i dag var det første gang jeg så gravstøtten som Jens Petter, mor og far jeg valgte ut. og den var så fin, den passet pappa perfekt. " Minnes i kjærlighet ". når jeg stod der med mamma og lillebror fikk jeg klump i halsen og tårene begynte å trille, selvom jeg hadde lovet meg selv å ikke gråte, som hele natten i forveien. men de bare kom... det er bare så vanskelig å forstå at pappa er senket ned der under jorden, at han bare ikke kan komme tilbake. for meg er det fortsatt så uvirkelig. og jeg ser så klart for meg annsiktet hans med de snille brune øynene og smilet som bare ler mot meg med håret litt slengene her og der. jeg er så stolt av pappaen min, så utrolig stolt! kunne ikke hatt noen bedre en deg!
åh som jeg skulle likt å hørt en av de morsomme kommentarene dine nå eller den halv-råe latteren din. det skulle behøves nå.
så snart er det en ny jul. en vond tid. en ganske ensom tid selvom den ikke er det. men det er liksom noe som kommer til å mangle. men vi skal være hos oss på julaften med familien så det kommer til å bli så hyggelig. og kanskje.. bare kanskje kommer beste Serhat også for å feire sammen med oss om han får visum for en 10dagers tid. vi krysser fingrene, men sjansen er jo ikke den største. Insallah! så i morgen skal jeg til politiet for å skrive under på papirer og greier for at han kan komme, vet det er sent men planene ble sent laget.. så sånn er det.
mye som skal ordnes i morgen, som sagt politiet, ringe forsikringsselskap og kjøpe ny latop. ja for dere forstår, en eller annen idiot stjal laptop`en min på toget fra Gardermoen til Tønsberg da jeg kom hjem fra Istanbul. og jeg som hadde vært så snill med alle jeg møtte på min vei den dagen. viste et gammelt tyrkisk ektepar til gaten på flyplassen i Istanbul, bar en SYKT tung koffert opp for en tyrkisk dame på flyet osm hadde altfor mye å bære på, spurte hun som satt ved siden av meg om hun ville ha en pute på flyet, ga bort en tyggis til han som satt ovenfor meg på flyet, hjalp en av med kofferten på bagesjebåndet, og sist men ikke minst ga masse info til en utlending om hvor mye billettene med toget kostet og hvor han kunne kjøpe de. han hadde nemmelig kommet fra Paris og skulle levere et ID-kort til en venn av han som vennen hadde glemt å ta med seg, og han viste alle pengene han hadde i lomma og det var i tjuekroning og noen andre småmynter så han var litt stressa for om de hadde mange kontroller på toget osv.. herregud og mye han prata. han gikk i vei og kom tilbake med en gjennomsiktig pose med masse klær og stelte seg ved min side igjen og bladde opp 300 kroner som han plutselig hadde funnet ut at han hadde... merkelig? ja! og jaggu så skulle han også sitte rett bak meg på toget.. mistenkelig spør du meg.. så hvor ble laptop`en av? hmmm... ska jo ikke skylde på noen, men meget mistenkelig ung fyr det der..
ja så nej, da får jeg ta med meg en krøpling av en bror jeg har nå å kjøpe en ny lap top i morgen, man blir jo satt helt utenfor den sosiale verden uten internett ;) krøpling... det var ikke stygt ment, men han kom hjem forrige natten med brukket arm og forslått hode.. noen hadde dyttet han da han stod i kø for å komme inn på et utested på brygga og dermed falt han og slo hodet og kunne ikke huske noenting.. stakkers Jens, han er så uheldig.. :( han ser faktisk ganske så stakkarslig ut med den armen i bindle. eller fatle heter det vel? anyway. shit happens, og de skjer stadigvekk familien Helleberg..
nå skal jeg si nattiti og hoppe i byssanlullan. trøtt som en strømpe og må nokså tidelig opp i morgen for å rekke alt jeg skal før stengetid.. vel, godnatt vi hörs!
Love
No comments:
Post a Comment
Kommentarer ♥