Dag 10

Dette savner jeg:

Det er bare en ting jeg savner i livet mitt nå. og det er pappaen min. jeg har aldri savnet noe så mye noen gang. og jeg skulle gjerne hatt han her hver eneste dag. det gikk opp for meg for noen dager siden da jeg xen min ringte meg på natta da jeg skulle legge meg. da han la på begynte jeg å tenke. for 2 år siden var det jeg som var hos han da han fikk beskjeden om at pappaen hans døde av kreft. 14 januar 2009. jeg forsøkte så godt jeg kunne å trøste han og det var helt forferdelig. hele hans familie var i hjembyen så han hadde ingen der.. jeg husker jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. hva skal man egentlig gjøre? da jeg kom på hotellrommet mitt den morgenen og han dro hjem til familien, begynte jeg å hylgråte. men jeg kjente jo ikke en gang pappaen hans og ikke kunne jeg forstå hvordan han følte det heller. men nå vet jeg det. og jeg vet han hadde det helt jævelig.

men den her kvelden gikk det faktisk opp for meg at pappa aldri kommer tilbake. han er død. jeg kommer aldri til å se han igjen. og det gjør vondt! jeg er så vant til å ringe han om det er noe, spørre han og han hjelper meg med alt. det var rart at det var Jens Petter som hentet meg på Rygge da jeg kom fra Tyrkia 7 januar. pappa har alltid hentet meg. han gjorde alt for meg, og jeg er så lei meg for at jeg aldri har fått takket han ordentlig for det. hvorfor pappa? hvorfor nå`? alt for tidlig! på søndag har pappa bursdag også, 50 år skulle han ha blitt.. det er jo ingen alder! :(
pappa er det eneste savnet jeg har, og jeg skulle så gjerne ha gjort alt for å få han tilbake, men det går ikke an... Savner deg å inderlig mye pappa! <3