Blir det Alanya 2014 likevel?

Jeg er så glad så glad så glad ! Jeg har endelig fått svar fra et selskap i dag, og allerede hatt telefon intervju! Imorgen står det på planen skype intervju kl 09.00 og jeg skal stråle med det det store rundt søte ansktiet mitt så de ikke kan si nei! haha.. Om jeg gruer meg til skype intervju ? Ikke i det hele tatt, jeg har 137 sommerfugler i magen som flakser som bare det !

Nei men det skulle bare vært helt perfekt!! Enten i Alanya eller litt utenfor.. Det er samme for meg,  jeg blir like glad  :D 

Kryss fingrene for meg i morgen a dere!!! Så sees vi kanksje i Alanya i sommer også :D 

For en fantastisk dag det har vært, nytt håp og nye muligheter !

Romantikken i forhold!

Ja nå folkens, nå har jeg bare rotet til bloggen ennå mer med utseende og greier, men nå gidder jeg ikke mer, for jeg innser at jeg må ta et kurs i data og internett for å begi meg ut på noe mer avanserte greier enn å trykke på tastaturet og legge til bilder.. Sorry! Det er visst bare ikke min sterkeste side.. Nå er bloggen hvertfall enkel og grei og ikke noe mer enn det :)

Det er jo så mye snakk om for tiden om forhold og det at man skal ha et perfekt liv. Mamma og jeg har sittet og hatt litt tv-titting om det akkurat nå.. Og det er jo egentlig sant, når man har vært sammen i lang tid så er ikke alt like spennende lenger som det var i begynnelsen, selv om man fortsatt er forelsket og elsker hverandre.. Det begynner med sms`er med 10 hjerter og 1000 kyss. Man savner hverandre etter 5 minutter og man skryter av hverandre opp i skyene hvor søt, vakker, kjekk og fantastisk man er. Etter noen måneder så går det ned til 5 hjerter og mange kyss, og man behøver jo ikke si hvor fantastisk man er for det vet allerede personen at man synes. Etter et halvt års tid så er det forkortet ned til "Hei skatt. Hvordan går det? Elsker deg♥ kyss" ... Men etter et år så sier man det man skal på melding og slenger med et hjertet på slutten... Tenk dere da etter flere år, så behøver man ikke sende melding hver dag, man sier det man skal og ferdig med det. Noen ganger et hjerte, noen ganger et kjælenavn eller noen gang kyss eller puss... Noen ganger så kan det avsluttes med prikk.prikk.prikk.. Da kjenner man hverandre så godt at man vet hva en prikk betyr. Man vet hva to prikker betyr. Og man vet hva tre prikker betyr. Er det flere enn tre burde man være engstelig, for da vet man ikke helt hva som foregår.. Men hvorfor slutter man plutselig å skrive de super søte og koselige meldingene ? På en måte som; " hei nei nå har jeg kjempet nfor å fått deg, nå er vi jo sammen.. Jeg behøver ikke å prøve mer for du er jo allerede min" .. Det er jo ikke sånn det fungerer.. Man kan jo ikke bare slutte å gi hverandre komplimenter fordi man har tråkket over terskelen og beveget seg mer inn i hverandres liv.. Det er jo da det trenges!! For å føle at man fortsatt blir kjempet for og for at man virkelig vet at det er hverandre man vil ha og ingen andre...

I begynnelsen av forhold så kan man ligge leeenge i sengen før man sovner og snakke og le og gjøre det vanlige man pleier å gjøre i et forhold. Det er liksom dagens hyggestund der man er helt alene. Og man sovner omfavnet inntil hverandre i ren kjærlighet mens man holder hverandre i hendene.. Etter en god stund ut i forholdet så forsvinner snakkingen om dagen, om livet og de gode tingene og  det man vanligvis snakket om. Og over ennå lengre tid så kanskje man tar opp de små problemene man har hatt den siste tiden eller i løpet av dagen på sengekanten... Til man til slutt bare er så lei så lei så lei og sovner.. Bare sovner.. Kanskje til om med med en tåre trillene ned på kinnet uten at man en gang har gitt et god nattkyss og et "jeg elsker deg".. 

Før...

Etter....

Hyggelig hva?

