89 yilimiz kutlu olsun Turkiye !

Nå er de røde flaggene med månen og stjernen hengt ut fra diverse balkonger her i Damlatasgaten! Det er nemmelig Tyrkias nasjonaldag i dag! Barna har strømmet til med orkester og flagg og skal snart gå parader igjennom Alanyas gater, kan jeg hvertfall tenke meg... Alle er pent kledd og smiler fra øre til øre. Det er i dag 89 år siden Atatürk, den første presidenten her i landet, erklærte Tyrkia som en egen nasjon og ble totalt frigjort den 29. oktober 1923. Rett ovenfor min balkong, på andre siden av gaten har de tysk-tyrkiske naboene våre hengt ut et stoooort tyrkisk flagg i silke med bilde av Atatürk. Jeg er faktisk litt misunnelig! Mustafa Kemal Atatürk er en riktig stor person her i Tyrkia, det var mannen som visste å forme og gjennopprette et fallent Tyrkia etter Sultanregimet. Ale tyrkere går med Atatürk i sine hjerter.

Selv skal jeg gå ut i gatene og se på livet og feiringen av den første presidenten og nasjonaldagen.. Nå hører jeg de kommer. " ATATÜRK ATATÜRK!!!!" ...

 

 

 

 

 

 

 

Seeeeige dager kommer til en ende...

Åh så deilig det skal bli! Vi har 1 uke igjen her på destinasjon Alanya og jeg gleder meg virkelig til å bli ferdig med arbeidet nå. Ikke det at det er så mye å gjøre, har møtt to gjester idag og har vært på hotellservice i hele dag. Det er selvstendige gjester vi har med å gjøre her, mange som har vært her 50 ganger før og kjenner stedet som sin egen bukselomme og er stamgjester på restauranter som Elite, Vikingen eller en eller annen restaurant der de trasker rundt og kan snakke sitt eget språk med de ansatte og nesten kan gå bak baren og i kjøkkenet å lage hva de selv vil fordi de nesten har blitt som familie... Ja, dere forstår hva jeg mener? Det er ingenting å gjøre på hotellene og det kjeder meg.. Det er ikke så mye disse gjestene vil ha hjelp med! Men det er helt Fine for da betyr det bare at de har det som plomma i egget, til tross for været som har bestått av regn, rusk, lyn og torden den siste uken. Men hva gjør vel det når man kan sitte på Queens Garden og synge "heiaaaa Norge heia NOOORGE OLÈ OLÈ OLÈÈÈÈ" eller på Josef`s platz og nyte en god stor biff med saus og en iskald øl..? Nei disse gjestene "trivs godt i Antalaya/Lantalya/Aynalaya/Analya.." Som vi så mange ganger har hørt i sommer.. Sistnevnte er min favoritt.. Analya :) Er det virkelig så vanskelig å uttale ALANYA korrekt? I`m just wondering!

Alanya de siste dagene har vært mer gråe enn disse bildene viser og mer regnfylte og med mer lyn og brak og bulder som kunne vekket en død mann til livet igjen! (dette fra 2009)

Selv velger jeg å sitte inne og sulte litt, ikke at det synes på meg men... Har faktisk NULL penger.. Skal ikke lyve å si det ikke blir godt med en lønning om noen dager... Og da skal jeg være FLINK!
Jeg skal flytte til Serhat&Serhan i Kargicak så skal overflytte hele denne leiligheten til uken og det kommer til å ta sin tid.. Vilt mye greier jeg har her faktisk... Når jeg tenker på det, SHIT hvor mye penger jeg har brukt på unødvendige ting.. Men kjenner dere ikke det? "Åh den behøver jeg!!" .. Men man gjør jo ikke det.... Er det ikke riktig? Jeg har jo til å starte en hel butikk. Ineteriør/Kjøkken/Sko/Klær/Smykker & Div. Butikk... ALT! Kom å kjøp om det er noen som er interessert i en stekeovn, toaster, vannkoker eller et par nye ubrukte 10-15 cm høye sko som det ikke går an å bruke i Alanyas brostenslagte gater eller om du har en kjæreste som er sånn ca 5-10 cm høyere enn deg.. ... ....

