer inn gjennom vinduet.. Det høres jo ikke akkurat fristende ut å bytte dette ut med vinteren, men sånn blir det. Men det er jo denne tiden jeg elsker mest med Tyrkia.. Når det er skikkelig høst følelse her og folk begynner å pakke seg inn i jakker og skjerf og sitter rundt om kring med sine sigaretter, vannpiper og kopper med varme drikker.. Når hele byen har lagt et skall rundt om seg og drysset glinsende avslappningspulver over hele byen. Jeg elsker denne følelsen, ingen stress, ingen som kaster deg inn i butikker og restaurante. Gamle, kvinner og barn som ser lyset etter å ha kommet ut fra sine skjulesteder fra turistenes korte shortser og magetopper mens de fråtser i seg mengder med alkohol, danser toppløse på barene og sitter i bikini eller bar overkropp på restaurantene. Hverdagslivet er tilbake♥ Og jeg elsker det! Det er ingen som vet bedre om å slappe av enn tyrkerne gjør.. Det er noe de kan, de vet å hygge seg :)

Men dette skal jeg så hjem fra.. tenker å bli en uke eller 2 etter jeg har sluttet å jobbe for å være litt sammen med Serhat, siden vi nesten ikke har sett hverandre i sommer. Npr han har fri har ikke jeg fri, og når jeg har fri har ikke han fri. Jobb... Planene er foreløpig at jeg skal hjem til Tøns for å fikse noen papirer hos politiet, dra tilbake til Istanbul der jeg møter Elskelingen min så drar vi på Ambassaden. Har vi tid til å besøke til familie her også så gjør vi det, før vi kanskje drar til Ankara og hjem..
Nå er det slik at vi holder på å forsøke fikse visum til Serhat så han kan komme å hilse på min familie i Norge. Det hadde vært tipptopptommelopp! det er høyest prioritert på min ønskeliste akkurat nå. Jeg ville elsket å sitte sammen han på flyet hjem til MITT hjem og vise han rundt. Ikke det at Tønsberg er så fryktelig spennende, men det er jo mitt hjem og jeg har møtt hele hans familie og vært i huset han vokste opp i og besøkte både tanter og onkler og farfar og sjo og hei.. og han møtte først mamma og Jens Petter i sommer.. etter 4 år sammen. Jeg tror han blir et godt familiemedlem. Så ihvertfall ut som mamma og lillebror likte han. Mamma snakket i vei på engelsk med et par ord norsk innimellom og Serhat gjorde likedant. :) det kommer til å bli så bræææ.. Vi får bare krysse fingrene, for det å få visum er ikke bare bare...

Har fri i dag, så skal hoppe i dusjen! ha en fin dag ;)

Tine♥

20 TL tips!

I går hadde jeg utflukt, en utflukt jeg ikke har kjørt i år som gikk fantastisk bra! alle mine 36 gjester var mega glade og sosiale. det var ikke èn person i gruppa som kunne snudd på foten og gått hjem, alle var supre! Danskene forstod meg, svenskene forstod meg, norskene............. ~ det var kun emeg som var norsk.. vi dro til Tyrkias nest største dråpstensgrotte der alle kom svette ut i fra med et stort smil om munnen ~ fasinerende og spennende, "noe vi aldri kommer til å glemme" ~  . . . Etter et hyggelig stopp hos en lokal familie som serverte oss frukter og johannesbrødshots, dro vi oss videre  ned til Dim Cay elven der folket koste seg med mat, drikke og et iiiiiskaldt bad i den 14 grader kalde elven. Varmere ble det da vi trasket rundt på borgen for å se Aladdin Keykubats Perler fra 1200tallet i ca 50 varmegrader. sykt varmt, men det endret ikke humøret på mine gode gjester! Jeg kan bare si at det var en syyykt bra dag! ikke noe mer å si om det !

Etter tur går mine gjester av på sine hoteller og klemmer, håndtrykk og klapp på skuldern får jeg av de alle, og en søt eldre dansk mann stikker en 20liras seddel inn i hånden min som jeg nekter å ta i mot, men mannen protesterer og sier; "bare fordi du er så søt og dyktig, ta den du min venn"... okej da.. så tar jeg den.. Jeg kjenner at jeg begynner å få det litt dårlig og da de siste gjestene har gått av i Oba så kjenner jeg virkelig at nå skal jeg bare hjem.. kvalmen løper opp i halsen på meg som en galloperende hest og jeg tenker bare "HOLD DET FOR H*#VE$$E INNE"... stopper foran guideleilighetene, men DOH!!!! det er allerede for sent, skaden er skjedd.. Tine har spydd utover hele seg selv og utover bussen til stakkars Ismail.. jaja... det var de 20 liraene.. Ismail fikk dem til å vaske sin buss... Og nei, jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg gikk forbi Kalle`s Place (restaurant) og inn til meg selv, full av spy.. Yeay! Love my life! :) Men så idag ligger jeg her i min seng, løper frem og tilbake til toalettet hele tiden og føler meg egentlig ganske crappy...


Men litt bilder fra i går ...

Litt av utvalget familien byr på oppe i fjellene !

Den beste familien på 3, der i midten :)

Min kjære Esra, vår lokalguide som jeg har vært så heldig å få dra på tur med i 3 år nå :)

Dim Cay, deiligste og fineste stedet i Alanya :)


Og sist men ikke minst, min stakkars lille bussjåfør Ismail som fikk litt av en jobb etter denne fine dagen :

Han hadde ikke dette smilet da jeg gikk av bussen, stakkars... 

Over & Out 

same old empty feeling in your heart...