Det er så mange ting man kan gjøre til daglig som gjør alt så mye bedre... Det er ingen grense på hvor mange ganger du kan si "jeg elsker deg" i løpet av en dag.. Det er ingen grense på hvor mange kyss man kan gi i løpet av en dag. Og det er ingen grense på å gi hverandre komplimenter eller si pene ting til hverandre i hverdagen.. Ok, det behøver ikke bli kleint og overdrevent slitsomt.. Men bare vise at man fortsatt bryr seg og vil være sammen med hverandre.. Hva med små overraskelser som er helt uventet, eller små koselig ting som gjør den andre glad og at den får en god dag? Hva med en fin hjemmelaget middag med litt vin, istedenfor vann på en helt vanlig onsdag? En filmkveld der man ser enten hans eller hennes yndlings film mens man sitter sammenkrøket sammen i sofaen med tente lys.. Eller kjøpe med sjokoladen som du VET han/hun elsker på vei hjem fra jobb.. Uansett hva som helst.. Bare så man viser at man setter pris på hverandre.. En blomst med et lite kort der det absolutt ikke trenger å stå mer enn "i love you" på.. Eller bare et kort for den sakens skyld.. Det er så mange småting som man kan gjøre uten at det behøver å koste noe heller.. Det er jo slike ting som man SKAL gjøre mot og med hverandre.. Gjør man ingenting så dør jo forholdt.... Eller har jeg feil? Kanskje ikke dør, men er hvertfall ikke så spennende lenger.

  Bare en lapp før man fyker av gårde på jobb? 

Ingen forhold er perfekte. Jeg kan ikke snakke for alle, men et forhold kan bli litt som en selvfølge etterhvert... Og man glemmer de små tingene som man kanskje ser som de så ikke viktige, men som egentlig er så utrooooolig viktige og som kan hjelpe hverandre til å få det bedre sammen.

I mitt og Serhats forhold så vil jeg ikke si vi har det dårlig... Vi sier flere ganger i løpet av dagen at vi elsker hverandre og klemmer og kysser på hverandre... Og når jeg tenker meg om så sier vi også fortsatt fine ting til hverandre nesten hver dag etter 4 år sammen.. Og det er viktig, kjempe viktig! Det behøver jo ikke være helt tiden, men HVERTFALL innimellom. Og vi prater fortsatt sammen når vi legger oss, og det hender aldri at vi sovner uten å si " i love you" og godnatt kyss. Man vet faktisk aldri hva som kan skje i løpet av natten ? Man vet aldri hvor lenge man har hverandre.. Det beste som finnes er å bli holdt rundt, holde rundt eller ha en hånd å holde i når man sovner.. Men mindre hyggelig å legge seg etter en fight uten å ha sagt unnskyld.. Det føles elendig.. Heldigvis hender ikke det ofte, takk og lov! Men jeg skal love dere vi kan krangle så huset rister og tårer flyter rundt og ting blir kastet veggimellom.. Alle gjør vel det? Heeeelt naturlig! 

Men søte meldinger hender ikke hver dag.. Men nå er jo jeg i Norge og han i Tyrkia, klart man hele tiden sier jeg savner deg, og elsker deg og bla bla bla hver gang man snakker sammen så det blir kanskje litt annerledes. Men det er ikke 10 eller 5 hjerter i slutten av hver melding.. 

Noe som vi kanskje kunnet trengt, er å snakke mer sammen, om ting som vi er lei oss for eller som vi synes er vanskelig, men når både han og jeg synes det er vanskelig å snakke om følelser på det settet, så føles det hvertfall ekstra viktig de gangene vi snakker om det.. Jeg vet ikke.. Man snakker jo liksom ikke om så mange triste ting til vanlig, men heller om de fine tingene eller det man er uenig i eller om jobb og andre vanlige ting.. Vet ikke hvordan dere har det med det? 

Noe som jeg elsker med vårt forhold det er at vi kan være sammen med alle! Jeg mener, Serhat kan være med mine venniner, og jeg kan være med hans kompiser uten at det blir feil.. Det er deilig! Om Serhat skal på kino med sin kompis så spør han om jeg skal være med. Skal jeg til Fanny så får han gjerne være med. Skal vi ut på byen så selvfølgelig kan vi dra sammen. Da føler man liksom at man er godtatt på en måte, om dere forstår.. 

Men jeg så en forskning for en god stund tilbake som jeg fortalte Serhat en gang i vinter da vi var ute på scootertur i Taurus fjellene i Kargicak.. Det var nemlig så her:

1: Et par som ikke krangler, lærer aldri å kjenner hverandre helt, de vet ikke de gode og dårlige sidene ved sin partner, og de vet aldri hvor grensene går og når man tråkker over.

