Nå koser jeg meg her med en kopp varm nescafè og lurer på hva jeg skal lage til middag idag.. Har hatt en deilig dag men min kjæreste, med sen frokost, kos og latter. Selvom det ikke alltid går like bra, og opp- og nedturer kommer og går så er det disse kvalitetsdagene som veier opp for det hele! Kan ikke vente til vi begge er ferdig med jobb 6.nov og kan bare kose oss sammen en halv måned før jeg drar hjem til Norge og han forhåpentligvis får visum så han kan komme over jul hjem til oss og møter familie og det hele. Mamma som sa her om dagen at hun ville se sin svigersønn, det varmet et gammelt grått hjerte her i Ulusoy rom 104
❤
Serhat har nå dratt hjem for å jobbe i Okurcalar og har forlatt meg her i min om-møblerte leilighet med 3 store sofaer, jeg føler meg litt innesperret ! Vel, alle er jo på flyplassen i dag, kun meg som har fri... Litt stusselig, men i grunn også veldig deilig. haha, sorry girls!
Musikken spilles høyt, skildpaddene ligger å småplaprer for seg selv, jeg har nettopp funnet ut at jeg bare har 100 norske mynter igjen på kortet, K Emine (min eneste overlevende fisk) ser trist på meg mens hun blir fetere og fetere for hver dag og spiser seg snart ut av akvariet, oppvasken flyter og de siste klærne skal snart i vaskemaskinen. Jaada, jeg skal ta oppvasken, gidder bare ikke ennå.. Mamma Ergun snakker som bare det på tyrkisk til meg og jeg svarer så godt jeg bare kan. Hun fikk klistret på meg et godt smil da hun sendte meg noen søte bilder fra vinteren i Istanbuls kuldebelagte gater.
~~~ ❤ ~~~
 |
| Min aller søteste lille Burak Can ❤ |
 |
| Crazy Mohammed, Elskeling, Burak og meg i Serhats bandomshjem i Istanbul |
~~~ ❤ ~~~
Denne uken har faktisk gått utrolig raskt, har bare en flyplassdag i morgen. Og så svipp så var den borte. Så man merker at sesongen er på hell, nå som turistene er borte fra de som regel overfylte gatene med butikker, duftende god mat, suvernirer, simitkringler og maisselgere og alt annet som hører Alanyas shopinggater med. Vi har ikke en gang en måned igjen her på destinasjonen og det er det blandene følelser om. Det blir faktisk godt å komme hjem, men jeg kommer selvfølgelig til å savne dette paradis av gode mennesker, herlig mat, billig utvalg av det ene og det andre, te-gubbene som sykler rundt til butikker, mens de balanserer 40 små glass med tyrkisk te på et slags sølvfat, de søte barna i gaten som ler og løper rundt mens de roper "anne" (mamma) av full hals. Ja for ingen folkeslag tror jeg roper så mye på mamman sin som de tyrkiske småbarna. og selvfølgelig kommer jeg til å savner mine utrolige flotte og fantastiske venner, både de som bor her og ikke MINST de jeg har vært så heldig å blitt kjent med her denne sesongen som reiseleder. Merkelig er det faktisk. Man kommer på en destinasjon, knytter seg så mye til andre mennesker man aldri før har møtt, forteller de dypeste hemmeligheter og legger ut om seg selv og sine problemer, ler og prater og klemmer hveandre som vi skulle kjent hverandre hele livet. Vi lever her som en lite samfunn, eller rett sagt en familie. En stor familie med søstre og brødre. Og nå er dets bare søstrene tilbake her på Ulusoy. Jimmy dro på onsdag, noe som for meg var hjerteskjærende. Og spesiellt når han var så lei seg som han var. Mange kan kanskje ikke forstå det, men man skaper på en måte et liv her med venner og mennesker man omgås med i over et halvt år, folk man knytter sterke bånn til og legger sin fulle tillitt og tro til. Da er det vanskelig å plutselig skulle folrkate det hele for å bygge igjen opp et nytt liv på en annen destinasjon. Men man kan jo alltid håpe på at man kan komme tilbake til steder. For min del så har det hvertfall vært en stor glede og ha Jimmy her som jeg jobbet med her forrige året også og som jeg er så utrolig glad i. Noen mennesker kryper inn i hjertet å blir der for alltid ❤ ¨
Idag dro Casper av gårde og hjem til Danmark til sin kjære Rikke som sikkert står med åpne armer og venter. Det er jo så at det er så mye som forandres der hjemme når man er borte også, som man ikke får med seg mens som man så gjerne skulle vært med til. Idag så skulle lillesøsteren til Casper hente han på flyplassen for hun har nettop fått sertifikatet. Altså, kan ikke bare sette en pause-knapp på der hjemme mens man er ute så man ikke går glipp av alt? :) Neida, det går jo selvfølgelig ikke. Når man har valgt denne jobben så er det noe som inngår i prisen. Men det som er så bra er at man virkelig får følt og kjent på det å savne noen og vite hvor glad man er i de der hjemme. Hjemme hos meg har vi hvertfall ingen problem med å si " jeg er glad i deg" eller " jeg elsker deg mamma" osv., men noen har jo det og når man er så langt unna så ligger det å trykker på også kommer de viktige ordne frem... Man kjenner virkelig på det å savne noen. Men det kan kanskje bare være bra innimellom ?
Hvertfall, så ønsker jeg Casper en kjempe bra sesong i Egypt og håper han tar meg seg mange minner og kjører noen riktig gode Casper-utflukter til pyamidene og Cairo og all over Egypt! Har vært en sånn glede å bli kjent med deg Cappe og alle dere som har dratt hjem til nå.. Nå sitter vi igjen her i bygningen 7 jenter og noen office-mennesker på Cleo der de bor. Det begynner å bli virkelig virkelig tomt her..
Men vi vet da å kose oss her likevel vi, selvom vi blir etterlatt her, mens folk drar på nye eventyr ut i den store verden, noen med en Apollo-rygg andre uten. I går var min kjære Avin og jeg på litt shopping etter en deilig lunsj på Villa Okan. Der er jo slik at vi skal i bryllup på Gold City Hotell, og det er jo ikke hver dag... Så klart vi skal være pent kledd! Altså, de kjolene de har her i Tyrkia er jo ikke vanskelig å like, glitter og paljetter. Passer perfekt skal jeg si dere. og ikke er de all verdens dyre heller. Avin fant en kjempe fin og elegant kort kjole som hun falt pladask for og skal hendte i dag, jeg ble forelsket i alle kjolene og kunne ikke bestemme meg, så får gå igjen å se.. Men sko ble det.. Jaja, sko får man vel aldri nok av.. eller?
 |
| Rimelig fornøyd! |
 |
| Tok bare 6 måneder å finne helt normale svarte ballerinasko her i Alanya ! |
Nå har også mørket lagt seg over de høyde bygningene og Damlatas lyser opp av alle de små butikkene og restaurantene, skildpaddene lukter virkelig bæsj s¨de skal få nytt vann og vaskemaskin har nok sluttet å gå der oppe på 5 etasje, så jeg får ta treningsbena fatt opp til toppen så Ahmet ikke kaster ut klærne mine på gulvet. Den mannen har virkleig lagt meg kraftig for hat!
Hei Og Hopp, håper alle får en fin lørdagskveld... Kyss på lanken fra Alanya og avslutter med at vi har blitt kjendiser i Alanya-avisen!