Fri i dag, og jeg har ennå ikke kommet meg ut døren selvom jeg var lys våken kl 9.00 etter nattens festligheter... det var en rett og slett Fu#*ed upkveld i går. Vi var på team middag med Baskent sykehus på den av de fineste restaurantene i byen, Filika og fikk god mat og jeg fikk jammen snakket sykehusprat der jeg satt imellom alle Baskent folkene bare fordi jeg kom altfor sent, og jeg fikk vite hvorfor jeg aldri skulle få kontrastveske igjen.. ?! Men kom jo forsent, ikke godt ikke godt, men alt gikk bare feil i går og når alt går feil så er det ikke vits å prøve en gang. sminkefjerner 3 ganger før det ble...okej! skiftet klær 20 ganger fordi vi skulle være fint kledd, og endte opp meg bukse. hmm.. Anyways, maten var god og godt selskap gjorde kvelden bedre og bedre.

Tok en overfylt taxi til Hesten der vi fikk en drink før vi skyndte oss videre til Queens. Mariann var full kl 23.00 og ingenting er som å se Amanda full dansende til Gangnam style.. Skulle si happy birthday til Emre, men tyrkere blir ofte sure og tonen tikk en annen pipe for å si det sånn. "FUCK MY BIRTHDAY". ok ? Den er grei, da får du tilbake i samme spann bare så du vet Emre... Det er merkelig hvordan man også kan bli supermann etter en Muzo special, så vi suste av gårde til Istanbul der jeg møtte Berkis og Bilal før alle var borte fra meg og jeg suste rundt for å finne gud og værmann... men fant ingen av dem. Da jeg får en crazy sint türk på telefonen, som tydeligvis er min kjæreste som ber meg om å fucke off.. what the hell ? Takk og lov ble det hele avsluttet meg kyss klapp og klem og 2 roser. ( Takk Mesut, jeg vet det var egentlig du som gav dem til meg... Serhat skulle aldri tenkt på det! )

Julia var full og løp hjem alene, Louise ble borte for meg og jeg forsøkte frebrilsk og finne en taxi som kunne kjøre meg hjem for 10 lira... det tok sykt lang tid, men til slutt fant jeg en godhjertet tjukkis som mer enn gjerne hadde kjørt meg hjem for 5 ! og her ligger jeg nå, på sofaen i stua og hører på bønneropene der utenfor som sirkulerer om hverandre fra alle de 100 moskene som ligger rundt meg. ganske så vakkert. Tenk om det ikke hadde vært bønnerop her ? det hadde blitt merkelig. det passer liksom så godt inn. Jeg ser for meg hvordan folk hadde reist seg opp fra sine teglass og starbucks kopper, stoppet samtalene som de var i gang meg, tittet ut av vinduer og spisset ørene om plutselig en dag bønneropene hadde uteblitt...

Nei jeg vurderer å gå ut å legge meg i poolen, siden det ikke er noen av de som har fri som gidder å leke med meg (eller svarer ikke på tlf hvertfall) ... Vasken er i gang og frokosten er spist opp, det eneste som mangler er et stort glass melk. Shit det er mange ting jeg begynner å savne nå...
Norsk melk... ååå!! Fiskeboller i hvit saus! ordentlig brødskive med leverpostei og rødbett! jeg begynner å savne alle sånn merkelig ting.. Sånne man ikke kan få tak i her. Men nå kommer mamma og lillebror om bare 2 uker og jeg gleder meg såååå mye!! vet dere egentlig hvor tomt det føles å være her ? det er mega tomt.. inni kroppen liksom.. Selvfølgelig har man kollegaer rundt seg hele tiden, men det er ikke alltid nok.. Noen ganger skulle man ønske man bare kunne trylle seg hjem bare for EN dag. det hadde vært nok, bare for å sjekke at alt er som det skal der hjemme og klemme litt på dem du er glad i og kanskje irritere seg over småting som man egentlig har glemt man irriterer seg over.

Men jeg savner også min aller aller besteste bestevennine. Jeg savner og ha deg som jeg kan bare være helt totalt meg selv med, snakke om alt og ingenting. Ligge i armkroken din og kanskje gråte en tåre eller to for kanskje ikke alt er så bra akkurat den dagen. fortelle deg hva jeg har på hjertet og ha det så gøy som bare du og jeg kan ! jeg behøver ingen andre, for du og jeg har det morsomt uansett hva vi gjør, hvor vi er og til hvilken tid. Du kjenner meg så altfor godt, bedre enn noen andre. Og det er bare så deilig. Behøver ikke si noe en gang. Og jeg lengter etter deg hver eneste dag Hanne! Jeg vet at en dag kommer vi til å sitte der på gamlehjem(om vi er så uheldig), men likevel sammen og ler oss ihjel mens vi baksnakker en eller annen idiot som har kommet for å besøke mammaen sin på hjemmet. Du og jeg, For alltid og evig ♥

♥

Bli med meg til byen som jeg bor i, der blomstene er blodet mitt...

Jeg har igjen flyttet på meg. Igjen til Alanya. Hjertet mitt banker igjen. Her hvor jeg er underbetalt, blakk og for øyeblikket kjæresteløs. Men det er fiiiine, jeg er okej.. Sist kveld vil jeg ikke huske, og jeg vet ikke hva som er hendt.. Serhat gråt, Tine gråt, slutt ble det.. Hmm.. Hyggelig avsluttning på en god kveld? Serhat har akkurat vært her for å snakke, og fortelle at han elsker meg, men han kommer kanskje senere i kveld/natt... Så får vi vel se. Det er ikke som at vi ikke har vært igjennom dette før... Men dette er annerledes.. Insallah så går det an å løses! Jeg krysser fingrene, for han er virkelig mitt hjerte ♥

Det her er bare dager som er sykt kjipe og alt er dritt og alt går på trynet... Ingenting som går riktig veien. Også kommer det en irriterende parkeringsbot på 58 TL.. Siste shpenna jeg hadde.. Åå!! Det er lite greit å ikke kunne bli med på morroa fordi jeg faktisk har 20 kürüs (50 øre).Har levd på Serhat men nå er han også blakk, så Gud så deilig det skal bli med lønning i slutten av måneden, teller ned hver dag og gleder meg!