2: Et par som krangler HELE tiden, fra de minste småting til verdensproblemer. Bare om at man legger gaffelen og kniven på feil side av tallerken kan bli et problem. Dette paret kommer til å ende i total fiasko. Man må gi hverandre litt albuerom, ikke alt trenger å være perfekt. Mennesket er ikke perfekt, man gjør feil og feil går an å ryddes opp i. Så et par som krangler hele tiden, vet altfor mye om hverandre til og med ting man ikke behøver å vite.. 

3: Men et par som krangler noen ganger, og nærmest hopper på hverandre av sinnet, er et sunt horhold. Det kan være store krangler, men ikke ofte.. Dette paret kjenner hverandre på godt og vondt. De vet hvor grensene går og vet hva man skal si og hva man ikke skal si. De kan krangle så busta fyker, men det ordner seg alltid. Kanskje etter 5 minutter, kanskje etter 2 timer, en dag eller fler.. Men de kan ikke leve uten hverandre. 

Jeg er glad for Serhats svar... we are the last one!   Men noen ganger vet jeg at han bare vil halshugge meg. Og JA jeg føler det på samme måte. 

Måtte vi alle leve lykkelige i alle dager til dødens skiller oss ad!  haha.. Good luck couples, jeg skal ta opp litt småting med Serhat neste gang jeg ser han.. Nå skal romantikken blomstre!!!!! eller...... ?

No energy...

Det er ikke særlig deilig å våkne opp at du nesten ikke får puste.. Sånn startet min dag.. Med mandler så store som appelsiner.. Og da snakker jeg om de mandlene i halsen.. Litt småsyk, og absolutt ingen energi.. Ikke nok med det, så har jeg vokse smerter i det ene beinet... Og jeg som hadde planlagt at jeg ikke skulle bli høyere nå.. Hvertfall ikke bare i ett ben! Fra før av kan jeg ikke bruke høye heler for da blir jeg litt høyere enn Serhat.. Nei nei nei, kroppen, ikke voks mer nå....! Verken i høyden eller bredden!!! 

Altså ikke det at det er det viktigste, alder og høyde.. Meeeen.. At Serhat skal stå på tå og jeg bøye meg ned når vi skal ta bryllupsbilder... Nei herlighet, nå er jeg streng! Men Gud hør min bønn, jeg vil ikke vokse mer ! 

Men nå kom kjære søte mamma hjem etter jobb og apotek tur, men masse halspastiller, pinex, fotkrem og en syke-gave...Nail wrap stickers i rosa med diamanter.. Åh så søt hun er :) 

Hold dere inne med skjerf rundt halsen, snø og regn er ikke en god kombinasjon ! 

Blogghelvette..

Jeg forstår jo INGENTING av data og layouter og bilder og gud hjelpe meg alt det der.. Tror ikke det er mulig å bli dårligere enn meg på data.. Rett og slett ikke skapt for sånne avangserte(?) greier.. Så nå har jeg ødelagt bloggen og det barnslige utseende den hadde til noe helt merkelig.. Noen som kan lære meg dette eller hva? Til og med en 80åring som har gått på data og internettskurs hadde klart dette bedre enn meg, det er jeg sikker på... Det får gå enn så lenge.. Får vente til i morgen når øyenene ikke henger ned på kinnene og munnen gisper etter luft og hodet og kroppen lengter etter puta og dyna..

God natt alle sammen, og dere som ser på Super Bowl, kos dere a, blir nok en god og lang natt :)

"Man kan ikke bare leve på luft og kjærlighet"......

Mammaen til en god vennine av meg sa det en gang... Det er så veldig veldig sant! Men med det mente hun vel heller lettere sagt røyk og gutter vi møtte på Strømstadferja da vi var yngre... Hehe. Men uansett, sant nok det hun sa.. Nå sitter jeg her i en blå sofa i stua i min mammas leilighet.. Og det jeg gjør nå er å leve på luft og kjærlighet, det hun ba oss pent om å ikke gjøre.. Vel, ikke røyk denne gangen og ikke Strømstad ferjas utlendinger som sikkert skulle kjøpe for langt over kvota, men som så kvinnelig jeg er, en snus under leppa og savnet etter Serhat!