Nå vurderer jeg sterkt å skrape kortet mitt for de siste gronkene og dra å kjøpe meg noe mat. Det frister virkelig ikke å lage mat på dette kjøkkenet og heller ikke at jeg har noe i kjøleskapet som kunne blitt til noe... HEI DERE!!! Apropos kjøleskap.. Nå skal dere høre noe skikkelig skikelig ekkelt.. Jeg grøsser og begynner å klø på kroppen når jeg tenker på det.. Men hvertfall.. Jeg hentet Serhat og Serhan i Okurcalar for å kjøre deres bagage hjem til deres Villa for vi skal jo tross alt bo der fra neste uke av...Fikk lastet alt inn i hus og tenkte kanskje det var en matbit eller noe å få tak i.. Serhat åpnet kjøleskap og aldri har jeg kjent en slik stank noen gang og jeg trodde Serhat skulle spy ut sine innvoller da han så inn... Jeg, nysgjerrig? Ja litt.... Veldig! Da jeg så inn kjente jeg klumpen i halsen og spyet trykket på seriøst.. Det var så mange larver inni det kjøleskapet at dere vil ikke tro det!! Fy Saten i Gatan! Altså det har ikke bodd noen der på 6 uker om ikke mer og selvfølgelig har strømmen gått, og i kjøleskapet var det mat........ Jeg blir helt kvalm igjen når jeg tenker på det.. men det var jo ikke annet å gjøre enn å få vasket det skapet! Serhan som sa klart i fra at han hadde sett værre ting i det tyrkiske militæret enn det der (det sa han før han hadde overhodet sett inn i kjøleskapet) fikk pent ta på seg den jobben.. Jeg brakk meg bare ved å stå å holde en pose så han kunne putte diverse larver med matbiter på oppi. Ja for det var virkelig LARVER med matrester.... De har nok tatt utgangspunktet i den store guleosten, for det var ikke en bit gulost igjen, bare 2 millioner ekle larver som krøp om kapp.. Fy svarte! BLÆÆÆ!! Og de var OVERALT, måtte skru fra hverandre hele kjølskapet og spyle det rent... Og jeg er fader ikke sikker på om de alle er borte ennå... Spiser helst ikke mat derifra igjen.. Blæææ.. Og ja jeg spydde! Skulle gjerne lagt ut bildet, men desverre var jeg ikke i stand til å fotografere denne forferdelige hendelsen som jeg kommer til å få varige men av!  Bare en liten historie om dere ville høre....

Men jeg sier takk for meg & over og ut! Vet ikke hva jeg skal finne på i dag, men har fri i morgen.. Helt Aleine! What to do ? Forslag tas imot med stor glede.. Hejsann!

Dagens....

Idag tenkte jeg det ville være meget interessant for dere å høre hvordan min dag har vært/er.... Ettersom at jeg har gjort så fryktelig mye. Det hele startet med at jeg lå der på morgenkvisten og skalv av kulde, for en eller annen idiot hadde tatt hele laknet og det var ikke tvil om at vedkommende skulle gi fra seg så mye som en pitteliten bit til en frossepinn. Nei det var ikke annet å gjøre enn å komme seg opp etter gårsdagens festligheter på Summergarden. Husker for øvrig ikke hvordan jeg kom meg hjem, så fikk Fanny på røret for å få klarna opp litt de svarte punktene, men der var det ikke store hjelpen å få. Aldri mer skal jeg på Robin Hood når Bayram er der, det er farlig når man ikke får lov til å si "nei" til en drink.. Vel, anyways... Fanny, smart som hun er, mente vi skulle ta dagens frokost på Mc`n og dere vet jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder det der(det vil dere se når jeg kommer rullende hjem til Norge om ikke så alt for lenge).  Men tror dere ikke den sleipe lille musa der hadde sendt en av sine tjenere ned for å kjøpe mat så hun slapp selv? Höh! Etter en telefon fra min kjære Serhat som var å fikset sin skole og militæret tok jeg heller med meg maten hjem til meg selv for å vente på Serhat der. Hallo! Tyrkisk tid wtf? Jeg rakk å gjøre sååå mye før han kom, jeg tror jeg har venta hele dagen. Men, har ventet med hodet litt nedi doskåla og den Big Mac`n jeg kjøpte fikk jeg først trykka i meg NÅ, kald og god...
Men ja, jeg har jo i grunn også hørt på "påfugl" i hele dag og grått meg i hjel hver eneste gang fordi den er så fantastisk vakker og rørende. Skal legge den ut her nederst, så får dere ta en titt og se om dere er enige. Tror nok at det kommer til å trille en tåre ned deres kinn også! Ihvertfall røre deres hjerter, om dere ikke er en av disse iskalde menneskene som vandrer rundt i verden..