Det braker løs her utenfor, skikkelig dritt vær med torden & lyn og øspøs skitväder! Takke Faen for at jeg har bil på hotellservice i morgen :) Forresten så er jeg jo i jobb igjen, derfor jeg er her i Alanya. Ubeskrivelig deilig å begynne å gjøre noe igjen, etter vinterens dvale.. Så fullt kjør, med danske søte gjester som snart også blir til svensker.. Været er litt skuffende nå, men har vært sol og varmt frem til kveldene hver dag og det ligger vel på noen og 20 grader, så det er faktisk heeelt ok! Jeg gleder meg til det blir flere utflukter, og mer å gjøre. Skal bli fantastisk å guide litt rundt igjen. Frem til nå har jeg hatt en landsbytur/Sappadere og en båttur. På båtturen så var jeg faktisk, tro det eller ej, VIPguide for Alexander Rybak på en privat liten hyggelig båt.. Deilig dag med god mat fra Elite Restaurant som hadde med sine egne kokker og servitører. Det var helt ok, litt spess, men helt ok :)

Ikke et heldig bildet av Tine, men her er også noen av mine fine kolleger,
Amanda, Peter, Mariam, Alexander og meg på Elite Restaurant for autografskrivning.

Det er visst ikke bare i Skandinavia at jentene er gale etter denne fyren. Personlig ikke noe som mine øyne hviler ekstra lenge på, men smaken er jo som baken, delt i 2. Men de tyrkiske jentene, OH MY GOD! Det var nesten folk som besvimte, de gråt mens de ringte andre venniner for å fortelle at de har tatt bilde med han eller sagt "hei", de var helt ville... Og her snakker vi ikke bare 14, men også godt over 20 åra. Det gikk altså så langt med en av disse jentene som satt seg på fanget hans og kysset han osv, at hun ble kastet ut. Ikke bare en gang, men 6...Hun hadde også med sin mor som så ut som en av de som står på gatehjørnene i Oslo Sentrum, og de to var bare rett og slett syke. Satt her istad og bladde nedover facebooksiden, og jammen så var det et bilde bra Barcelona Restaurant av Alexander Rybak, sammen med flere tyrkiske jenter.. Og tror dere ikke mor og datter var der også da? Stalkers as! haha..

Jeg blir redd jeg, det høres ut som tredje verdenskrig her utenfor, det tordner og regner så forferdelig mye! Men det er nice med regn i Alanya,så lenge man er inne .. Så nå har jeg laget meg kakao på melk og Nutella med pisket krem. Diiigg!Jeg veit å kose meg når jeg kan, jeg har fortjent det idag, happy ending på en crappy dag!


Ellers skjer det det vanelige i Alanya, alltid noe grums som hender når man er på byen og nye rykter og sladder sprer seg som ild i tørt gress og vi koser oss egentlig glugg ihjel. Jeg har noen supersøte kollegaer dette året, så jeg spår en vill, syk, morsom, psyko, fantastisk sesong med disse menneskene. Altså jeg har ikke så mye å skrive akkuratt i dag, men jeg skal nok bli flinkere, jeg har jo faktisk vært her over 1 måned nå og ennå ikke sagt til bloggverden at jeg befinner meg midt i smørrøyet .. Men nå vet dere :) Im back, and it feels greeeeat! Her kan man leve ..

Jeg skal skrive når det faller meg inn noe friske saker.. Nå skal jeg spille Okey før jeg hopper i bingen for noen timer før jeg skal på jobb i morgen ... Jeg har fått helt sykt dilla på Okey, dette tyrkiske spillet dere vet.. avhenging. Men så har jeg hvertfall avvent meg med Empires ;)

må prøves ut!! dere kan teste online på Facebook  :) 

Go natt...
 ♥Tine

BANG!

I dag så har jeg faktisk ingenting å skrive eller fortelle om. Ingenting som faller meg inn egentlig. Og jeg har heller ikke gjort noen ting idag, nesten ikke løftet fingeren faktisk. Vel, snakket med Serhat på skype der jeg fikk dette oppmuntrende komplimentet: " you are not fat Tina, its just easy to see you" .. Takk kjære, der var hyggelig!

(pause i skriving på 2,5 time grunnet ingenting å skrive om . . . )

Jo nå gjør jeg faktisk noe.. Ser på Big Bang Theory Behind the scenes... Det morer meg.. Fabelaktig serie.. tenk at i hovedsak et program med 2 nerder og etterhvert deres venner kan ble en av de mest populære sieriene noensinne? Det er respekt. haha. Jeg ler meg ihjel.. haha...... Så hadeee,  jeg er opptatt! :)

Mars, Muhammed og Påske egg..

OBS! : Dere må unnskylde skrivefeil. Delvis pga, min dysleksi, men mest pga. sterk, sterk trøtthet! 

Yes, endelig begynner den ekle snøen og den altfor glatte isen å smelte under våre vintersko som snart blir byttet ut med vårsko. Om det går rette veien og solen fortsetter å skinne så veiene blir helt bare for Kong Vinter som har prydet Norge med sine kuldegrader, pene frosttrær og langrennsløyper med Kvikk Lunsj, kakao og appelsiner. Eller er det slik at appelsiner har man med seg på skituren i påsken ? Det er så altfor lenge siden jeg har vært med på en slik tur at jeg må si som en dårlig nordmann at jeg verken vet eller husker det. Men det jeg vet, det er at Kvikk Lunsj er altfor liten til å bli kalt en lunsj, men at den er sabla god og blir spist kvikt. Så for min del hadde det vært greit å våkne opp i morgen tidelig, å se at ALL snøen faktisk bare var knipset vekk. Men la drøm bli drøm og virkelighet være virkelighet. Uansett tror jeg vi alle er enige om at vi har lengtet etter de bare veiene en stund og solen som skinner så vi blir varme på ryggen og ned over beina når vi står feil vei for å ikke få sola i øynene, for solbriller har vi ikke kjøpt ennå.... Trodde jo tross alt at jule skulle vare helt til påsken!