Endelig har Serhat fått lov til å sette sine ben utenfor Tyrkias grenser med turistvisum til Norge. Han kom rett før jul og fikk oppleve den norske jula med gaver, julemiddag, julesanger, julekaker og familie.. MASSE familie! Han har bestemt seg for å komme tilbake neste jul også, for han har aldri fått så mange gaver i sitt liv. Og om det er noen som lurer så NEI, han spiste ikke ribbe! Mens jeg spiste surkål, en halv medisterkake og en potet (nei jeg er ikke spesiellt glad i julemat) og skuet bort på min høyre side, satt Serhat der og spiste det beste han vet... Kylling og ris...  Jeg har spurt i 15 år om å skifte ut julematen, uten god respons på det. "Berit(min mamma), i dont think i like your christmasfood, and i dont eat pig.." "Oh but Serhat what do you want to eat?" ... Neste år skal jeg prøvde det samme... Og det med julesanger.........Vi har sluttet med det for sånn ca 10 år siden, men I ÅR, JA DA skulle vi synge julesanger, alle familiemedlemmene på 15 pers som var samlet stemte i for full hals, julesang på julesang... Og det hele toppet seg med Onkel Tom`s "sardiner svømmer i middelhavet aboskiiboo aboskiboo", ikke bare på norsk for han synger den på alle språk. Serhat må trodd min familie var gal.. Og det viste seg også å være sant. Men han elsket dem  :)

Det er jo så at i lille Tønsberg så er det ikke mye å finne på om vinteren, det er kaldt, ingen folk å se og dyrt for to personer uten intekt! TAKK MAMMA, for at du har passet på oss... Så Serhat ble i nesten 6 uker før han dro hjem på torsdag.. Det har vært så utrolig fint å ha han her så han kunne se hvordan jeg bor i Norge, møte min familie og norsk kultur og natur. Jeg er SÅ heldig som har fått hatt han her på besøk.. Vi har nok gått mer på beina enn Serhat har gjort på flere år og han kan trykt og godt si på norsk " UT PÅ TUR, ALDRI SUR" ! 

 

Drunken Jenga har blitt spilt i Drammen by med beste venner!

Iiiiiiiskald fisketur på Hella..

Tur til Gøteborg for å besøke Ali og søte Stephanie♥

Turken har prøvd snowboard for første gang.. 

Har sett Tønsbergs store stolthet... En falleferdig "Kysten"....

Besøkt og fått litt kunnskap om slottsfjellet..

Selvfølgelig sittet i selveste Julenissens stol!

Besøkt Verdens Ende

Var litt lei seg for å dra hjem...

Det eneste han fikk oppleve av Oslo var flyplassen..

Hade bra Elskeling ♥

Jepp... Det var en måned med mye glede og latter ! Nå er han tilbake i varmere strøk og jeg hadde håpet på det samme om en liten stund.. Men det ser svært dårlig ut uten jobb for sommeren.. Håper på noe positivt svar fra noen selskaper snart så jeg kan dra ut på tur med søte gode turister igjen ! Vi får se hva tiden bringer, for man kan jo tross alt ikke bare leve på luft og kjærlighet :) 

Om det er noen som vet om en jobb i Alanya, og har lyst å fortelle meg om det så send en melding, jeg blir sjeleglad for det skal dere vite !! 

Norge v.s Tyrkia

Så er jeg hjemme etter nesten 9 måneder i Tyrkia. men ikke lenge hjemme. til lørdag drar jeg allerede ned igjen og denne gangen for å ta med meg Serhat til Ankara for å søke visum til Norge. krysser alle ben i kroppen for at det skal gå riktig vei, og at vi ikke behøver å vente i så lang tid på svar.. (noe som jeg tror ikke oppfyller mine ønsker, men lov å håpe!)