Over til noe helt annet, så har jeg også sett film i dag. En film jeg absolutt aaaaldri skulle valgt om jeg ikke hadde vært bakis, Undertaker ? I all verden, haha.. why ? Nei det vet jeg virkelig ikke.. Jeg ventet i evigheter på Serhat og..Man tager det man haver!

Nå ligger jeg her på senga, og hører på.........Påfugl.. höhö..

Dagens Mat: Big Mac og Cola
Dagens personer: Fadlabi & Serhat som gjorde dagen min så mye bedre!
Dagens motto: Man tager det man haver
Dagens morsomste: Siden jeg ikke har møtt så mange andre i dag så vil det vel bli; MEG så klart!
Dagens låt: Påfugl av Karpe Diem
Dagens humør: sykt bra humør, men rimelig trøtt, sliten og litt bakis.
Dagens lærpenge: drikk ikke mer vodka bull, man får ikke vinger men en kraftig hodepine!

Acne Killer?

Vel jenter(og gutter?).. Jeg leste dette her for noen uker siden, dette med en ansiktsmaske som fjerner kviser og urenheter. Kan det virkelig stemme?? Høm, jeg er skeptisk. Noe nytt de har funnet på i USA(selvfølgelig), og visstnok er noe av det hotteste der ute nå...
Dette er altså noe av det de reklamerer for :

"Når Acne Killer tørker, suger den faktisk kviser, hudormer og olje og bakterier som forårsaker dem ut av huden din. Den trenger dypt inn og suger dem bokstavelig talt opp og ut av huden!

Løfter vekk rød og irritert hud og skaper en øyeblikkelig bedring
Den fjerner også den ukledelige rødheten som følger med kviser og reduserer kvisearr. Så utseendet ditt forbedres enda mer – øyeblikkelig!

Fjerner døde hudceller og gir et friskt, nytt utseende
Acne Killer fjerner også døde celler fra hudens overflate. Mens den fjerner dem, gjør den at huden ser renere, friskere og glattere ut enn noensinne."

Det høres jo bare fantastisk ut eller hva? Er det noen som har prøvd den og kan si sin mening? Jeg mener, er ikke vits i å bestille om det faktisk bare er noe skiiiit...??

Ser rimelig ekkelt ut, men ekkeltt er det uansett!

Her kan man hvertfall få kjøpt det : http://luxstyle.no/5-acne-killer-84.php?ref=g-RE 

Service 24/7

Eller 7/24 som Tyrkerne sier... Neimen så er det altså min tur....Servicetelefonen er i mine hender og jeg skal stille opp for våre gjester og være klar for å hjelpe de neste timene dag og natt heeeelt frem til onsdag kveld ! Skal bli en sann glede og sitte på kontoret dag inn og dag ut :)

Der den hører best hjemme. Dog den gamle telefon, har nå fått en "nymoderne" Samsung..

Men her i Antalya har det jo også vært litt action denne dag. Et fly til Norge tok fyr og 27 gjester ligger på sykehus, mens resten kom seg trygt og godt hjem med et annet fly litt senere. Høres nok værre ut enn hva det var. Var en liten brann i cockpit som personalet selv klarte å slukke, men folk fikk panikk og hoppet fra vingene på flyet og noen brakk så bena. Vel, flyet stod godt plantet på bakken, så takk gudene for at det ikke hendte minutter senere da flyet ville vært i luften..

Jeg på en annen side, gleder meg fryktelig mye til 27 oktober da vi skal i bryllup på Gold City Hotel til broren til vår kollega Gökce. Et riktig tyrkisk stort bryllup med hva var det ? 600 gjester? Eller var det flere? Vel anyway, det blir stas... Har funnet en fantastisk fin kjole. - Lang ganske mørkeblåd tubekjole med passe paljetter over hele brystet. Oi oi oi, Im in love! Men prisen er jo like fin som kjolen, så jeg må nok  se om jeg kan finne noe billigere... Men hvem vet, kanskje jeg ender opp i blått?! Jeg kjenner meg selv ganske godt desverre...