Så kanskje om et par dager så er det på tide å krype opp på loft og hems, ned i kjeller og boder eller lengst inn i klesskapet for å finne frem skoene som ser 4 størrelser mindre ut enn de vi har brukt i flere måneder, fordi de ikke behøver de robuste lagene som en vinterstøvel trenger, solbrillene som har fått et lite rift og trengs å byttes ut, skinnjakka som får deg til å se 2 størrelser mindre ut istedenfor den digre polstra boblejakka og diverse andre vår detaljer. Herlig Herlig Herlig!! Men vent litt, ta på en tjukk genser under den skinnjakka, det er meldt storm og nordavind fra kalle kanter, og det rasler og blåser til og med inn igjennom ventilasjonsannlegget(kanskje også kalt vifta?) over stekeovnen akkurat nå. Så joda, vi er i Mars, men nei.. Vi venter et par dager til før vi pakker vekk Timberland støvlene og sier farvel til lue og tykk jakke. Men det skal bli deilig, lysere tider i vente folkens, og det tror jeg også folket har ventet på. Denne vinterstiden, bortisett fra jula så klart, kald og grått gjør folk deprimerte. De vet ikke hva de skal finne på, det er trist der ute, mørket faller på altfor raskt osv. osv. osv. Jeg har kjent innmari på det når jeg har vært hjemme uten jobb. PURE depresjon altså. Det mener jeg. Man føler segskikkelig dritt for å si det rett ut. Og det er ikke noe å gjøre med. Ikke er det folk igjen her i Tønsberg heller som jeg kjenner, så hvor gjør man egentlig av seg på et nitrist sted som Tønsberg er på vinteren? Hvordan er det egentlig muuuulig, at Tønsberg er så forskjellig fra sommer til vinter? Det er som å skru på en "av og på bryter". "På knappen" så er det hele i gang og folk strømmer til med båtliv, fest, sang, konserter, festivaler... Ja det hele! Det er bare rett og slett LIV her på sommeren. Så trykker man "av knappen" og det blir bråstopp og folk går i hi til vinteren er forbi. . . .

Dessuten så forstår jeg ikke jeg, alle de 70 000 arbeidsledige i Norge, at dere klarer å gå år etter år der hjemme og gjøre hva? Få penger fra NAV, det er heeeelt greit. Jeg skulle gjort det samme selv når jeg gikk her hjemme, men det har jeg heller ikke tenkt på, rett og slett fordi jeg egentlig HAR en jobb. En jobb jeg skal tilbake til ganske så snart. Men Jeg satt og hørte på radio i bilen i går på vei hjem fra farmor og farfar og NAV kom med ferske tall på at det blir bare fler og fler som melder seg arbeidsledige. Seriøst, gjør et forsøk da... Det finnes faktisk ledige stillinger der ute. Bare her i Tønsberg så er det sikker 20 ledige stillinger bare på flere av de populære restaurantene bortover med bryggekanten. Har du ikke en jobb, så er vel jobb en jobb. Akkurat som at mann er mann og hund er hund. Skjønner dere hvor jeg vil hen ? Litt mer penger i kassa er bedre enn ingen penger i kassa. Men da jeg satt og hørte på dette kjente jeg bare gleden av at jeg snart skal på jobb igjen, snart er jeg i gang, For det blir skrekkelig kjedelig å ikke gjøre noe i lengden. Og det er også derfor jeg ikke forstår dere som ikke jobber at dere ikke kjeder dere ihjel.. Nå tenker jeg selvfølgelig på de som KAN jobbe. Folk er jo syke og syke mennesker eller for den sakens skyld vanskeligstilte, det er jo en grunn. En god grunn.. Nei nå skal ikke jeg dømme noen her for det er ikk emin rett til å gjøre det. Det er bare at jeg kjenner med meg selv at jeg har ikke noe å fylle dagene med når jeg går rundt her hjemme og "trøkker" for å si det sånn.. Null og Niks!

Så 10 mars så tar jeg altså mine store rosa kofferter som helt sikkert kommer til å legge på seg 10 kilo ekstra enn det de egentlig har lovt flyselskapet at de skal veie, klemmer mine fantastiske mamma, bror, morfar og resten farvel for flere måneder og setter meg på et Norwegian fly ned til Antalya flyplass. Det skalk nok bli nok en spennende og bra sesong i Alanya for Apollo. Og jeg gleder meg masse masse masse til  å møte mine kolleger, gjester, venner og ikke minst kjæresten min Serhat♥

Så denne tiden frem til 10 mars tror jeg egentlig mamma har bestemt at er "mamma og Tine tid" eller "familie tid". Men det er veldig hyggelig det altså!! Så idag har Mams og jeg vært på en liten bytur, der vi ikke fant noen ting egentlig. Eller... Jo, jeg fant et par solbriller faktisk, så jeg er også klar for vår solen her hjemme i Norge før jeg gjør som trekkfuglen(?) og beveger meg mot sydligere strøk.
Jo, det er sant.. Jeg kjøpte også noe annet som mine øyne falt på. En bok. " MUHAMMED, slik samtiden så ham". Den tenkte jeg at jeg måtte ha og forsøke å forstå noen greier innen den store religion. Så, nå skal jeg også begynne å lese historier og fortellinger som er blitt fortalt om denne store profeten igjennom tidene.

Og dere... Jeg skal love dere det satt en stolt tyrker på andre siden av jorden der og gliste fra øret til øret. Andre siden av jorden var å overdrive og det hørtes fryktelig langt ut.. Det er jo bare 4 timer i fly. Så ja, anyways dere... Da var diskusjonen i gang kan dere tro. Og diskusjonen gikk ut på at jeg skulle bli muslim! Noe jeg nektet på og at folk søren meg får respektere hverandre for den man er og det man tror på eller kan man stikke dit pepper`n gror. Og da valgte Serhat å finne pepperkorn for å si det slik.... Og det gikk så hardt utover vårt forhold at han slettet meg på facebook...... El finito!     tok 1 min og 55 sek før jeg fikk en venneforespørsel og at han bare hadde fleipa med meg! Fytterakkern, da var jeg fornøyd kan dere tro, okse med illsinte røde øynene fikk roet seg ned da det ploppet opp på den såkalte tidslinjen:

 " ԼƠƔЄ ƳƠƲ ƑƠƦЄƔЄƦ ƁƛƁƳ ♥ " 

Ellers har "mamma og Tine dagen" vært veldig fin. Avsluttet vår byrunde med lunsj på Paparazzi Restaurant bestående av italiensk pizza, Club Sandwich og en Jens Petter som kom så raskt han kunne etter jobben. Ren familie hygge på midt på Lørdagsdagen!  