Det er uansett merkelig å komme hjem igjen til en stille by som Tønsberg etter Alanyas livlige gater. Har ennå ikke sett noen kjente eller sagt "hei" til noen på gata, og det er bare helt uvant. I Alanya ser man kjente hele tiden og sier "hei" til alle selvom man ikke kjenner hverandre. Store forskjeller. Det er faktisk nesten som en helt annen verden. Noe av de aller største forskjellene som jeg merker er at hjemme så er det alltid et tidspress, man skal rekke alt til visse tidspunkter og man skal være der og der til bestemte tider. Sånn er det absolutt ikke i Tyrkia. Der tar man seg god tid til alt, og jeg tror nok det må være noen av de mest avslappende folkene i verden.. Kanskje derfor man også kaller det "turkish time" ?! Sier man at man møtes om en time, så skjer det aldri.. Men det er jo også noe man blir vant med. Det blir liksom som en slags livsstil på en måte.  Ingen stress i det hele tatt. I Norge skal liksom alt fikses på en dag.. Alt på en gang. I Tyrkia så fikses en ting om gang.. God tid. Kommer man inn på et kontor for å få en underskrift på noe, søke om noe, inn på politistasjonen eller hva som helst, så er det som jeg sa til mamma idag, det er ikke vits å spørre om din tur, den kommer.. Og man må bare vente.. Og vente.. Og vente.. I flere timer kan man vente bare på å få svar på et enkelt spørsmål.. Man blir bydd på te og snakker med totalt random folk.. Skulle det noen gang skjedd i gode gamle Norge så tror jeg at jeg hadde falt av stolen. Folk her hjemme.. Eller her hjemme hva er det jeg sier? Hva er egentlig hjemme jeg vet ikke.. Men i Norge så føler jeg liksom ikke at folk bryr seg så mye om hverandre som i turkland. Klart man bryr seg om familie og alt det der, det er jo en selvfølge og noe man bare gjør av ren kjærlighet. Men jeg tenker mer sånn på folk man ikke kjenner så godt. Folk man møter på gaten. Folk som man kjenner men ikke helt hvem er. Lokalbefolkningen som klemmer og kysser på deg bare fordi du har sagt hei et par ganger og gått forbi.. De er så åpne og fulle av kjærlighet.
Som for eksempel på en av turene vi har hatt til en Landsby i sommer, som jeg hadde hver eneste gang sist sommer, besøker vi en familie i deres hus og drikker te og de viser gladelig frem det lille huset sitt med den eldste kokeplata jeg har sett, det skjeve gamle kjøkkenet som man blir redd for at alle tallerkner skal falle ned fra alle hyllene i, dyrene som er plassert i første etasje for å skape varme opp i huset da det blir kalt i fjellene på vinteren. Det eneste soverommet de har til en familie på 6 og oppbevaringsrommet der de har alle brukt og grønnsaker som de dyrker selv og lever av. Når jeg kom til denne familien første gang i sommer, stod familien der på trappa når jeg kom og omfavna meg med klemmer, kyss og en mengde tårer og ønsket meg velkommen tilbake. Den tilbakestående sønnen de har var sjeleglad og hoppet opp og ned og visste ikke helt om han skulle klemme meg eller kaste meg i taket. For en glede, det gjorde hele min dag det er helt sikkert! Og de hadde en million spørsmål om Norge, om hvordan jeg hadde det og hvordan det gikk med min familie. Det gjør ikke noe om jeg ikke kan alle ord på tyrkisk, for de forstår uansett.. kroppspråk og tårer sier mer enn ord. Jeg vet ikke helt om jeg skal si jeg er glad i dem eller hva, men det er DE som gjør hele landsbyturen verdt noe og det er DE jeg gleder meg til å dra til hver gang på turen. Det sier bare litt om åpenheten, hvordan de slipper mennesker inn på deres liv, viser stolt frem det lille de har og all kjærligheten til mennesker som de bærer inni seg. Norge har svært mye å lære der. Kanskje vi nordmenn er kommet lengre i alt metrealistisk, klær, elektroniske ting og tang osv.  Men det er jo egentlig ikke det som betyr noe er det vel ?

Når jeg er i Tyrkia så er det ikke så viktig alt ting, har man ikke mer penger enn til et brød og litt egg den ene dagen, så er det faktisk helt greit. Man behøver ikke 10 forskjellige pålegg, jeg behøver ikke en ipad eller den nyeste telefonen. Jeg har en gammel samsung som fungerer på det tredje året nå, og det er faktisk helt greit. Sminke? Nei det behøver jeg heller ikke hver dag når jeg går ut. I Norge skulle jeg aldri gå ut uten sminke.. never..
Jeg mener ikke det at Norge er dårlig når jeg skriver dette, Norge er bra på mange andre måter, men det som virkelig betyr noe når det kommer til en ende det er jo det å bry seg om hverandre uansett hvem du er, hvordan du ser ut eller hvor du er fra..  Jeg føler meg kanskje bare mer hjemme i Tyrkia.. På en måte. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde hele min familie der, men det har jeg bare ikke og det kommer jeg aldri heller til å ha. Men det er jo lov å drømme seg bort en gang i blandt til den verden der alt er perfekt♥


Men jeg håper på å ta med meg et lite stykke Tyrkia hjem til Tønsberg/Nøtterøy, Nemlig verdens beste Serhat, da er jeg nesten i en perfekt verden! Om alt går som det skal, Inshallah! ♥

Litt tanker fra en sliten sjel her på sofakanten sent om kvelden :)

♥Man kan ikke alltid gjøre stort, men lite med stor kjærlighet♥