Nå tenker jeg å legge hodet på pute og be til høyere makter om at det ikke hender noe i natt, at alle gjester sover søtt eller finner veien selv hjem fra byen, at ingen blir syke av for kald aircondition eller finner ut kl 04.00 om natten at de har lyst til å leie en hest å ri på stranden med... Man vet ALDRI hva det kan være. Det er det som også er litt spennende... Men i natt skulle det vært deilig med en god natts søvn.

SÅ god natt alle der ute. Sov så godt, og husk å si til nære og kjære "glad i deg!". Man vet aldri hva som kan skje i løpet av nattens mørke timer.

Dagene flyr og gjør som de vil...

Nå koser jeg meg her med en kopp varm nescafè og lurer på hva jeg skal lage til middag idag.. Har hatt en deilig dag men min kjæreste, med sen frokost, kos og latter. Selvom det ikke alltid går like bra, og opp- og nedturer kommer og går så er det disse kvalitetsdagene som veier opp for det hele! Kan ikke vente til vi begge er ferdig med jobb 6.nov og kan bare kose oss sammen en halv måned før jeg drar hjem til Norge og han forhåpentligvis får visum så han kan komme over jul hjem til oss og møter familie og det hele. Mamma som sa her om dagen at hun ville se sin svigersønn, det varmet et gammelt grått hjerte her i Ulusoy rom 104  ❤

Serhat har nå dratt hjem for å jobbe i Okurcalar og har forlatt meg her i min om-møblerte leilighet med 3 store sofaer, jeg føler meg litt innesperret ! Vel, alle er jo på flyplassen i dag, kun meg som har fri... Litt stusselig, men i grunn også veldig deilig. haha, sorry girls!

Musikken spilles høyt, skildpaddene ligger å småplaprer for seg selv, jeg har nettopp funnet ut at jeg bare har 100 norske mynter igjen på kortet, K Emine (min eneste overlevende fisk) ser trist på meg mens hun blir fetere og fetere for hver dag og spiser seg snart ut av akvariet, oppvasken flyter og de siste klærne skal snart i vaskemaskinen. Jaada, jeg skal ta oppvasken, gidder bare ikke ennå.. Mamma Ergun snakker som bare det på tyrkisk til meg og jeg svarer så godt jeg bare kan. Hun fikk klistret på meg et godt smil da hun sendte meg noen søte bilder fra vinteren i Istanbuls kuldebelagte gater.

 ~~~ ❤ ~~~ 

Min aller søteste lille Burak Can ❤

Crazy Mohammed, Elskeling, Burak og meg i Serhats bandomshjem i Istanbul

~~~ ❤ ~~~

 

Denne uken har faktisk gått utrolig raskt, har bare en flyplassdag i morgen. Og så svipp så var den borte. Så man merker at sesongen er på hell, nå som turistene er borte fra de som regel overfylte gatene med butikker, duftende god mat,  suvernirer, simitkringler og maisselgere og alt annet som hører Alanyas shopinggater med. Vi har ikke en gang en måned igjen her på destinasjonen og det er det blandene følelser om. Det blir faktisk godt å komme hjem, men jeg kommer selvfølgelig til å savne dette paradis av gode mennesker, herlig mat, billig utvalg av det ene og det andre, te-gubbene som sykler rundt til butikker, mens de balanserer 40 små glass med tyrkisk te på et slags sølvfat, de søte barna i gaten som ler og løper rundt mens de roper "anne" (mamma) av full hals. Ja for ingen folkeslag tror jeg roper så mye på mamman sin som de tyrkiske småbarna. og selvfølgelig kommer jeg til å savner mine utrolige flotte og fantastiske venner, både de som bor her og ikke MINST de jeg har vært så heldig å blitt kjent med her denne sesongen som reiseleder. Merkelig er det faktisk. Man kommer på en destinasjon, knytter seg så mye til andre mennesker man aldri før har møtt, forteller de dypeste hemmeligheter og legger ut om seg selv og sine problemer, ler og prater og klemmer hveandre som vi skulle kjent hverandre hele livet. Vi lever her som en lite samfunn, eller rett sagt en familie. En stor familie med søstre og brødre. Og nå er dets bare søstrene tilbake her på Ulusoy. Jimmy dro på onsdag, noe som for meg var hjerteskjærende. Og spesiellt når han var så lei seg som han var. Mange kan kanskje ikke forstå det, men man skaper  på en måte et liv her med venner og mennesker man omgås med i over et halvt år, folk man knytter sterke bånn til og legger sin fulle tillitt og tro til. Da er det vanskelig å plutselig skulle folrkate det hele for å bygge igjen opp et nytt liv på en annen destinasjon. Men man kan jo alltid håpe på at man kan komme tilbake til steder. For min del så har det hvertfall vært en stor glede og ha Jimmy her som jeg jobbet med her forrige året også og som jeg er så utrolig glad i. Noen mennesker kryper inn i hjertet å blir der for alltid ❤  ¨