Nå skal jeg spise opp påskeegget mitt, Dere vet de supergode små med hvit sjokolade inni... ? Klart dere vet det, hele Norge gleder seg jo til dem hvert eneste år. Og år etter år tjuvstarter vi på dem... Så skal jeg legge meg før øynene glir sakte igjen her på sofaen og krype under dyna og være klar for en søndagstur med mamma i godværet i morgen! Klar for å bli blåst over ende på Tjøme !
God natt alle kjære lesere, om det er noen ? :)

Tine ♥

Ubrukte D&G smykker og klokker til salgs!

Jeg har flere D&G smykker og klokker som aldri er brukt, prislapper henger fortsatt på.

1.
Kjempe fin klokke fra D&G Time / Dolce & Gabbana, modellen heter Shout! Da jeg kjøpte den kostet den 3489 kr, prislapp er på. Selger den for 1900 kr. 

2.
Jeg har også dette fine armbåndet med flere detaljer. Ser det fortsatt ligger på nettet til 2495 kr. Jeg kan selge det for 1500 kr. Jeg har også et til likt armbånd som jeg bruker selv, og er KJEMPE fornøyd det med.

Dere kan selv se prisen på internett her: nettbutikk

3.

D&G Wisp Collana Oro Battuto hals smykke. Jeg har 2 stk som jeg sleger og har også et selv som jeg også er veldig fornøyd med! Selger 1 stk for 1000 kroner.

Du kan finne den orginale prisen her, 245 Euro. : nettbutikk

Dette smykket er halv.langt..

Send gjerne en melding her eller til thine_alette@hotmail.com , om du er interessert i noen av disse smykkene :)

Why so serious ? Let`s put a smile on that face!

Dagen her i Elgevein starter rimelig greit etter min mening. En deilig varm dusj, sminke meg og dro av gårde til mitt værste mareritt, Tannlegen! Forferdelig det der. Vet ikke hva det er, men når jeg ligger på den der stolen med gapet i vildens sky, så kjenner jeg bare at hjertet begynner å pumpe fortere og jeg klarer jo ikke å puste. Forstår ikke tannleger at det blir problemer etterhvert når man ligger der med åpen munn, og det eneste man vil er å svelge? Og jeg, som det merkelige menneske jeg er, har ikke helt skjønt det der med å puste igjennom nesa. Nei, jeg er ikke særlig god på det og det er nok derfor dere alltid ser meg sitte å "måpe". Når jeg sitter å ser på tv, er det sjeldent jeg sitter med lukket gap. Ikke vet jeg, men sånn er det bare.. Vel, uansett.. Tannlegen gikk bra det, null hull (vel å merke, BRUK tanntråd!! du er på vei til å få hull mellom den og den tanna. OK...), litt kiking og litt FLOW eller hva hun kalte det, så var det greit... 1035 kron for under 15 min! Fy satan.... Anyways.... Det var ikke egentlig min tannlegetime jeg skulle fortelle om, det var noe helt annet. Også noe med lukket munn å gjøre dog. For når jeg kommer inn på dette venteværelset og ser alle de sure menneskene som sitter der, kan jeg ikke gjøre annet enn å smile. Og dere vet jo sikkert selv at når en "ny" person kommer inn på et sånn rom så titter alle opp fra mobiler, ukeblader og bøker for å glane deg ihjel og utforske ble et intenst blikk hvem som har kommet inn og avbrutt dem i stillheten og lesegleden. Hei det er jo bare meg, slutt å stirr! Så jeg gikk fornøyd, med en innerst inne dyp tannlegeskrekk, og smiler til alle som sitter der og sier "hei!".. Det sitter da altså 5 skoleelever, en mann og 4 damer og en eldre mann i rullestol som la oss si at han ikke var helt som alle oss andre. Kan dere tenke dere hvem som smilte og sa hei tilbake? KUN denne mannen i rullestol som lyste opp da noen sa noe til han. Den andre mannen nikket litt usikkert og gav en skjevt smil tilbake.. Jeg dreit rett og slett i alle de andre og sure og grettene menneskene som satt rundt og tok et blad som de fleste andre og satt med ned. Mannen i rullestol var visst ivrig etter å prate og fortalte IVRIG at han skulle på sjekket tennene sine. Og vi snakket litt hyggelig helt til hans "assistent" sa at han skulle slutte å plage meg. Seriøst? hva faen ?? Jeg bli rett og slett forbanna jeg. Skal hun legge munnkurv på stakkarn som prater med meg eller hva. Jeg sa jo selvfølgelig at det gikk helt fint, at han ikke plaget meg... Og da ble han glad igjen og fortalte meg om at han hadde vært på kino i helgen og se en skikkelig kul film med han som ikke har noe hår nesten og er superhelt. FETT tenkte jeg, men så ikke ut som de andre var så imponerte der de fortsatt satt å stirra bak ukebladene og telefonene sine. . .

Ferdig hos tannlegen satt jeg meg i bilen og P3 hadde sitt show gående, og da smalt det søren meg i mine ører. De sa følgene; " det er så merkelig, hver gang man er på fjellet, i skogen eller ute å går på ski, da sier alle hei til hverandre og smiler". Som at det er helt vanlig å hilse på hverandre, sant ? Men som de også sa så er det motsatt om man går i hjembyen, da sier man plutselig ikke hei eller smiler til hverandre. Er det galt i å trekke litt på musklene rundt munn så du får et vennligere fjes? Jeg kjenner jeg blir litt sånn hmmm.. Whats wrong with the world? Når man er på tur DA kan man smile, men når man ikke er på tur da ser det ut som man har spist sitron til både frokost,lunsj og middag ?

