Etter tur går mine gjester av på sine hoteller og klemmer, håndtrykk og klapp på skuldern får jeg av de alle, og en søt eldre dansk mann stikker en 20liras seddel inn i hånden min som jeg nekter å ta i mot, men mannen protesterer og sier; "bare fordi du er så søt og dyktig, ta den du min venn"... okej da.. så tar jeg den.. Jeg kjenner at jeg begynner å få det litt dårlig og da de siste gjestene har gått av i Oba så kjenner jeg virkelig at nå skal jeg bare hjem.. kvalmen løper opp i halsen på meg som en galloperende hest og jeg tenker bare "HOLD DET FOR H*#VE$$E INNE"... stopper foran guideleilighetene, men DOH!!!! det er allerede for sent, skaden er skjedd.. Tine har spydd utover hele seg selv og utover bussen til stakkars Ismail.. jaja... det var de 20 liraene.. Ismail fikk dem til å vaske sin buss... Og nei, jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg gikk forbi Kalle`s Place (restaurant) og inn til meg selv, full av spy.. Yeay! Love my life! :) Men så idag ligger jeg her i min seng, løper frem og tilbake til toalettet hele tiden og føler meg egentlig ganske crappy...
Men litt bilder fra i går ...
Den beste familien på 3, der i midten :) |
Min kjære Esra, vår lokalguide som jeg har vært så heldig å få dra på tur med i 3 år nå :) |
Dim Cay, deiligste og fineste stedet i Alanya :) Og sist men ikke minst, min stakkars lille bussjåfør Ismail som fikk litt av en jobb etter denne fine dagen : |
Han hadde ikke dette smilet da jeg gikk av bussen, stakkars... |
Over & Out