 

 Idag dro Casper av gårde og hjem til Danmark til sin kjære Rikke som sikkert står med åpne armer og venter. Det er jo så at det er så mye som forandres der hjemme når man er borte også, som man ikke får med seg mens som man så gjerne skulle vært med til. Idag så skulle lillesøsteren til Casper hente han på flyplassen for hun har nettop fått sertifikatet. Altså, kan ikke bare sette en pause-knapp på der hjemme mens man er ute så man ikke går glipp av alt? :) Neida, det går jo selvfølgelig ikke. Når man har valgt denne jobben så er det noe som inngår i prisen. Men det som er så bra er at man virkelig får følt og kjent på det å savne noen og vite hvor glad man er i de der hjemme. Hjemme hos meg har vi hvertfall ingen problem med å si " jeg er glad i deg" eller " jeg elsker deg mamma" osv., men noen har jo det og når man er så langt unna så ligger det å trykker på også kommer de viktige ordne frem... Man kjenner virkelig på det å savne noen. Men det kan kanskje bare være bra innimellom ?
Hvertfall, så ønsker jeg Casper en kjempe bra sesong i Egypt og håper han tar meg seg mange minner og kjører noen riktig gode Casper-utflukter til pyamidene og Cairo og all over Egypt! Har vært en sånn glede å bli kjent med deg Cappe og alle dere som har dratt hjem til nå.. Nå sitter vi igjen her i bygningen 7 jenter og noen office-mennesker på Cleo der de bor. Det begynner å bli virkelig virkelig tomt her..

Men vi vet da å kose oss her likevel vi, selvom vi blir etterlatt her, mens folk drar på nye eventyr ut i den store verden, noen med en Apollo-rygg andre uten. I går var min kjære Avin og jeg på litt shopping etter en deilig lunsj på Villa Okan. Der er jo slik at vi skal i bryllup på Gold City Hotell, og det er jo ikke hver dag... Så klart vi skal være pent kledd! Altså, de kjolene de har her i Tyrkia er jo ikke vanskelig å like, glitter og paljetter. Passer perfekt skal jeg si dere. og ikke er de all verdens dyre heller. Avin fant en kjempe fin og elegant kort kjole som hun falt pladask for og skal hendte i dag, jeg ble forelsket i alle kjolene og kunne ikke bestemme meg, så får gå igjen å se.. Men sko ble det.. Jaja, sko får man vel aldri nok av.. eller?

Rimelig fornøyd!

Tok bare 6 måneder å finne helt normale svarte ballerinasko her i Alanya !

 Nå har også mørket lagt seg over de høyde bygningene og Damlatas lyser opp av alle de små butikkene og restaurantene, skildpaddene lukter virkelig bæsj s¨de skal få nytt vann og vaskemaskin har nok sluttet å gå der oppe på 5 etasje, så jeg får ta treningsbena fatt opp til toppen så Ahmet ikke kaster ut klærne mine på gulvet. Den mannen har virkleig lagt meg kraftig for hat!

 Hei Og Hopp, håper alle får en fin lørdagskveld... Kyss på lanken fra Alanya og avslutter med at vi har blitt kjendiser i Alanya-avisen!