Så oppfordringen fra P3: SMIL MER!

Oppfordring fra meg : SMIL MER!! Smil til hverandre og for guds skyld når noen du ikke kjenner sier "hei" til deg betyr det ikke at man er en idiot som du behøver å granske skeptisk fra topp til tå.. Kanskje den personen bare prøvde å være hyggelig mot deg. Eller kanskje det rett og slett ikke var noen grunn i det hele tatt, kanskje samme grunn til at du sier "hei" til folk i det du suser av gårde i sporet på Skrim!

Tenk på den du!

Bikini i Vinterland

Igår gikk jeg meg en tur inn til byen med bitende kulde i neseborene og lipglossen stivna. Klart det er jo utrolig flott her i Norge når alt er melisbelagt og vakkert. Men sinnsykt glatt og jeg holdt på å gå rett på baken flere ganger. Uansett når jeg gikk der å tenkte og drømte tilbake til det varme land, der folk hilser på hverandre på gaten, og folk sitter ute og spiller "backgammon" og "okey", drikker te og snakker med hverandre. Her så ser man jo nesten ingen. Alle er liksom borte. Jeg ser ingen jeg kjenner igjen her i Tønsberg lenger. Alle drar sin vei. Til andre land, andre byer, andre plasser der de studerer eller jobber eller reiser verden rundt. Tønsberg er rimelig dødt, særlig vinterstid. På sommeren så er jo Tønsberg som et trekkplaster der det er liv og røre hele sommeren igjennom, med båtfolk, uteliv, konserter, festivaler, restauranter og rett og slett bare bryggekos på Tønsberg Brygge. Dette tenkte jeg på da jeg satte mine tunge store Timberland`s forand hverandre inn mot byen, og lengtet etter sommeren...

Trist på Tønsberg brygge, men likevel fint.

Bikini!! Det kunne oppmuntre meg. Men det er jo ingen som selger Bikini i Februar!? Joda, H&M svikter aldri. Ikke at de var så innmari fine. Men man kan jo ikke ligge naken på Kleopatra Beach eller i Aquapark. Så noe måtte det jo bli. Men jeg er neimen ikke sikker på om jeg er fornøyd. Men man kunne ikke bytte bikinier på HM selv etter 30 minutter..  Noen som har noen tips til hvor man finner bikinier nå?

Fin eller ikke? Kan ikke bestemme meg.. 

Jeg fortsetter og drømme litt og leser meg opp på Tyrkia, til utflukter i løpet av sommeren. Kos dere i dag :)

Empires & Allies Idiot!!!!

Ja sorry. Sorry mamma og sorry Hanne. Jeg vet det er deres store skuffelse at jeg er avhengig av et facebook spill. Men det er Ålreit ok ? Når jeg først nevner det kan jeg jo si at jeg er på level 64 og har 24 dominanspoeng osv osv.. Og utallige fly, bakkeenheter og skip. Haha... Neida, skal slutte nå. Jeg skriver ikke dette innlegget fordi jeg vil skryte av spillet, faktisk. Det jeg skulle si: Her om dagen satt jeg og spilte en slag Battle Blitz som er en del av spillet, vel der du skal angripe andres imperier.. Og så kom jeg til en fyr sitt sted og jeg ble så sjokkert og sinna at jeg visste fader ikke hva jeg skulle si. Men ble nødt til å vise det til mamma som også ble sjokkert og reagerte med at spillet burde legges ned, for det gikk rett og slett ikke an.. Er ikke helt enig i det med å legge det ned, men fader heller... Er det mulig...

Dette er nemlig det som ble lagt utover min pc skjerm og trykt opp i fjeset mitt... PROVOSERENDE!!!!

Helt seriøst, er det virkelig nødvendig? FY FAEN jeg blir så sinna og provosert av dette.. 7 hakekors eller flere på et fuckings spill, laget av blomster!!!  Enige?

Nei takk for meg as... 

Alanya players ?

Haha... Ja vi vet det jo alle sammen.. Alanya er et sted der man kommer, drar hjem.. Nye kommer og drar igjen og sånn går det dessverre rundt. Og det har nok mange fått smake på for å si det sånn... Eller har jeg ikke riktig nå? Men, faktisk så må man tenke på en ting, for disse Alanya guttene er ikke bare de eneste som lever livet. Hva med alle de jentene som kommer til Alanya fra alle mulige land pga en ting, eller to? Feste og tyrkere.. Det er MANGE! Det er ikke det jeg sier at det er greit å være utro osv. Skjule forhold som man har osv. Det synes jeg absolutt ikke er greit i det hele tatt. Men det skjer. Det skjer mye. Hele tiden. Altså skal man ha et seriøst forhold til en tyrker så må man faktisk gå inn for det og være sammen på ordentlig. Altså noen kommer jo til Alanya for en ukes tid, finner en tyrker og tror da at man er sammen, og kommer ikke tilbake før sommeren etter. Det funker jo ikke? Eller har jeg feil igjen ? Uansett, man kan faktisk ikke stole på noen. Man får nesten velge hvem man VIL stole på, og tro det beste. Men man må jo være skeptisk også... Men aner man mistanke.. Så er det jo noen som har tenkt på det også..

Igår så fortalte mine vakreste om en blogg der de skriver om Alanya Players. Og gud så mye groms og morsomt det står der. Særlig når man vet hvem nesten alle som blir snakket om der er. Spennende. Jeg viste siden senere til Serhat og vi holdt på å le oss ihjel.. Det er jammen ikke bare tyrkerne som driter seg ut for å si det sånn.. Men dere får jo gjerne ta en titt om dere vil, slenge inn en eller annen kommentar for å få fyr på bålet.... ;)

Her er det mye morsomt skjønner dere.. Klart mange andre sider også. Men her er hvertfall en av dem..

http://alanyaplayers.wordpress.com/   


Enjoy a ! xD

wipeout!

hahaha! Jeg dør av latter. tenk at et program kan glede så forferdelig mye. Jeg drunkner i latter av å se disse menneskene falle av klossene ned i vannet, blir bokset i ansiktet, ristet av klossene og alt det andre som følger med. Haha, det fryder meg! Og ikke minst så er de så utrooolig teite, og sier så mye dumt. " what will you do if you win 50 000?" " i will buy a monkey. it will be like a child that never grows up". wtf?


Men syyykt morsomt det ser ut. Jeg skulle gjerne prøvd noen av de aktivitetene der ! Kanskje jeg skal rett og slett starte opp et slikt "senter" wipeout for fun! Det kunne gjort stor sukssè! Serlig her i KJEDELIGE Tønsberg..

Vel. Ta en titt..



Hoho! Enjoy!

Penis i maten ?

Haha, jeg tenkte bare jeg MÅTTE dele dette med dere.. bare fordi det er hysterisk morsomt og ikke minst ekkelt.. haha... Altså hva hadde dere gjort om dere hadde vært på butikken , funnet ut at man ikke orker lage en ordentlig middag, men tar med seg en pakke ferdigereker fra Findus, puttern i mikroen og drar av plasten når den er ferdig, og til deres store overraskelse så har dere fått med litt ekstra tilbehør, nemmelig en PENIS! hahaha... fy fader, jeg tror jeg hadde spydd samtidig som jeg hadde ledd meg ihjel.. Hva er sjansen for å få en pikk i ferdigmaten fra Findus?! höhö......

Stakkars denne damen i Sverige som fikk seg denne hyggelige overraskelsen.. Hun går nå i terapi stakkars og har det visst ikke helt godt.. Findus vil heller ikke svare på hvorfor og hvordan det har havnet en penis i ferdigmaten.. men det ville underleverandøren fra Malaysia svare på.. haha.. og slik lyder svaret : 

" Tigerräkor med penis och sötsur sås är en av våra favoriter så jag är förundrad att det här väcker så mycket uppståndelse i Sverige, våra penisar är bara av högsta kvaliét, ingen har klagat tidigare.

- Om ni bara visste vad som är i våran Biff a la Lindström skulle ni glömma allt om penisen, lita på mig, berättar Jason Chia, i en sista kommentar till Svenskbladet."

her er linken om noen vil lese:  Penis i ferdigmaten til Findus

Smakelig måltid ;) 

Alanya 2013!

Nå bare gleder jeg meg til en sommer til i Alanya. Apollo valgte å gi meg destinasjonen i sommer igjen, til tross for at jeg ikke har hatt noen vinterdestinasjon. Men jeg er super happy, og skal gå inn med masse energi, pågangsmot og glede! Jeg tror det kommer faktisk til å bli en god sesong. Litt trist at min kjære Camilla fikk Side, helt alene, men hun får komme på besøk så ofte som hun vil. Min dør er åpen for å si det sånn, om det er noen som vil komme å hilse på ;)

Så det blir nok en gang en sommer med fantastiske folk, både kollegaer, samarbeidspartnere, venner, lokalbefolkning og ikke minst gjester... Nye utfordringer og man skal nok bli satt på nye spennende, merkelige og til tider vanskelige prøvelser  i månedene som kommer. Hæla i taket og tenna i tapeten, dette er Alanya som aldri er stille og rolig, men en by full av energi fra morgen til kveld for både barnerumpe til skrumperumpe!

Her har dere et lite utklipp av Fantastiske Alanya`s kveldsliv.

Det er alltid stapp fult på de store utestedene. Her på min klare favoritt Bistro Bellman !

Man skal absolutt besøke stedene rundt Alanya også. Dette er  Matavgat "fossefallet" som flere 1000 besøker hver dag.

Den berømte Kleopatrastranden som det ALLTID er liv på. Dette er på slutten av sesongen, men fortsatt godt og varmt !

Bystranden! En mer barnevenlig strand, der det veldig sjeldent er bølger. Fantastisk fint sted med det klareste vann..

Alle barnas store glede!! Aqua Park... Alle har vel et barn i seg ? ;) 

Nå håper jeg også bare at Serhat kan få jobb på et hotell ikke så langt i fra Alanya, det var altforlangt da han jobbet hele fjor sommer i Okurcalar, sånn ca 50 min med bil. Jeg vil jo gjerne ha han litt nær, han er jo også en grunn til at jeg velger Alanya som arbeidsplass.. Eller, jeg hadde helt klart valgt Alanya uansett om jeg aldri hadde møtt Serhat, men dere skjønner sikkert.. Når man først er her å jobber, så er det j oikke feil å ha kjæresten rett rundt svingen :)

Den her sesongen har jeg også tenkt meg at jeg faktisk skal spare litt penger, om det er mulig på guidelønnen. Men, det betyr heller bare;

1. Mat oftere hjemme enn på restaurant.
2. Vann istendenfor Cola.
3. Ikke så mye på byen ? hmm..
4. IKKE kjøpe så fryktelig mye klær... om ikke Linda kommer  på besøk da :) 
5. Stranden istedenfor Aqua Park, selvom det knuser hjertet mitt å si det....

Hanne og Tines desiderte yndlingsted...

Om det er noen som har tips til hvordan jeg kan spare mest mulig enger av minst mulig penger så GJERNE kom med tipsene... Jeg blir sprudlende glad for det !

Men hvertfall, gleder meg en masse til ny sesong, så dere vet hvor dere finner meg.. Det er bare å komme på besøk når dere vil. Alanya tar dere i mot med åpne armer, det skal jeg love dere :)

Tine

One day baby we`ll be old . . .

Morgen i Kargicak har bestått av ingenting... Her sitter jeg med 4 tyrkere, Serhat, Serhan, Can og Ahmet. Jeg er rimelig lei av tyrkisk så jeg har putta ørepropper i ørene på fulleste guffe og hører på fantastiske Asaf Avidan med One day.. Å, magisk! Det er som jeg har blitt forelsket på nytt. Nesten sommerfugler i magen når notene begynner å spille. Vel, så jeg sitter når å venter på mat. Can er kokken i huset, sykt flink til å lage mat. Jeg suger på det fordi de har innmari annerledes mat her enn hva jeg kan lage hjemme. Så det eneste Serhat liker fra Norge er Taco. haha.. Gutten liker ikke en gang pizza. ?!?! Hva er det jeg har funnet meg for noe.. En som bare spiser ris og suppe.. Favoritten. Jeg liker verken ris eller suppe. Og det har vi spist hver eneste dag, helt til Can kom å trappet opp med noe bedre. Igår fikk vi en sykt god menemen til frokost, jeg håper på det samme i dag :)

Idag orker jeg rett og slett ikke å være her hjemme lenger, nå har vi vært hjemme så lenge. Det har regent og vært iskaldt, men likevel... Det blir drit kjedelig. Så Nå skal vi bare få noe i magen og så hååååper jeg det blir Alanya... Men jeg er 98% sikker på at det blir Mahmutlar. 

For et par kvelder siden kom Mesut Abi, Hasan, Özgür og en kompis av dem og hentet oss for å ta en kveld på byen. Faktisk... Det var lenge siden sist, og det var faktisk veldig deilig å gjøre noe annet enn  å bare sitte her hjemme og høre tyrkisk gutteprat. Vi dro til Terrassen og delt en falske vodka/Bull og ferden dro videre til James Dean der gutta fikk danset av seg på et nesten tomt dansegulv. Haha jeg ler meg ihjel... Det var en god kveld.. !

Igår var Serhat nok en gang på skolen for å ta eksamener.. så nå er han vel ferdig med sånn 7 stykker eller noe, fint å komme halvberuset til eksamen, men det gikk visst fint. :) SÅ i går kveld ble det avslappning med Pirates of the Caribbean her i heimen før alle lå og halvsov på sofaene her. Og i natt har jeg sovet så syyyykt digg, i Mor i huset sin seng... Hysj! En dag uten vondt i ryggen på morgen ... 

Men nå er det lunsj.. så Jeg håper dere alle får en fantastisk bra dag.. 

"Little me and little you
Kept doing all the things they do
They never really think it through
Like I can never think you're true"

Tine.

Ergun Villa !

Ja for nok en gang er jeg i Tyrkia. Og denne gangen i Kargicak er hvor Serhat bor. Kan ikke skryte på meg at det er deilig og varmt her for det er det slettes ikke, men solen har skint i dag og var har bare slappet av og kost oss.. for Serhat har den tankegangen om at om vi går ut så bruker vi penger og det er ikke nødvendig.. høøm... Så, ja.. Her sitter vi med varme på full guffe, to tykke pledd og koser oss på sofaen uten noe å tygge på for det koster penger.. neida.. Ama snus var. 

Vi har jo også kommet inn i et nytt år med nye muligheter og jeg ønsker dere alle et riktig flott og innholdsrikt nyttår, jeg vet det er sent å si.. Meeen, det er lenge siden jeg har lagt noe ut på denne bloggen, så bedre sent enn aldri. For min del ble nyttår feiret her i Alanya med gode venner og fantastisk kjereste, men jeg savnet min gullklump der hjemme i Norge, Hanne! Og jeg skulle også gitt min mamma en god nyttårsklem, men vi tar den igjen senere ;)
Nyttårforsetter for dette året;
1. slutte å kjøpe så mye klær.
2. slutte å bruke så mye penger i det hele tatt.
3. jeg skal jammen meg bli sunnere og slutte å spise så mye dritt. Trist å ikke passe inn i buksene lenger.
4. jeg skal bli flinkere til å være snill. altså nå mener jeg ikke at jeg ikke er snill altså! :)
5. jeg skal gjøre noe jeg aldri har gjort før.... hmmmm hva kan det bli for noe tro?!

Til i år har det ikke skjedd så fryktelig mye. Jeg sitter å venter på melding fra Apollo, om jeg får jobb i sommer, ellers får jeg helt enkelt finne på noe nytt.. Men det er bare det at jeg har ikke særlig lyst til å reise fra Serhat`en min så lenge. det er liksom så greit å ha han i samme land. men likevel så skulle jeg så gjerne hatt alle dere andre også i samme land. hvorfor skal det være så vanskelig?! er det for mye å be om dere? hehe.

Igår dro Serhat, var komppis Mesut og jeg til Antalya i den super fantastisk bil som jeg ble forelsket i, synes vi bare leide den. Vi reiste fra øs pøs regnevær her i Alanya til strålende sol i Antalya der vi hentet storebroren til Serhat, Serhan, som faktisk var døpt savnet her i huset og han kompis Can. Derfra tok vi turen til Himmelen! Det vil si shopping senteret TerraCity. Som ble noe helt annet enn hva jeg er vant med når vi drar på TerraCity. shopping med 4 gutter og lite penger fungrer bare ikke, men det var sååå mye fint, og jeg skulle ønske jeg hadde lommeboken full av penger, for da skulle jeg shoppet hele Zara ! Jeg ble helt syk av å gå å se på alt det salget uten å kunne kjøpe noe, det var helt forferdelig skal jeg si dere. Men vi hadde hvertfall noen morsomme opplevelser med en Can som helt sikkert lider av forskjellige sykdommer som ADHD osv. Han var gal rett og slett. Puttet alarmer i bukselommene våre da vi skulle ut av butikker, breakdancet over hele senteret og var bare splitter pine gal.

Mesut, Serhan, Serhat & Can

Vel hjemme igjen hadde vi kjøpt med Subway som vi koste oss med på kvelden. REN glede ♥  
Alt i alt, en nice dag :) 

En fortreffelig kveld til alle fra Serhat og Tine ♥ 

ps. det er litt små windy her i Turkey